Juristkontakt 1 - 2012

Larsen trådte inn for jurist og nåværendejustisminister Grete Faremo iden siste fasen, etter Faremos utnevningtil statsråd.– Vi håper at Stortinget vil vedtaendringene 17. mai 2014, sa IngeLønning da han la frem rapporten.Det vil det bli politisk kamp om.Mens Høyre, Krf og Venstre har uttaltseg positivt om forslagene, har Arbeiderpartiet,SV og Fremskrittspartietuttrykt skepsis.Aps Martin Kolberg kritiserer forslagetfor å innebære for mye rettsliggjøring;det flytter makt fra folkevalgtetil domstolene.– Ved siden av diskusjonen omenkelte forslag, blir det diskusjon omforslagene vil føre til en for sterkrettsliggjøring, sier Kolberg til Klassekampen.Det innebærer at norske domstolervil kunne avvise lover Stortingetvedtar. Kolberg får støtte av partietsparlamentariske leder Helga Pedersen,som til Aftenposten advarer moten «utvikling hvor domstolen overtarmakt og myndighet som i dag tilleggesStortinget».– Vi ønsker ikke at den politiskedebatten skal flyttes fra Stortinget tilAdvokatforeningen. Jeg vil advaremot at for mye makt flyttes fra stortingssalentil rettssalen, utdyper SVsHallgeir Langeland.Også lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteenpå Stortinget,Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet,er skeptisk - han frykter ikke bareat politisk makt forsvinner til domstoler,men også til utenlandske domstolerhvis utvalgets forslag vedtas.I et intervju med Klassekampensier dekan Hans Petter Graver vedJuridisk fakultet ved Universitetet iOslo at han neppe tror forslaget gårgjennom slik det er fremlagt.– Jeg håper det går igjennom, mendet skal nok mye til. Man vil få endiskusjon om hvorfor man ikke hartatt med alle rettighetene. En diskusjonom rettigheter vil også tydeliggjøreuenigheter mellom de politiskeForslagenepartiene, og du vil få se uenighetermellom dem som mener at undernormale forhold er det Stortingetsom er best egnet til å treffe avgjørelser,og ikke domstolene, sier dekanentil Klassekampen.Han mener utvalget har tatt forlett på rettsliggjøringsproblematikken,også sett fra domstolenes side;– Jeg vil si at en grunnlovsfestinglegger et stort ansvar på domstolene,både i forhold til å respektere utfalletav politiske prosesser i normale tiderog til å holde disse prosessene i sjakk imer utfordrende tider.Utvalget foreslår at følgende rettigheter grunnlovsfestes, hvoravenkelte rettigheter allerede følger av Grunnloven:• Stemmerett, herunder retten til å delta i frie og hemmelige valg• Statens generelle plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene• Personlig integritet, herunder retten til liv, forbud mot dødsstraff,forbud mot tortur m.v., slaveri og tvangsarbeid• Personlig frihet, herunder lovskrav og forholdsmessighet vedfrihetsberøvelse• Retten til rettferdig rettergang• Særlig vern på strafferettens område, herunder lovskrav forstraff, uskyldspresumsjon og forbud mot dobbeltstraff• Forbud mot tilbakevirkende lover• Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering• Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet• Ytringsfrihet og offentlighet• Forenings- og forsamlingsfrihet• Personvern og personopplysningsvern• Retten til å inngå ekteskap og vern om familien• Barns rettigheter• Ekspropriasjonserstatningsvern• Bevegelsesfrihet• Retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturlivet og kunstensog vitenskapens frihet• Urfolksrettigheter• Rett til grunnleggende opplæring• Rett til utkomme fra arbeid eller næring• Rett til sosial trygghet, tilfredsstillende levestandard og helse• Rett til et sunt miljø• Lovgrunnlag for myndighetsinngrep (legalitetsprinsippet)• Domstolenes rett og plikt til å prøve om lover og andrebeslutninger truffet av statens myndigheter strider motGrunnloven (domstolskontroll)• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kanbalanseres mot hverandre eller begrenses (generell begrensningshjemmel)• Generell bestemmelse om når og hvordan rettighetene kanfravikes i krigs- eller krisesituasjoner (derogasjon)Juristkontakt 1 • 2012 31