9 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Det nye «hovedsignalet» på ERTMS-strekninger. Et av de få skiltene som vifortsatt vil finne langs skinnegangen etter innføring av ERTMS.delen av Europa har tenkt å basereseg på, og det er dette nivået som ertenkt utbygd også i Norge. I nivå 2har man faste blokkstrekninger (imotsetning til nivå 3 som har flytendeblokkstrekninger). Hvis ønskelig erdet relativt enkelt å oppgradere etnivå 2 system til nivå 3 på et seneretidspunkt.• Nivå 3 er omtrent som nivå 2, menman har flytende blokkstrekninger.Det betyr at avstanden til foran-kjørendetog er avgjørende for hvor forttoget får lov til å kjøre, og om manevt. må stanse. Det er ingen isolertesporfelter eller akseltellere som delerinn blokkstrekninger. I dette nivået erforutsetningen for en trygg togframføringat toget selv har en 100 % sikkersistevognskontroll, og da holderdet ikke med gjennomgåendehovedledning. Signalsystemet må tilen hver tid vite hvor langt toget er, ogat alle vogner er med i toget. Utviklingav et 100 % sikkert system for sistevognskontroll,er ikke på plass enda,og derfor har de fleste land besluttet åbygge ut i nivå 2 foreløpig.Togdeteksjonen på ERTMS-strekningerforegår enten ved hjelp av isolertesporfelt (som vi har i dag) eller vedhjelp av akseltellere (som er et teknisksystem som teller antall aksler somkjører inn på en blokkstrekning og tellerom samme antall aksler kjører ut avblokkstrekningen). Akseltellere er i dagi stor grad i bruk i for eksempelTyskland.Systemet baserer seg i hovedsak påcab-signalering (nivå 2 og 3). Dvs. at allrelevant informasjon i forbindelse medtogframføringen blir presentert forlokomotivfører ved hjelp av en dataskjermi førerrommet.Lokomotivførerens nye hverdagmed ERTMSFor oss lokomotivførere vil hverdagenendre seg mye med innføringen av ERT-MS. På alle strekninger med nivå 2 vilalle optiske signaler bli fjernet. I tilleggblir dagens ATC-panel og hastighetsmålerbyttet ut med en ny dataskjerm. Idenne skjermen vil lokomotivføreren hamulighet til å få inn all relevant informasjonom tillatte hastigheter påstrekningen, togets nåværende hastighet,kjøretillatelse og hvor langt dengjelder, stigning og fall på strekningen,samt alle øvrige signaler og skilt som vii dag finner langs sporet. Ute langssporet blir det bare stående igjen et fåtallskilt. Deriblant et skilt som viserhvor hovedsignaler skulle ha stått.Dette til hjelp for lokomotivføreren nårhan/hun skal bremse seg inn mot et«signal» i Stopp.Lokomotivføreren vil ved hjelp avden nye dataskjermen til en hver tid hamulighet for å «se» 4 km framover langssporet, og således kunne planlegge kjøringenmye bedre enn i dag. I tillegg vilman få informasjon om hva som befinnerseg langs sporet av planoverganger,tunneler, mv. på et mye tidligere tidspunktenn i dag. Den største utfordringenfor lok.personalet blir å unngå åflytte for mye av fokuset vekk fraskinnegangen og bli for fokusert påDen nye dataskjermen som vil bli montert inn på alt materiell.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-20095

2016-2017. Deretter er Kongsvingerbanenplanlagt utbygd, og så følger restenav banestrekningene i tur og orden.Siste strekning er planlagt ferdig i 2030(!). Kan vi tørre å håpe på en noe meroffensiv og raskere implementering?Innføring av ERTMS i Norge vil utentvil bety en stor omveltning for lok.personalet,men vil også bety en vesentligbedret sikkerhet ved at togene alltid vilvære overvåket helt ned til stillstand.Dermed vil hullene som finnes i dagensATC-system i forbindelse med utkjøringfra stasjoner, være tettet. Da bør velogså behovet for å sjekke utkjørsignalerbortfalle...Den nye dataskjermen som vil blimontert inn på alt materiell.dataskjermen inne i førerrommet. Denmå brukes som informasjonskilde og etnyttig hjelpemiddel til nødvendig planleggingav kjøringen.Materiell som får innmontert dettenye utstyret må også kunne trafikkerestrekninger med dagens signal- og ATCsystem.Derfor lages det i alle land enmodul som kan «oversette» dagensbalise-informasjon til det nye systemet.Denne modulen vil bli felles for Norgeog Sverige, siden ATC-systemet er likt ide to landene. Dermed vil man få innATC-indikeringene i en for- og enhovedindikator på den nye skjermen.Implementering av ERTMS iNorgeDen første strekningen som vil bli utrustetmed ERTMS i Norge, erØstfoldbanens østre linje mellom Ski,Mysen og Sarpsborg. Denne er planlagttatt i bruk i 2014, og vil bli en pilotstrekningsom man skal bruke for å fåerfaring med det nye systemet. Det nyesystemet kan bygges ut parallelt med atdagens signalanlegg er i ordinær drift.Dermed bør mulighetene for å minimereuheldige konsekvenser for dendaglige driften være gode.Den neste strekningen som er planlagtinnført med ERTMS, er Østfoldbanensvestre linje mellom Ski ogKornsjø. Denne er planlagt ferdig iImplementeringsplanen for ERTMS i Norge.6LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

Bli med i JPF!Bli med i Jernbanepensjonistenes Forbund du også.Gi melding til postboks 235 Sentrum, 0103 Oslo.Tlf. 24 10 26 65, eller til nærmeste forening.Begravelseskassen for LokomotivpersonaletsForening Avdeling Drammen og SkienÅRSMØTE holdes tirsdag 3. november 2009 kl. 11.00 på KAFE "SCHULTZ" i Schultz gate(i Blixgate Eldresenter) Drammen.SAKSLISTE:1. Valg av dirigent.2. Beretning3. Regnskap4. Forslag5. ValgStyret.

