"Effektivt sluttbrukermarked for kraft" (pdf.) - NVE

kunne sette sammen sitt grunnlag for fakturering til hver kunde. Tilsvarende har
nettselskapene rett til «sine» data fra samme kilde. I tillegg kommer forespørsler om
data fra den enkelte måler, for eksempel om forbruk fra en sluttkunde.
En forutsetning som er lagt til grunn, er at data ikke skal «vaskes» sentralt – hvert
nettselskap er ansvarlig for kvaliteten på innlevert data med de forskjellige statusflagg
som beskrevet over.
Tilsvarende vil det med jevne mellomrom være et stort påtrykk for å lese eller hente ut
data for prognostisering, osv.
En sentralisert tjeneste vil bestå av fire funksjonelle deler:
1. Sentralt rammeverk for entydig definisjoner av alle grenseflater og
overføringsmekanismer
2. Sentral database: Dette er antatt å være en standard relasjonsdatabase, med
transaksjonsprinsipper bygget på ACID (Atomicity, Consistency, Isolation,
Durability), eventuelt med prinsipper for CRUD (Create, Read, Update and
Delete) for håndteringen sett fra bruker- / prosess-siden og et system for DBMS
3. Sentrale basisfunksjoner: Alle basisfunksjoner er implementert sentralt
4. Sentrale tilleggsfunksjoner kan utvikles over tid. Kapasitetsanalysen omfatter
kun sentrale funksjoner knyttet til oppdatering og formidling av måleverdier,
formidling av fakturagrunnlag for nettfaktura samt leverandørskifte.
Sikkerhetsanalysen omfatter i tillegg autorisasjon og tilgang til data og formidling av
informasjon til målepunkt. En sentral løsning kan tilby adgangskontroll for å hente ut
data på vegne av ulike sluttbrukere (samme sikkerhetsnivå f.eks. min-ID, bank-ID, e.l.)
og webservices. GUI kan ligge hos kraftleverandøren.
Figur 4 gir et bilde på funksjoner som kan implementeres. Fellestjenestene ringet inn i
rødt er tjenester som (med fordel) bør legges til sentral løsning initielt.
9.3 Metodikk og generelle forutsetninger
De følgende to kapitler omhandler kapasitetsberegninger og sikkerhets- og
sårbarhetsanalyser. Kapasitetsanalysen er gjort i tre trinn:
1. Det er gjort en analyse av datavolum og prosesser
2. Basert på dette og kunnskap om tilgjengelig teknologi er det gjort forutsetninger
om utforming av teknisk infrastruktur
3. Deretter er det foretatt beregninger som viser nødvendig behandlingstid for de
kritiske prosesser som medfører høy belastning på løsningene
Vi presenterer en samlet oppsummering av resultatene fra den trinnvise analysen med
fokus på hva som vil være nødvendig behandlingstid for de kritiske oppgavene.
Sikkerhets og sårbarhetsanalysen er todelt:
a) Analyse av sikkerhet og sårbarhet i de ulike ledd i den tekniske infrastrukturen
b) Analyse av trusselbildet i forhold til informasjonsmodellen og ulike kategorier
av informasjon som lagres og utveksles i den totale løsningen
Vi har benyttet en modell for teknisk infrastrukturen som vist i figuren under:
105