Juristkontakt 1 - 2012

forskjellsbehandling av kvinner, menogså i situasjoner der personer forskjellsbehandlespå grunn av sin seksuellelegning eller på grunn av sinreligion eller sitt livssyn.Utviklingen kommer med alltydelighet til syne når det gjelder diskrimineringsvernetsrekkevidde forkvinnelige prester i Den norske kirke.Så vil tiden vise om flere kvalifisertekvinner søker seg til ledende stillingeri Den norske kirke og om prosentandelenkvinner i stillingene øker. I lysav samfunnets og medias engasjementrundt problemstillingene vil utviklingenneppe gå upåaktet hen.Kilder:http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7554211Vibeke Blaker Strand. Diskrimineringsvernetsrekkevidde i møte med religionsutøvelse.Det juridiske fakultet, 2011Universitetet i TromsøMarkus Hoel LieKommunalrettslig representasjonAvhandlingen «Kommunalrettsligrepresentasjon» avMarkus Hoel Lie, godkjentfor graden Philosophiae doctori rettsvitenskap, behandlervirkningen av brudd påregler som bestemmer hvemsom kan fatte vedtak i kommunen.Studien behandler to hovedspørsmål.For det første drøftes det om kommunenkan bindes av en disposisjon somer truffet av feil person eller feil organ(binding ved legitimasjon og god tro).For det andre undersøkes det omkommunen kan bli erstatningsansvarligved slike feil.Interessekonflikten på områdetbestår i at det offentlige trengerbeskyttelse mot misbruk av kompetanse,samtidig som tredjemann harbehov for å kunne innrette seg etterdisposisjoner som tilsynelatende er iorden. Dersom en disposisjon kanvære gyldig til tross for brudd på personellekompetanseregler, uthules detvern disse reglene skal gi kommunen.På den andre siden kan den personellekompetansegrensen være vanskelig tilgjengelig,og tredjemann vil derforikke alltid kunne klandres for å væreuvitende om hvor denne grensen går.En hovedkonklusjon i avhandlingener at kommunen kan bindes ved overskridelseav personelle kompetansereglerfastsatt av kommunen, som vedtekterog delegasjonsvedtak. Detteskyldes primært at denne typen reglerkan være vanskelig tilgjengelige fortredjemann. Hensynet til overholdelseav personelle kompetansereglerfastsatt av kommunen må derfor ivisse tilfeller vike til fordel for hensynettil at tredjemann skal kunne innretteseg etter kompetansegrenseneslik de fremstår utad. Derimot skaldet mye til for at kommunen bindesved overskridelse av personelle reglerfastsatt i lov. Personelle kompetanse-regler i lov har stor gjennomslagskraftog hensynet til tredjemanns innrettelsemå derfor normalt vike ved slikekompetansebrudd.Et annet funn i avhandlingen er at detlettere oppstår binding på tross avpersonelle kompetansebrudd ved formuerettsligedisposisjoner enn vedutøving av offentlig myndighet. Detteskyldes primært at hensynet tilbeslutningens demokratiske legitimitethar større vekt ved utøving avoffentlig myndighet enn ved formuerettsligedisposisjoner.For øvrig nyter tredjemann et sterkereerstatningsrettslig vern ved utøvelseav offentlig myndighet enn vedformuerettslige disposisjoner. Dettemå ses i sammenheng med at regleneom binding ved legitimasjon gir tredjemannet sterkere vern ved formuerettsligedisposisjoner enn de gjørved utøving av offentlig myndighet.Avhandlingen anvender primærtrettsdogmatisk metode, det vil si atmålet er å drøfte hva som er gjeldenderett på området, samt å drøfteforskjellige tilnærmingsmåter til retten.I tillegg vurderes det om gjeldenderett er hensiktsmessig.Avhandlingen er utgitt på Universitetsforlageti desember 2011 under tittelen «Kommunalrettsligrepresentasjon – binding og erstatning».Juristkontakt 1 • 2012 39