Informasjonsbehov i CargoNetav lokomotivfører Rune SandeMøtelokalet på Nyland var stuvende fullt da hovedtillitsvalgt i CargoNet, RolfJørgensen, besøkte medlemsmøtet på stasjoneringsstedet. Temaet for møtet varsituasjonen i CargoNet, og dette hadde trukket mange fra andre stasjoneringsstederi området også. Det er tydelig at informasjonsbehovet er stort og tildels udekket,men de 35-40 frammøtte fikk en grei gjennomgang av utviklingen den senere tiden,sett fra forbundets side.- Situasjonen gjør hverdagen noe merubehagelig for enkelte medlemmer, saJørgensen, og pekte på at CargoNet haren nedgang i trafikken på 12% i forholdtil planene for 2009.- Selskapet har tapt noen kontraktersom får direkte følger for lokførere somjobber her, fortsatte han, men pekte påat forbundet står fast på handlingsplanen,som sier at den enkelte som rammesav eventuell overtallighet skal sikres arbeidder de i dag er stasjonert, eller iumiddelbar nærhet.Det er den frie konkurransen i godsmarkedetsom skaper uvante utfordringerfor NLF, i og med at så godt somalle lokførere er medlemmer i forbundet.Begrepet overtallighet i CargoNet erikke nødvendigvis godt nok definert, allden tid man fremdeles ser utstrakt brukav overtid, innleid mannskap, søknadom dispensasjon for tredje natt og inndragningav organisasjonsperm. Isolertetilfeller sier CargoNet. - Greit menerforbundet, men alt for mange slike sakeri løpet av kort tid.Forbundet aksepterer heller ikke bedriftensinnmeldte behov for 22 nyestudenter ved Norsk Jernbaneskole, settopp mot dagens bruk av ordet overtallighet.I et tidligere nummer omtalte vi ogsåCargoNets visjoner om å gjøre noe medstasjoneringsmønsteret av lokførere.Det foreligger som kjent en konkretliste over steder som ønskes nedlagt, redusert,styrket, og faktisk også forslagom et nytt stasjoneringssted. Forbundeter krystallklare på at de ikke vil væremed på å legge ned et stasjoneringssted,dersom det medfører arbeidsledighet,men er allikevel enige i en langsiktigplan om reduksjoner i arbeidstyrken.- Problemet er at ledelsen i bedriftenikke nødvendigvis vil tenke langsiktig,men vil ha umiddelbar handling og resultat,sa Rolf Jørgensen. Steder somspesifikt ønskes vekk fra kartet erSundland, Hønefoss og Narvik. Temaettangerer det såkalte 3C-prosjektet, somså langt virker litt uklart for de fleste.Forbundets oppfatning av langsiktigheter frivillighet, tilbud om tidligpensjon,sikker jobb i annen bedrift, ellerandre stimuleringstiltak som for eksempelkompetanseheving innen yrket.Jørgensen gjorde det klart at forbundetikke opplever samarbeidet med ledelseni CargoNet som spesielt enkelt,selv om det i drøftprotokollene framgårat det er en «god tone mellom partene».Rolf Jørgensen kom også inn på denforeslåtte samlokaliseringen mellom operativledelse, tjenestekontor og vognstyring,noe som innebærer flytting frahenholdsvis Nyland og Platousgate, tilAlnabru for disse. Her er forbundetsholdning at en slik samlokaliseringnødvendigvis splitter dagens fagmiljømellom drift og teknisk, og vil føre tilstørre ulemper for alle berørte parter,også lokførere og deres nærmeste ledelse.Jørgensen åpnet til slutt for spørsmålog det naturlige var jo da å spørre omhva bedriften gjør den dagen oppdragsmengdenøker igjen. Svaret på dette måbli rekruttering fra andre selskaper, ogdet tidligere omtalte innmeldte behovetfor 22 studenter i 2010.CargoNet ønsker også å sløyfe annenmannpå Bergensbanen. Dette imøtegåsav forbundet inntil sikkerhet og beredskaper på plass.Jørgensen avsluttet møtet med å appelleretil medlemmene om å holdesammen i en vanskelig periode, i enproblemstilling som er relativt ny forNLF.Stappende full møtesal på Nyland under siste medlemsmøte. Også medlemmerfra Hamar, Sundland, Kongsvinger og Hønefoss fylte opp rundt bordene.8LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

