Juristkontakt 1 - 2012

Meninger | Fag | DebattRyggen tæt foran den ene Kakkelovn,at de ere udsatte for Helbredstab.»Den langvarige striden om egnedelokaliteter endte med at Justisdepartementetgodtok et tilbud fra enkefruBølling om å føre opp en bygning iDronningens gate 18 B til bruk forHøyesterett. Høyesterett flyttet inn ide nye lokalene høsten 1846. Selv omfasilitetene i enkefru Bøllings gård varlangt bedre enn de tidligere, ble hellerikke disse funnet fullt ut tilfredsstillende.De var små, og det ble klagetover dårlig lys og mangel på varme. I1898 ble leiekontrakten sagt oppfordi gården skulle rives.I 1895 besluttet endelig Stortingetå kjøpe tomt i den forlengede Apotekergatentil en bygning til bruk blantannet for Høyesterett. Stortinget gabevilgning til «paabegynnelse av Justisbygning».Det ble besluttet å utlysearkitektkonkurranse og nedsette enjury. Ved fristens utløp i mars 1896var det kommet inn 23 forslag. De trepremiene gikk henholdsvis til H. Sinding-Larsen,H. Jürgensen samt H.Nissen og H. Astrup.Kort etter fristens utløp var detkommet inn et ekstra prosjekt undermottoet «Med Lov skal Land bygges».Det viste seg å være sendt inn av enforholdsvis ung arkitekt, 34 år, HansJakob Sparre.Siden utkastet kom etter fristen,ble det utelukket fra konkurransen,selv om det var det suverent beste.Komiteen kunne ikke premiere det,men da den ikke gikk til innkjøp avnoen av de andre, var det fordi «dengår du fra, at dette udkast lægges tilgrund for udførselen».Sparre betraktet lagmannsrettensom den institusjonen «der paa enmaade staar i den nærmeste rapporttil offentligheden, og som derfor børhave en beliggenhed, der lader denslokaler fremtræde som bygningenshovedmotiv. …»De to andre rettssalene, byrettenssal og Høyesteretts sal, ble lagt til sidefløyene.Sparre foretok også en horisontalfunksjonsdeling av bygningen,Atle Meløsvarende til de tre rettsinstansene. Lagmannsrettenfor Oslo og Akershus –senere Eidsivating, i dag Borgartinglagmannsrett – ble plassert i den midtersteetasjen. Den kollegiale civildomstol– i dag nærmest svarende til byretten– ble plassert i første etasje. NorgesHøyesterett ble lagt til tredje etasje.Bygget stod ferdig i 1903. I periodenfra 1898, da Høyesterett ble sagtopp fra lokalene i Dronningens gate,og frem til 1903, da Justisbygningenstod ferdig, holdt retten til i Palæetsom lå i Fred. Olsens gate.I januar 1903 kunne Høyesterettetter 90 års strev endelig flytte inn itilfredsstillende lokaler i Justisbygningen,der den disponerte rettssal, kontorfor justitiarius og advokatene ogrom for kjæremålsutvalget og justiskontoret.Derimot hadde dommerneikke egne kontorer. Inntil utgangen avannen verdenskrig bodde høyesterettsdommernestort sett på Frogner,Homansbyen, Briskeby, Majorstuenog Uranienborg og var henvist til åutføre atskillig arbeid hjemme. Toganger om dagen gikk rettsbetjenteneen runde mellom dommernes hjemmed dokumenter. Dette ledet til atdet i 1950-årene igjen begynte åkomme klager over rettens lokaler.Alle de tre som var justitiarier i 1950-årene, skrev til Justisdepartementetmed henstilling om egne kontorer fordommerne. Først omkring 1960 fikksamtlige av høyesterettsdommerneegne kontorer. Da hadde de delt kontori mange år.Den nye Justisbygningen viste segetter hvert å bli for liten til å huse treså viktige og ekspanderende rettsinstanser.Allerede i midten av 1930-årene ble det planlagt et nytt bygg iGrubbegaten – Oslo Nye Tinghus. Iårene etter annen verdenskrig økteatter behovet for mer tilfredsstillendelokaler, men først i 1994 kunne lagmannsrettenog byretten flytte inn inye lokaler på C.J. Hambros plass. Detåpnet en mulighet for å bøte på Høyesterettshardt tiltrengte plassbehov.Da det i 1991 ble klart at Høyesterettskulle få disponere hele den gamleJustisbygningen alene, tok den gang justitiariusCarsten Smith kontakt medRiksantikvaren. Som en grunnleggendeforutsetning for det forestående arbeidet,ble det understreket at oppussingog fornyelse måtte skje på bygningensegne premisser. Alle var enige om at entradisjonsbevarende grunnholdningskulle prege det bevarende og antikvariskearbeidet i bygningen. Riksantikvarenrådet til at de tekniske installasjoneneble bevart så langt det lot seggjøre, og at vinduer, dører, møbler ogannet inventar ble pusset opp og bruktpå ny. Videre i premissene ble detangitt at farger, gulvbelegg, belysning oginventar mest mulig skulle føres tilbaketil det opprinnelige og at nyanskaffelserdessuten skulle tilpasses den opprinneligestilen og formtradisjonen.I 1996 stod Justisbygningen ferdigoppusset, og Høyesterett fikk endelig eteget bygg som var en statsmakt verdig.Det som ble Høyesteretts Hus er blittbeskrevet som en av landets mestmonumentale bygninger, fornyet ogforskjønnet i den ånd som den var oppført,og som ved sin enkle verdighet,gjennomtenkte nøkternhet og velmodulerteformspråk er blitt et symbolskuttrykk for den statsmakten det huser.Dette er andre del av en artikkel som gårover tre utgaver av Juristkontakt. Den bleopprinnelig skrevet for en studentavis iTrondheim, hvor den ble publisert i sin helheti 2005.Første del: Etableringen av HøyesterettAnnen del: Høyesterett på flyttefotTredje del: Høyesterett i dag50 Juristkontakt 1 • 2012