Juristkontakt 1 - 2012

Meninger | Fag | Debatter pasientens bosituasjon en kritiskfaktor. Oppfølgingen av pasientenesvikter når pasienten bor på gata.Gatejuristen slutter seg til boligutvalgetsoppfatning om at en «stabil bosituasjoner en forutsetning for vellykketbehandling (og at fravær av) egnetbosted kan reversere behandlingseffekterog hindre rehabilitering». Åavhjelpe bostedsløshet er derfor å tade berørtes menneskeverd på alvor,på samme tid som det er en samfunnsøkonomisklønnsom investering.Med dette som bakteppe er detbeklagelig at boligutvalget ikke gårlenger i retning av rettighetsfestingfor bostedsløse. I det følgende skaldette standpunktet utdypes ved atdeler av de bostedløses rettsstillingbelyses.Midlertidig boligDet følger av Lov om sosiale tjenesteri NAV § 27 at «kommunen er forpliktettil å finne midlertidig botilbud fordem som ikke klarer det selv».Kommunens forpliktelse til åskaffe midlertidig bolig korresponderermed et rettskrav på søkerenshånd. I dette rettskravet ligger en kvalitativminstestandard. Sosial- og helsedirektoratethar i brev 24. oktober2007 til landets fylkemenn uttalt at«hospits (og) campinghytte» er overminstestandarden. Gatejuristen serikke at rettskildegrunnlaget gir holdepunkterfor å bestride dette. Utgangspunkteter at slike tilbud avhjelper etboligbehov. Tak over hodet og en sengå sove i.Lovens formålsbestemmelse i § 1tilsier at lovgiver har hatt ambisiøsemål med loven. Loven skal blantannet «bidra til sosial (...) trygghet»og «fremme overgang til arbeid, sosialinkludering og aktiv deltakelse i samfunnet».Det er et interessant spørsmålhvorvidt retten til midlertidigbolig etter § 27 oppfyller lovens overordnedeformål.Det er et stort sprik i kvaliteten påulike kommuners midlertidige boliger.I Oslo er hospits et vanlig tilbud.Ila, Marcus Thrane og Dalsbergstiener store hospits med henholdsvis 75,50 og 40 sengeplasser. Mange avbeboerne har komplekse diagnoser.Tunge psykiatriske lidelser kombinertmed rusproblemer er ikke uvanlig. Iintervju med NRK Østlandssendingen5. august 2008 har informasjonskonsulentAnlaug Lia i Rusmiddeletateni Oslo kommune uttalt at dissetilbudene «er alt for store til å noengang kunne bli et godt tilbud tildenne typen brukere (rusavhengige)».Erfaringen viser at uro, vold og vinningskriminalitetkjennetegner miljøeti slike botilbud.Gatejuristens erfaring er at mange avdem som trenger et sted å bo velger åforbli bostedsløse fremfor å benytteseg av kommunens midlertidige botilbud.Særlig for personer på vei ut avrusen er frykten for å bo i de sterktbelastede hospits-miljøene markant.Gatejuristen ser det derfor som uheldigat det ikke foreligger konkretekvalitetskrav til kommunenes tilbudom midlertidige boliger. Gatejuristenmener at lovens formål på dettepunkt best kan realiseres ved at fagligforsvarlige kvalitetskrav til kommunenesmidlertidige boliger utarbeides ogforskriftsfestes. Dessverre foreslåsdette ikke av boligutvalget.Sosial- og helsedirektoratet har iovernevnte brev til landets fylkesmennpåpekt at § 27 ikke gir kommunen«plikt til å løse mer permanenteboligproblemer». Heller ikkedette kan bestrides på rettslig grunnlag.Dagens regulering av midlertidigbolig innebærer ingen grense for hvorlenge en bostedsløs kan være hensatt ieksempelvis hospits.Gatejuristen mener at midlertidigebotilbud ikke bør benyttes gjennomlang tid. Det er derfor interessantat boligutvalget går inn for enendring av § 27 og foreslår at formuleringen«slikt midlertidig botilbudskal ikke gis for lenger enn totalt tremåneder» legges til bestemmelsen. Iseg selv er denne endringen imidlertidikke egnet til å styrke de bostedsløsesrettsstilling. Endringen er derimotegnet til å svekke denne gruppensrettsvern. For at en slik frist skal værehensiktsmessig må brukerne av midlertidigbolig være sikret en varigbolig ved utløpet av de tre månedene.Boligutvalget har imidlertid ikke gåttinn for en lovfesting av rett til varigbolig for gruppen som har oppholdtseg tre måneder i et midlertidig botilbud.Denne gruppen risikerer medden foreslåtte endringen å stå utenbolig ved utløpet av tremånedersfristen.Dette samsvarer ikke godt medboligutvalgets erkjennelse av at en«stabil bosituasjon» er avgjørende forrusavhengige.Varig boligFormålet med retten til midlertidigbolig er å avhjelpe et akutt boligbehov.Når det gjelder behovet for et varigbotilbud følger det av § 15 at for«vanskeligstilte personer som ikkeselv kan ivareta sine interesser påboligmarkedet» har kommuneneansvar for å «medvirke til å skaffeboliger».Denne medvirkningsplikten ivaretarkommunene på ulikt vis. Et av virkemidleneer kommunale boliger.Gatejuristen ser at et godt tilbud omkommunal bolig er helt avgjørendefor at bostedsløse med rusproblemerskal få en «stabil bosituasjon». Formange innenfor denne gruppen erandre boalternativ ikke realistiske.Derfor er det beklagelig at tildelingav kommunal bolig er underlagtkommunenes frie forvaltningsskjønn.Gatejuristen erfarer at kommuner ogbydeler har en svært ulik praksis hvagjelder tildeling av kommunal bolig.Boligutvalget beskriver situasjonensom preget av «saksbehandling avboligsøknader (med) mangel påskriftlig tilbakemelding på søknader,manglende informasjon om klageadgang,og manglende realitetsbehandlingav søknadene. Om lag halvpartenav kommunene har hatt rutiner hvor52 Juristkontakt 1 • 2012