SvineinfluensaNår dette leses er vi kanskje gått ned fortelling alle mann, men i skrivende stund(august) har jeg mer følelsen av at vimuligens går inn i en tid med ekstremtgod folkehelse. Skal ikke undervurderesvineinfluensaens virkninger for de somrammes, men det er et faktum at dennevarianten er mildere enn den årlige influensaensom går i befolkningen hvertår, men mer smittsom. Når media fyllerspaltene (det har nettopp vært agurktid)om nye måter å hilse hverandre utenberøring, om hvor mange som skal dø,om et arbeidsliv som kommer til åstoppe opp osv. er det klart man lett blirlitt skremt til ettertanke. Se for deg følgende:På vei inn i butikken nyser du ihøyrehånda, det kom ikke noe særlig sådu tar en handlevogn og legger i vei.Etter endt handel overtar jeg vogna,kjøper meg et skolebrød fra den åpnehylla i bakeriavdelingen og koser megmed det når jeg kommer ut i bilen.Riktig, spor av ditt nys er gått viahandlevogna til mitt skolebrød. Tre dageretter blir jeg hjemme fra jobb. Detteer omtrent slik smitte spres og slikt vilever med til vanlig.Hvis alle etter alt som har stått i avisenenå nyser og hoster inn i armkroken,vasker hendene med en gang mankommer hjem, og alltid før man spiser,så tror jeg vi kan se høsten og vinterenlyst i møte, også når den årlige influensaenmelder seg på nyåret. Det serkanskje ikke så dannet ut å slenge helearmen foran ansiktet, men du verden såmye det sparer på helsebudsjettet.Derfor er det godt å se at CargoNet nåen stund har hatt bøtter med våtservietterstående i førerrommene. De erav en litt kraftig kvalitet, godt fuktet ogvelegnet til å dra over kjørekontroller,D-ventiler, bryterpaneler og annet inventarsom er blitt nyst og hostet på avkollegaen som du avløste. Særlig vi somtilbringer tiden for både ett og to måltideri samme førerrom er det fint å fåmuligheten til å vaske hendene «førmiddag». Svenskene har antagelig hattslike lenge, for der er jo selv 40 år gamleførerrom nesten rene som gull... mendet får bli tema under en annen overskrift.Og til deg som er smittet: Godbedring!Overtallighet i CargoNet?Fredag 28. august lå det et tilbud i posthyllaom at det pga overtallighet i selskapetblir gitt et tilbud til lokomotivpersonaletom på frivillig basis å søkeseg til NSB. Fristen for å søke var satttil 10. september og oppstart i NSB til15. september. Overtalligheten skalskyldes at CargoNet har mistet systemtogkontrakter,bl. a. tømmerkjøring tilØstfold og malmkjøring i Mo i Rana. Itillegg har det vært en nedgang i cxtrafikkenpå 12,5% i forhold til budsjetthittil i år. Det er åpnet for at alle stasjoneringsstederkan søke, menCargoNets ambisjoner er å øke bemanningenpå Nyland, så dette handlernok mer om å tvinge i gjennom enendring i stasjoneringsmønsteret hellerenn om faktisk overtallighet, ettersomdet er et uttalt ønske fra Platousgt. ålegge ned Sundland og Hønefoss. Detteer en uheldig blanding av kortene. Allestasjoneringssteder har forholdsmessiglike mye CX-trafikk, det er bare systemtogsom har nedgang, og det er ikke førkontraktene løper ut ved nyttår. Ved åkaste seg på en «løsning» som dette, åkvitte seg meg personalet på 18 dagersvarsel, vil det oppstå en akutt personalmangelutover høsten, med de kostnaderdet kan utløse, ikke minst pga myekursvirksomhet som ikke kan utsettesbl.a. nye trafikkforskrifter. Det virkersom vi har en ledelse i CargoNet somtenker på samme måte som i en vanligproduksjonsbedrift, der man ved ennedgang kan holde produksjonen igang med færre folk, men hvordan skalvi, som er en transportbedrift forholdeoss til det? 1 lokfører kan ikke kjøre 1,3tog. Og hva er det ledelsen ikke får til?Vi som kjører togene ser i hvert fall dagligat de er svært fulle de aller fleste avdem. Hvordan kan det ikke være lønnsomt?Nye tillitsvalgte i CargoNetDen 23. september ble det avholdt ekstraordinærtÅrsmøte i LokomotivpersonaletsForening Oslo, avd. CargoNet.Siden lokfører og leder i avdelingen,Vernedrakt for hverdagshandel.Gjensidig gratulasjoner og høytidelig overrekkelse av sekretærens minnepinnefra nyvalgt leder Ronny Danielsen (t.v.) til nyvalgt sekretær Jørgen Sundt (t.h.)Foto Rune SandeLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200911

