Juristkontakt 1 - 2012

I Libya bidro Norge tilå avverge intet mindre enn”en humanitær katastrofeFra cockpit kan piloten følge bomben hele veien mot målet, og se effektenav den i etterkant gjennom kameraer som er montert på flyetPolitisk føringI målutvelgelsesprosessen var det ikkebare folkeretten som satte begrensninger.– Vi fikk få norske politiske føringerfør vi reiste. Men det var satt somen forutsetning at Norge fikk godtinnsyn i targeting- og taskerprosessene.En politisk føring var imidlertid«null policy» når det gjaldt å bombemål der det var menneskelige skjold,selv om det forelå etterretningsinformasjonom at de sivile var der frivillig,sier Bråthen og forklarer:– Folkerettslig sett vil man nokkunne argumentere for at sivile somfrivillig stiller opp som menneskeligeskjold på et viktig militært mål kansies å delta direkte i fiendtligheteneog slik miste sin beskyttelse etterGenèvekonvensjonene. Men samtidiger det særdeles vanskelig å finne klareholdepunkter for om de sivilebefinner seg på et militært objekt frivilligeller ikke. Sivile er beskyttetgjennom Genèveretten i væpnedekonflikter, men det er klart at dersomde sivile deltar aktivt i stridighetene,så mister de beskyttelsen så lenge dedeltar. Var det fare for at sivile liv villekunne gå tapt, så forhåndsgodkjentevi ikke målet.Betydningen av å følge krigensregler ble også satt på spissen av å ståoverfor en fiende som brøt dem, sierhan.– Vi går ikke på akkord med folkeretten.Skal vi vinne freden i en slikkonflikt, hvor mandatet er å beskyttesivilbefolkningen, så kan vi ikke brytefolkerettslige og menneskerettsligeregler.– Det ville ikke vært mulig for oss åvinne det libyske folks og verdensopinionenstillitt dersom vi brøt medgrunnleggende folkerettslige bestemmelser.Reglene er der for en godgrunn, og brytes disse reglene kan detfort oppstå en voldsspiral som er vanskeligå komme ut av, sier sjefsjuristen,som mener at «Operation UnifiedProtector» og dens mandat på mangemåter representerer FNs formål, selvom det var en intern konflikt.– I Libya bidro Norge til å avvergeintet mindre enn en humanitær katastrofe.Hvis Gadaffis regime ikke varblitt hindret i å gjennomføre sitt varsledefolkemord i Benghazi og Misratah,ville det kunne resultert i et nyttRwanda eller Srebrenica. Når man såGadaffis styrker omringe byer medartilleri og formelig lempet jern overdem, så forstår man hva de var i standtil, selv mot egen befolkning og sivile,sier oberstløytnanten.– Det er kanskje rart at jeg sierdette, men i en slik situasjon føles detgodt at man har kunnet bidra til ågjøre en forskjell, selv med bruk avdødelige maktmidler.Gir ikke ordrerSelv har Bråthen aldri vært i Libya,men håper å kunne besøke landet endag.– Jeg håper at FN gjennom sinbeslutning om å bruke militær maktfor å beskytte sivilbefolkningen iLibya, og resultatet av dette, har gittsivilbefolkningen i Libya mulighetentil å utvikle et samfunn tuftet pådemokrati og menneskerettigheter,sier han.– Det er forsiden av medaljen,men du har jo også tatt liv, når du giren ordre om at et mål kan bombes,eller endrer angrepet?– Vi i Red Card Holder-teamet gaingen order. Som juridisk rådgiver påmilitæroperativ jus gir jeg aldri ordrer.Det var NATO som ga ordrene. Minoppgave var å kvalitetssikre deres vurderingerfra et norsk perspektiv, og girettsråd underveis til Red Card Holderfor å ivareta norske interesser. Deter NATO som har ansvaret, selv omjeg som sagt har vurdert målene rettslig.Men jeg lyver hvis jeg sier at jegikke har tenkt en god del over denjobben jeg gjorde under operasjonene.Vi så jo også TV-bildene etter bombingene,og det er klart det går inn pådeg. Men jeg ser det slik at det vigjorde var å redde liv. Hvis vi ikkehadde gjort det vi gjorde, hadde kon-Juristkontakt 1 • 2012 9