Juristkontakt 1 - 2012

slå fast at all forskjellsbehandling avkvinner i statskirken i dag er ulovlig.Staten har klare forpliktelser knyttettil å ivareta kvinner i arbeidslivet, ognår staten selv er arbeidsgiver er detikke rom for at den kan tillate forskjellsbehandlingav kvinner i egenvirksomhet. Nærheten mellom statenog Den norske kirke gjør at det er forskjellpå statskirken og andre trossamfunn,forteller Blaker Strand.Religiøs autoritetBlaker Strand er stipendiat ved Instituttfor offentlig rett, og disputerer idesember over sin avhandling «Diskrimineringsvernetsrekkevidde imøte med religionsutøvelse».Avhandlingen tar utgangspunkt ifire ulike problemkomplekser: Ansettelseri tros- og livssynssamfunn, brukav religiøse hodeplagg i skolen og iarbeidslivet, religion som skolefag ioffentlige grunnskoler, og statens plikttil å ta skritt for å ivareta skoleeleversdiskrimineringsvern innen religiøseprivatskoler.I avhandlingen analyserer hunspenninger mellom diskrimineringsvernog religionsutøvelse, og vernetmot diskriminering er brukt somrettslig innfallsvinkel.– Forskjellsbehandling av kvinner itrossamfunn blir gjerne begrunnet i etreligiøst ståsted som går ut på at detstilles krav til kjønn for at en personskal kunne tilsettes i en bestemt stilling.Innen kristendommen og andremonoteistiske religioner har menntradisjonelt hatt en særlig religiøsautoritet. Kvinner har ikke blitt ansettå kunne besitte de samme posisjonenesom menn.Kvinner som prestog vaktmesterTematikken omfavner et vell av ulikestillinger og arbeidsplasser i vårt religiøselandskap. Bare innen Den norskekirke finnes det et vidt spekter avstillinger. Noen er direkte knyttet tilutøvelse av religionen mens andrestillinger skal ivareta ulike praktiskeformål ved virksomheten. I kirken ogi andre trossamfunn vil en stillingsom prest og en stilling som vaktmesterrepresentere to ytterpunkter, fortellerBlaker Strand.– Nærheten til selve religionsutøvelsener svært ulik for de to stillingene.Mellom en stilling som prest ogen stilling som vaktmester finnes enrekke andre stillinger, hvor forbindelsenmellom arbeidsoppgavene og detreligiøse grunnlaget vil variere. I dennorske kirke har man for eksempeltre ulike stillingskategorier. Èn kategoriomfavner stillinger som inneholderforkynnende, undervisende ogliturgiske funksjoner. Det vil si prester,biskop og prost, kateketer, diakonerog pastorer. En annen kategoriomfavner stillinger som i hovedsakhar blitt ansett for å ha forkynnende,undervisende og liturgiske funksjoner,slik som klokkere, kirketjenere ogorganister. Den tredje kategorienomfatter stillinger som ikke inneholderslike funksjoner. Eksempler er kirkegårdbetjeningog renholdspersonale,oppsummerer Blaker Strand.– Avhandlingen slår fast at kvinnernå må vurderes på lik linje med menninnen alle tre stillingskategoriene iDen norske kirke.– Norge har et problematiskregelverkVernet mot diskriminering er blittbetydelig styrket som følge av Norgesinternasjonale forpliktelser etterEØS-avtalen og de internasjonalemenneskerettighetskonvensjonene.Blaker Strands brede gjennomgang avrettskildematerialet viser imidlertidat myndighetene gjennom å være tilbakeholdnemed å stille strengerekrav til Den norske kirke enn tiløvrige trossamfunn, i dag har et formeltregelverk som er problematisk ilys av Norges konvensjonsforpliktelser.Likestillingslovens §3 har en unntaksbestemmelsesom sier at forskjellsbehandlingi trossamfunn pågrunn av kjønn er tillatt dersom dener nødvendig for å oppnå et sakligformål, og dersom den ikke er uforholdsmessiginngripende overfor deneller dem som forskjellsbehandles.Ved ansettelser i trossamfunn må kravettil et bestemt kjønn i tillegg haavgjørende betydning for utøvelsenav arbeid eller yrke.– Slik jeg ser det har norske myndigheteren plikt til å tydeliggjøre ilovgivningen at kvinners diskrimineringsverngjelder fullt ut i statskirken.Dette betyr at likestillingsloven § 3må endres.Forholdet til andre trossamfunn– Norske myndigheter har plikt til åregulere mer i forhold til en statskirkeenn i forhold til øvrige trossamfunn.Også utenfor statskirken står imidlertidkjønnsdiskrimineringsvernet i dagsterkt. Utgangspunktet er at detenkelte trossamfunn må begrunnehvorfor forskjellsbehandling av kvinnermå finne sted. Det må eksistere etdokumentert religiøst grunnlag meden solid tilslutning for at forskjellsbehandlingenskal kunne anses som sakligbegrunnet. I tillegg må forskjellsbehandlingenvære nødvendig avhensyn til de arbeidsoppgaver somskal utøves. Blaker Strand slår fast atdet i trossamfunn utenfor statskirkenførst og fremst vil være stillingerknyttet til religiøs forkynnelse ogledelse som kan begrunne unntak fradiskrimineringsvernet. På arbeidsplassersom drives av trossamfunn med etreligiøst formål, slik som barnehager,sykehjem og skoler, vil det neppe finnesstillinger som kvinner lovlig kanavskjæres fra å bli ansatt i.Styrking avenkeltindividers stillingSpørsmål knyttet til trossamfunnsselvbestemmelsesrett og adgang til åforskjellsbehandle har lenge vært etstridstema i Norge. Blaker Strandsforskning viser hvordan internasjonalerettskilder får konkret betydningved at enkeltindividers stilling styrkes.Dette gjelder ikke bare i spørsmål om38 Juristkontakt 1 • 2012