På kryss og tversTor Klyve, var blant de som på grunn av«overtallighet» søkte seg til NSB iseptember måtte hans etterfølger velges.Ronny Danielsen har vært sekretær iavdelingen i et halvt år og således gåtten god skole hos Tor. Ronny er dermedny leder og som sekretær ble JørgenSundt valgt. Begge deler i tråd medvalgkomiteens innstilling. Ronny deltarpå forbundets toppskoleringskurs, mensJørgen har erfaring fra verv både i gamleForening Øst og lokale avdelinger iNSB, Flytoget og CargoNet.Hva (i all verden) skjer iCargoNet?I tilknytning til det ekstraordinære Årsmøtetble det avholdt et informasjonsmøtefor å redegjøre noe for situasjoneni CargoNet. Terje Solberg fra STU orientertebl.a. om at det ikke ble nye turerfør fra 24/1-10. Foreløpig ligger det antil omfattende innstillinger i utenlandstrafikken,men også betydelige reduksjonerinnenlands. CargoNet ønsker åkompensere færre tog med å øke tonnasjenog lengden på de som går. Alle medtypekurs, og som nå har kjørt CE-119en stund, synes dette er noe overiletmed tanke på at vi faktisk ikke har fåtttestet de nye lokene gjennom en hel sesongmed løvfall og snømasser. Densom lever får se. Hvor omfattende innstillingeneblir, skal også styrebehandlesog resultatet av det bør være kjent nårdette leses.Dyp konsentrasjon over sikkerhetsprøven. Resultatene etterpå viste at ingen lotseg forstyrre av at det var en fotograf i rommet. Foto Jørgen SundtDet ble også uttrykt stor frustrasjonpå det massive fraværet av informasjonfra Platousgate. Alt vi vet, vet vi fra forbundet,som for øvrig skal ha takk forstadig å informere. Personlig synes jegdet er temmelig arrogant at en bedriftsledelseså til de grader kan ignorere deansattes behov for informasjon i enturbulent tid. Det bør være en toppledersfordømte plikt å skjønne når hanbør ta seg en tur ut i felten uten at viskal behøve å rope for å få ham i tale. Iskrivende stund (23/9) er siste nytt påintranettet en gla'nyhet om at Tollposthar åpnet en ny terminal, datert 4/9,altså nesten tre uker gammeltagurknytt. Om ikke annet, får noenkomme å fortelle at det ikke er noe åfortelle i øyeblikket. Øredøvendetaushet skaper bare grobunn for løserykter og misnøye og det er vel ikke detCargoNet trenger nå. Men det bekrefterbare inntrykket både lokomotiv- verksteds-og annet bakkepersonale påNyland har hatt en sterk følelse av iflere år; Platousgate har ikke kunnskapom at verdiene faktisk også skapes andresteder og til andre tider enn i kontorlandskapenemellom 8 og 1530. Etannet betimelig spørsmål som dukketopp var om det er mange i Platousgatesom må gå. Når det blir flere titallsfærre lokførere og færre tog å holdeorden på trengs det vel heller ikke sådiger administrasjon som vi har nå? Jegmener, ting må jo stå i forhold til hverandre?Men det får vi sikkert informasjonom snart...Brukbart frammøte på ekstraordinært Årsmøte/Informasjonsmøte på Nyland.Foto Jørgen SundtSikkerhetssamlingOpplæringen i de nye forskriftene er ifull gang og som vanlig benyttes defraflyttede lokalene i andre etasje i CXbygget.Nils Bølge har gjort en god jobbmed å rigge til undervisningsrom mednødvendige fasiliteter, og gjennom helehøsten fram til midten av desember erdet full aktivitet hver uke mandag tilonsdag. Tre dager går fort, det er myestoff som skal gjennomgås.12LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

MedlemsmøterValg av representanter til JFGs generalforsamling skjer annethvert år, på møter på steder JFG har regionkontor. De somkan delta på møtene er JFGs medlemmer (forsikringstakere). Vi serverer et enkelt måltid.Møtene i 2009 finner sted:• Oslo torsdag 8. oktober kl. 16.00. Oslo Spektrum, Sonja Henies plass 4.• Drammen onsdag 14. oktober kl. 16.00. First Hotell Ambassadeur, Strømsø Torg 7.• Bergen torsdag 15. oktober kl. 16.00. Hotell Terminus (ved Bergen st.).• Kristiansand onsdag 4. november kl. 16.00. Scandic Hotell, Markensgate 39.• Stavanger torsdag 5. november kl. 16.00. Stjernesalen, Stavanger st.• Trondheim mandag 9. november kl. 16.00. Nova Kurs- og konferansesenter, Cicignons plass.• Hamar onsdag 18. november kl. 16.00. Jernbanesamfundet, Stangevn. 12.• Narvik torsdag 19. november kl. 18.00. Victoria Hotell, Dronningensgate 58.Saker:1. Valg iflg. vedtektene.2. Orientering om Jernbanepersonalets Bank og Forsikring.3. Eventuelt.JFG er ditt selskap, og inngår nå i finanskonsernet Jernbanepersonalets Bank og Forsikring, sammen medJernbanepersonalets Sparebank! Benytt denne anledningen til å få orientering om hva vi kan tilby deg som kunde«Norges minste finanskonsern», og delta i valg av selskapets tillitsvalgte!Historien om LOog det moderneNorges framvekstBokfakta• 3 bind i stort format, 1616 sider i alt.• Rikt illustrert, alle bilder i fargetrykk.• Solid innbundet, register i hvert bind.• Leveres i LO-jubileumskassett.• Normalpris: Kr 1 280,–• Som LO-medlem far du hele verket til spesialpris kr 960,– portofritt.• Angrefrist: Full returrett i 14 dager.

