Juristkontakt 1 - 2012

nesker. Noen har så tynne og fine linjerpå fingertuppene at de ikke kanleses av teknologien. Tørr hud og kjemikalierkan også ødelegge for fingeravtrykket.Ansiktstrekk og stemmerforandrer seg som kjent med årene, oger således lite robuste kriterier.Ideelt sett skal de biometriskemålene som brukes være robuste, haen egenart som er ulik fra individ tilindivid, være tilgjengelige og akseptableå bruke. I følge forskeren er detfortsatt en utfordring å finne mål somtil fredsstiller alle disse kriteriene.Biometri og helseinformasjonEn annen risikofaktor ved bruk av biometrier den iboende tette koblingenmellom biometriske data og data somkan si noe om folks helse. Risikoen forat man kan fremskaffe og misbrukeinformasjon om individers helse ut ifrainnsamlede biometriske data bør ikkeundervurderes, sier forskeren.Bedre egnet som supplementKonklusjonen hennes er at biometriskteknologi i større grad er egnet til åvære et supplement til tradisjonellegodkjenningsmetoder enn som etverktøy som alene skal øke sikkerheten.Den sikreste metoden vil være åkombinere mer tradisjonelle identifiseringsmetodermed bruk av biometri.Farlig deling av dataLiu er særlig bekymret for kobling ogsporing av biometrisk informasjongjennom deling av data og systemerinnad i offentlig sektor, mellomoffentlig og privat sektor og mellomaktører i privat sektor. Dette representereren stor trussel mot folks personvern,forteller forskeren.– Biometriske data er unike nøkkeldataom hvert individ, og deling oglinking av biometrisk informasjon børderfor strengt begrenses!Regulering nødvendig i forkant!Utviklingen av biometrisk teknologi ogdens samspill med juridiske og politiskeendringer viser at det er behovfor oppgradering av lovverket nasjonaltog internasjonalt. Det gjeldendelovverket i Europa, USA og Australia idag er langt fra tilstrekkelig til å håndtereproblemer som oppstår rundt øktbruk av biometrisk teknologi.– Vi står fortsatt i startgropa foranen omfattende innføring av biometriskteknologi i det offentlige og det privatenæringsliv. Det er avgjørende at lovgivningenskjer i forkant av denneutviklingen for at vi skal klare å ivaretapersonvernet, understreker Lju.Universitetet i OsloVibeke Blaker StrandKirken kan ikke lengerforskjellsbehandle kvinnerAll forskjellsbehandling pågrunn av kjønn i statskirkener ulovlig, viser ny juridiskforskning.Av Jorunn Kanestrøm (UiO)Skal du i kirken på søndag? Sjansen erda stor for at det er en mannlig prestsom står foran alteret. Selv om det vedpresteutdanningene i Norge nå er etflertall av kvinner, er kvinnelige presterlikevel i mindretall, femti år etter atNorge fikk sin første kvinnelige prest.Men den norske kirke har ikkelenger anledning til å forskjellsbehandlekvinner.Diskrimineringsvernet gjelderEn bred gjennomgang av rettskildematerialeherunder internasjonalemenneskerettskonvensjoner gjennomførtav Vibeke Blaker Strandviser at diskrimineringsvernet i daggjelder fullt ut i Den norske kirke.Det vil si at dersom biskoper i dagikke tilsetter kvinner i prestestillingerfordi de er kvinner, bryter de loven.– Gjennomgangen av eksisterenderettskildemateriale gir etter min oppfatninget tilstrekkelig grunnlag for åJuristkontakt 1 • 2012 37