Les hele erfaringsrapporten her - KoRus Bergen

2.2 Professor Helge Waal, Universitetet i Oslo, SERAF
Helge Waal ga i sitt innlegg en oversikt over status i forhold til foreldete kontroverser. Han
poengterte at ADHD er en selvstendig lidelse med grunnlag i genetisk sårbarhet, ulike
biologiske og psykologiske lidelser. Når det gjelder risikofaktorer for utvikling av ruslidelser,
er det først og fremst CD (conduct disorder) som er en sterk risikofaktor, selv om ADHD i seg
selv kan være en risikofaktor. En høy andel av personer med ADHD har betydelige vansker i
voksne alder. Ikke alle er preget av hyperaktivitet. Han poengterte også:
o
o
o
o
o
At ADHD pasienter ikke har spesiell tilbøyelighet til å ruse seg på stimulantia.
At behandling med stimulantia ikke øker sjansen for utvikling av ruslidelser,
men heller reduserer risikoen
At medikamentell behandling ikke løser alle problemer i seg selv, spesielt ikke
de som er sekundære til tilpasnings- og utviklingsforstyrrelser.
At effekten ikke er avgjørende i langtidsperspektiv.
At ADHD ikke forsvinner med puberteten
Helge Waal refererte til en studie som viste at prevalens av ADHD hos barn er mellom 3-6 %
(Donheide 2000). Hos voksne er prevalens av ADHD 4.4 % (NCSR 2006).
Fengselsundersøkelser viser til prevalens av ADHD på mellom 50–70 %.
Ved samtidig ruslidelse og ADHD viser undersøkelser en prevalens mellom 17 og 24 %.
Waal viste til ulike diagnostiske verktøy for utredning av ADHD ved samtidig ruslidelse,
blant annet screeningverktøy som WURS (Wender Utah Rating Scale) og ASRS (ADHD Self
Report Scale), og CAARS-S (Connors Adult ADHD Rating Scale self-report). En studie
(Luty et al 2009) anbefaler CAARS-S for ruspopulasjonen. Waal trakk også frem
problemstillingen rundt hvorvidt det foreligger opplysninger om barndom. Når det gjelder
utredning og retningslinjer viste han blant annet til rundskriv IK- 8/98 og veileder i
diagnostikk og behandling av ADHD (Sosial - og Helsedirektoratet 2005)
Waal la frem noen konklusjoner. Disse var følgende: Ved samsykelighet rus- ADHD skal det
vurderes medikamentell behandling. Effekten er sikrest ved moderat rusproblematikk og
betydelige ADHD symptomer. Det er betydelig potensial ved samtidig behandling av rus og
ADHD, spesielt knyttet til stimulantia avhengighet. Effekten kan imidlertid være forbigående
14