På kryss og tversDrammenXINGER MARIE T. BORUDStrømsø torg ser trist ut nå, men det blir sikkert flott når det er ferdig.På baksiden av jernbaneverkets bygning,ser man de første tegn til ombyggingenav stasjonsbygningen.Det første arbeidet er alt i gang på den nye skolen vår.Ny NSB skole på SundlandDa har byggingen av det nye NSB-skolenmed nytt simulatorsenter begynt.Byggherren er Rom eiendom. Etter å hapratet med Karen Sannnes som erspesialrådgiver for NSB skolen, fikk jegmye nyttig og interessant informasjon.Ved ferdigstillelse, vil det være et 5etasjers bygg med grunnflate på 1200kvadratmeter som skal romme bådegamle og nye simulatorer i forbindelsemed nye tog prosjektet. Årsaken tildette ambisiøse bygget er at Drammenkommune ikke ville godkjenne en utbyggingav det gamle senteret da bygningener verneverdig. Det nye byggetvil bli ca 50 m fra det eksisterende bygget,og vi vil få alt samlet på et sted.I juni neste år vil de gamle simulatoreneflyttes over til det nye bygget, og ioktober neste år vil den nye replikaenkomme og bli installert. Planlagt oppstartvil være 1.januar 2011.1. og 2. etasje er forbeholdt simulatorene.Vi vil få en og en halv vognmed «Flirt» som er utstyrt med alttenkelig utstyr som vi kan øve på. Blantannet toaletter, rullestolrampe, dører oget førerrom. Det vil også være en heltny replika i forbindelse med Flirttogene.I andre etasje vil alle deskenestå. I 3. etasje vil det bli undervisningsrommed et stort auditorium, i 4. etasjekontorer og undervisningsrom.Halvparten av 5. etasje er forbeholdtkantina. Deler av 1. etasje skal væredekket av vinduer, slik at de flotte simulatorenevil synes fra veien som vilgå forbi. I følge Drammen kommunesreguleringsplan, er det nemlig planlagten ny vei til Konnerud forbi senteret, så14LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

da får vi vist fram vårt nye, flotte praktbygg.Jeg er i hvert fall en av de somgleder meg til å se det nye bygget.Ombygging DrammenstasjonDet er observert at de holder på å byggenoe nytt bak ved txp på Drammen stasjon.Det er visst ny resepsjon til Jernbaneverketsom skal inn dit. Det skalbli butikker der hvor Narvesen er nå.Hele første etasje på Drammen stasjonskal bli en flott handlegate med spisestederog uteservering. Jammen på tideå oppgradere den gamle stasjonen vår.Kanskje den får litt av sin fordumsprakt tilbake? I tillegg bygger de nytttorg på Strømsø, rett ved stasjonen vår.Mye spennende som skjer om dagen!Nye uniformerNSB har medlemsskap i grønt punkt.En miljøvennlig organisasjon, hvormedlemme forplikter seg til diverse miljøvennligetiltak. NSB resirkulerte i fjor30 tonn papir. For å fortsette den godetrenden, og samtidig gjøre en godgjerning, kunne det vært en ide oglevere de gamle uniformene til veldedigeorganisasjoner, når vi har fått de nyeuniformene. De gamle klærne NSBsendte til SOS barnebyer ble jo tatt sågodt imot.Synd at våre gamle uniformer, som erfullt brukbare, bare skal bli ødelagt nårnoen har bruk for de. Har vært i kontaktmed uniformskontoret, og det erikke bare å sende i vei... Alt som viserNSB på uniformen må fjernes før dekan sendes eller gis bort til noen somhelst organisasjon. Det betyr at knappermed logo på må erstattes av nye. De måogså renses. Dette ville jo være litt av enjobb for eventuelle frivillige å gjøre.Men jeg har også vært i kontakt medlokomotivførerledelsen i Drammen, ogde er i utgangspunktet interessert i ideen.I tiden framover mot nye uniformerskal jeg undersøke litt rundt dette. Hvisnoen har noe informasjon som kunnehjelpe, ta gjerne kontakt.Synergivinner for augustJan Søremshaugen er den heldige synergivinnerenfor august.FlytogetXLOKFØRER FREDRIK NØRBECHFlytoget endelig i DrammenSeks minutter over fire på morgenensøndag 30. august satte lokomotivførerThomas Hagen det aller første flytoget ibevegelse ut fra Drammen stasjon.Dermed var en viktig milepel i Flytogetshistorie satt. Den første strekningsforlengelsensiden oppstarten for elleve årsiden var et faktum. Veien fram harAdministrerende direktør i Flytoget