Juristkontakt 1 - 2012

Svart på hvitt – de historiske dokumenteneI et samarbeid med Riksarkivet og Statsarkivene presenterer Juristkontakt teksteneog dokumentene som skapte juridisk historieKongens neiReferatet fra resolusjonen i ekstraordinærtstatsråd i Trysil 10. april 1940hvor Haakon 7. nektet å etterkommedet tyske kravet om å utnevne «majorQuisling» til statsminister, og regjeringenbekrefter dette valget. Nektelsenom å etterkomme tyske krav er sidenblitt kjent som «Kongens nei».Resolusjonen ble senere lagt fremsom dokument 1 i landssviksakenmot Quisling, derfra stammer denrøde skriften på dokumentet.Begrepet «Kongens nei» festet seg iettertid og tilskrives også en tale KongHaakons holdt fra London 8. juli 1940der han avslo anmodningen om å abdisere.Anmodningen kom fra de medlemmerav Stortingets presidentskap somvar igjen i Norge, og Kongen avslo medden begrunnelse at anmodningen var etresultat av tysk maktbruk og at hansregjering hadde fått Stortingets enstemmigetillit ved Elverumsfullmakten.Kongens nei ble gitt under de hektisketre dagene etter angrepet påNorge 9. april, da kongefamilien,regjeringen og Stortinget var på fluktfra tyske styrker. Kongen kalte inn tilstatsråd etter å ha fått overbrakt detyske kravene, og sa:«Jeg kan ikke gå med på de tyskekravene. Det ville stride mot alt detsom jeg har oppfattet som min pliktsom Norges konge siden jeg kom tillandet for snart 35 år siden. Jeg harlagt an på å skape en tradisjon i detnye norske kongedømme, en tradisjoni samsvar med norsk ånd og norsk politisktenkemåte. Jeg har villet skape etkonstitusjonelt kongedømme i lojalitetmot det folk, hvis kall jeg mottok i1905. Jeg kan ikke bryte den linjen.”Dermed ble resolusjonen pådokumentet vedtatt.Stortinget holdt et stortingsmøtepå Hamar 9. april på dagen og et sistepå Elverum samme kveld. Den 10.april møtte Kongen og utenriksministerKoht den tyske sendemann Bräuerpå folkehøyskolen i Elverum.– Min farfar reiste aldri uten sjåfør,så jeg husker jeg siden stusset over åse at han satt alene bak rattet på bilentil møtet i Elverum. Jeg tror ikke hanregnet med å komme levende tilbakefra møtet, sa kong Harald i et intervjumed New York Times i fjor. KongHarald var tre år under flukten.Før Elverum-møtet hadde tyskernekun krevd norsk kapitulasjon og fullfrihet til å okkupere Norge uten ågripe inn i landets styre og stell. Påmøtet krevde tyskerne at regjeringenNygaardsvold måtte gå av, og at Kongenmåtte utnevne en ny regjeringmed Quisling som statsminister. Kongenhevdet at han som konstitusjonellmonark ikke kunne ha en regjeringsom manglet alminnelig tillit, menville først gi et endelig svar etter at hanhadde fremlagt saken for regjeringen.Kongen sa at han heller ville abdisereenn å utnevne en regjering Quisling.Da trusselen ble alminneligkjent, var den med å tegne bildet avden trossige konge.Kilde: Store Norske Leksikon,Riksarkivet & StatsarkiveneRiksarkivreferanse: Statsrådsekretariatet, resolusjonsprotokoll 1940-42.Juristkontakt 1 • 2012 25