Linda Bernander Silseth, samferdselsministerLiv Signe Navarsete og administrerende direktør i JernbaneverketElisabeth Enger var alle på plass da Flytoget endelig kom til Drammen. (Foto: FNørbech)vært lang og kronglete men endelig er vii gang. Om satsingen blir en økonomisksuksess får fremtiden vise. Den førstedagen var det 260 drammensere sombenyttet seg av Flytoget.Onsdag 2. september var det klart forden offisielle åpningen, og et tog medflere prominente gjester ankom byenklokken 11:55. Her var det, som seg hørog bør, både hornmusikk og rød løper.På torget utenfor stasjonen haddefirmaet Z Event rigget opp en stor scenemed tilhørende storskjerm. Torget varkranset av boder og vogner hvor det bleservert pølser, brus, kaffe og kaker.Flytogets administrerende direktør,Linda Bernander Silseth ønsket deframmøtte velkommen og uttrykte storglede over at Flytoget endelig varkommet til byen. Drammens ordfører,Tore Opdal Hansen håpet og trodde atFlytoget ville styrke byens næringsliv ogbidra til den positive utviklingen av regionen.Samferdselsminister Liv SigneNavarsete ønsket Flytoget lykke til medden nye satsningen og erklærte ruten tilDrammen for offisielt åpnet. Etter taleneentret Anita Skorgan og JahnTeigen scenen og leverte en flott minikonsert.Klokken 13:35 var det heleLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200915

På kryss og tversAnita Skorgan og Jahn Teigen sørget for god stemning på det fulle torget. (Foto:F Nørbech)over og toget med gjestene returnertemot Oslo. Senere på dagen var heleTusenfryd reservert for ansatte i Flytogetog Jernbaneverket. Familiemedlemmervar også velkommene så her ble detrikelig anledning til å kjøre karusellbåde for liten og stor.Da gjenstår det bare å gratuleredrammenserne med et nytt høyhastighetstogtil Oslo lufthavn. Håpet er at defleste nå velger å la bilen stå og reisekollektivt til flyplassen.Dobbel fireNår Flytoget bestilte de nye mellomvognenetil BM 71 så verden ganske såandelenes ut. Flytrafikken økte enormtog kapasiteten på Flytoget var nærmestsprengt. Noe måtte gjøres, så nye vognerble satt i produksjon.At finanskrisen skulle ramme barenoen måneder senere var det vel få somhadde tenkt seg. Et resultat av cracketvar et kraftig fall i flytrafikken og følgeligfærre reisende med vårt kjæreFlytog. Dette har ført til en underligsituasjon, mens flere og flere vognersettes i trafikk, blir det stadig færre reisendeom bord i togene. Dette er selvfølgeliguheldig for Flytoget, men håpeter at denne negative utviklingen snartskal snu. På tross av denne situasjonenEt flytog med åtte vogner fyller godt opp på Asker stasjon. (Foto: F Nørbech)er nå de første doble firevogsettene iordinær trafikk. Det 217 meter langetoget er et imponerende skue, og medsine åtte vogner og 494 sitteplasser hartoget en formidabel kapasitet. En garvetlokomotivfører lar seg kanskje ikke imponereav dette, men husk at togetbrukes i en tilnærmet lokaltogtrafikk.Det kreves stor presisjon og dyktighetfra lokomotivpersonalets side og framføreet slikt tog. Rutetider skal overholdessamtidig som toget skal stoppesved plattformer som knapt nok erlengre enn toget. På Sandvika måtteplattformen ved spor 1 forlenges medsyv meter for at hele toget skulle fåplass. Ved spor to i Asker måtte hovedsignaletflyttes og i kulvert påGardermoen må det trekkes forbistoppbalisene og helt opp mot sporbuttenda sporet kun er 231 meter langt. Iløpet av høsten skal sporene her forlengesmed 40 meter. Da vil skiftingenmed åttevognstog gå raskere, enklere ogtryggere. Forlengelsen til Drammen ogsnutiden der på 30 minutter sørger forat det bare er et fåtall av de tyngste avgangenesom kan trafikkeres med åttevogner. Vi får bare håpe at folk møteropp for å ta i bruk det nye lange toget.RallarvegenAt lokomotivfører Per Arne Nilsebråtener en utmerket turarrangør bør være åpenbartfor faste lesere av spalta. Hvereneste høst står han bak flotte turer ut iskog og fjell. I fjor var det Besseggensom ble besteget mens det i år var klassikerenRallarvegen som sto for tur. Forde som ikke er helt oppe og går påBergensbanens historie kan det opplysesat Rallarvegen er den gamle anleggsveienlangs banen. Veien går overHardangervidda fra Haugastøl tilMyrdal (Voss/Flåm). Grytidlig på lørdag29. august satte toget med de 20glade turdeltagerne kursen mot Finse.Det endelige målet, pensjonat Heimly iFlåm, skulle derfra nåes på sykkel.Tross dårlige værmeldinger var humøretpå topp hele den 4,5 timers langetogturen.Vel framme på Finse ble det umiddelbartkonstatert at meteorologene dennedagen hadde truffet spikeren på hodet.Alt de hadde lovet av nedbør, vind og16LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

mot Oslo. Klokken 17:32 var det en slitenmen fornøyd gjeng som gikk av togeti tigerstaden. Nok en gang en flott turgjennom tøff norsk natur.Lokomotivfører og tidligere spaltist i LMT, Olav Terje Kleven mente åpenbart ateierskapet til en gammel sekk fra NSB Gardermobanen var grunn god nok til åbli med flytog-gjengen på tur. Til høyre står Flytogvert Adele Piene ogLokomotivfører Kim Forsland. (Foto: F Nørbech)Lokomotivførere gir seg aldri. Kjell Nordahl, Trond Johnsen og Rolf Bolle skifterslange under tøffe forhold. (Foto: F Nørbech)SvineinfluensaDe aller fleste har vel hørt mer enn nokom den fryktede svineinfluensaen.Media flommer over av mer ellermindre seriøs informasjon om sykdommen.Skulle man tro de verste spådommeneligger de fleste av oss i gravennår dette nummeret av LMT mugner ipostkassen. Om det blir så ille er velheller tvilsomt, men det er ingen grunntil at ikke også LMT skal fyre opp undersvinehysteriet. Det som skiller dennesykdommen fra de «vanlige» influensatypeneer at ingen i befolkningen harantistoffer mot svineriet. Man frykterderfor at svært mange blir syke samtidig.De fleste med en viss kjennskap tiljernbanedrift forstår at dette kan værenoe uheldig. Flytoget har derfor iverksattnoen tiltak i et forsøk på å begrensesmitten. I tillegg til at det er delt ut informasjonsmaterielltil alle ansatte erdet plassert ut flasker med et antibakterieltmiddel i alle førerrom og servicerompå togene våre. På denne måtenkan togpersonalet få desinfiserthendene sine etter å ha ryddet i vognene.Selv uten trusselen om en pandemihengene over oss er dette et kjærkommenttiltak. En god håndvask er ikke alltidlett å få til når for eksempel matpakkenskal spises. Da er antibac sværtgodt å ha i nærheten. Så la oss få beholdedenne «håndvasken» selv etter atsvineinfluensaen har lagt landet øde.kulde ble levert med forbløffende presisjon.Dermed var det bare en ting somstod på programmet, nemlig å overlevede seks milene fram til en varm dusj påHeimly. Å si at turen forløp uten hendelserhadde vært en grov underdrivelsefor flere ganger måtte det gjøres holdtfor sykkelreparasjon. Skifting av slangei kuling, regn og 3 små varmegrader måkunne kalles en ekstremsport så godsom noen. Lokomotivførere er ikke desom gir seg først, og selv under de vanskeligeforholdene kom alle havaristeneseg i gang igjen. Vel framme i Flåm vardet til og med noen som tok seg et bad iden høstkalde Sognefjorden. På kveldenvar det tid for middag og sosialt samvær,før søvnen krevde sitt.Søndag formiddag viste lokomotivførerog vertshuseier Ragnar Vidme enflott panoramafilm fra Flåm og områdenerundt. Etter dette sto en togtur påden berømte Flåmsbana på programmet.På Myrdal var det overgang til togetFlytogvert Eleonore Snygg desinfisererhendene med antibac etter at toget erryddet. (Foto: F Nørbech)LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200917

På kryss og tversHer er det bare å ringe «nine one one»!S 79 110 kom ikke helt opp til Disendenne gangen. (Foto: F Nørbech)I pukkenEn av de største fordelene med skinnegåendemateriell er jo nettopp at det erskinnegående. Straks materiellet forlaterskinnene opphører de aller fleste avdenne transporttypens fortrinn medøyeblikkelig virkning. Det fikk bådefører og reisende i en av Oslos trikkererfare for litt siden. I det vognen skullesvinge inn fra Pilestrede til Grensen bestemteåpenbart den første boggien segfor at nok var nok. Den fortsatte ufortrødentrett fram og gikk, som vi kallerdet på jernbanen, i pukken. Hva sporveiensfolk kaller dette vites ikke, mendet er nærliggende og tro at det i dekretser kalles å gå på asfalten. Uansettførte episoden til at vogn 110 fikk etublitt møte med et anleggsgjerde og atde reisende måtte ta beina fatt. Somvanlig når slike ting skjer er pressen aldrilangt unna. LMTs reporter befantseg på den bakenforliggende vognen, ogsom første pressemann på stede fikkhan sikret LMTs lesere et eksklusivtbilde av hendelsen.Visste du at• Bailey Yard i North Platte, Nebraskaer verdens største skiftetomt for gods?Den er 13 km. lang, 3,2 km. bred ogdekker 12 km2. og består av 507 km.spor inkludert 18 spor for mottak og16 for utgående gods?• siderodromofil vil si å bli seksueltopphisset av å kjøre tog?• godstoget som kjører mellom havna iLos Angeles og Texas er 2 km. langt?• Lyndon Johnson uttalte om GeraldFord at; han er så dum at han ikkekan fjerte og tygge tyggegummi samtidig?• det første landet som introduserte papirpengervar Kina i år 812? Det varikke før i 1661 at en bank i Sverige utstedtepengesedler.• de aller første pessarene, som blebrukt for mange århundrer siden, varav sitrusskall?• i andre verdenskrig kostet det de allierteomtrent 225 dollar å ta livet av ènsoldat fra fienden?Årsfest 24. oktober på GeithusLokomotivpersonalets Forening Oslo inviterer medlemmer, med eller uten ledsager, til årsfest 24. oktober på Folkevang.Årsfesten blir i tillegg en avskjedsfest for de medlemmene som er gått av med pensjon i løpet av året.ProgramKl. 14:00 avgang med chartertog fra Oslo S til Geithus over Drammen.Underholdning i tiget ved pianist Jan Andersson i Bistrovognen.Etter ankomst til Geithus vil dt bli middag bestående av koldtbord og kake. I tillegg underholdning.Dans til Sir Price Band.Avgang fra Geithus kl. 21:30, ankomst Oslo S kl. 23:00.Pris pr. deltaker 200 kr. Studenter 50 kr. Innbetaling på konto: 1440 12 19529 til Lokomotivpersonalets Forening Oslo.Det vil bli servert div. drikke under hele arrangementet til fordelaktige priser.Påmelding senest mandag 19. oktober.Håper å se både nye og gamle medlemmer.Arr.komiteen Barbro Strømqvist, tel. 45424332.18LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

TrondheimXLOKFØRER KJELL S. JOHANSENLes melding!?Av og til får vi inn meldinger på GSM-Rsystemet. Dette kan gjøre kjøringensmidigere. Ofte synes vi nok det kunnevært brukt mer for å varsle oss omkommende hindringer, der en ikketrenger å snakke med togleder, menbare trenger en kort info om hva som eri vente. Av og til lurer vi litt på hva demener, og da kan det kanskje værebedre å slå på tråden og si noen ord.Her om dagen fikk jeg først en meldingom at jeg skulle krysse flere tog påHjerkinn. Så kom melding om å reduserehastighet for å unngå stopp i hovedsignal.Da lurte jeg ganske mye på omjeg ikke burde bli tatt inn først, og altsåøke hastigheten. Nei da, Toglederhadde rett, saken var at det var et pukktogsom hadde stått inne på stasjonen,og var skifta ut så det sto og ventet vedinnkjør. Et godstog sto i spor 2 og varklar til å gå når jeg kom meg innaformiddel. Men et par ord i telefonenhadde oppklart situasjonen for meg påforhånd.Ennå en melding fra GSM-R.Plattformen på Sparbu utvides igjen!Endringer i infrastrukturenDet er for tiden mer velvilje overforjernbanebygging. Dette har som kjentresultert i mer penger. Disse brukes bl.a.på en del endringer som vi lenge haretterlyst. Plattformen på Sparbu holdeplassutvides nå. Det ble den også forganske kort tid siden, men da ble denbare forlenget et par meter. Nå skal denopp til ny standard, blir 125 m lang ogskal romme dobbeltsett.På Bergsgrav skal det bygges helt nyplattform. Også denne blir 125 m langog den skal legges på utsiden av spor 2.Det blir ny adkomst og parkeringsplasspå jordet. Minuset ved det hele er atden eksisterende plattformen i spor 1skal rives, og det blir heller ikke bygdnoen mellomplattform. Det er sjølsagten stor framgang at vi nå får plattform irettspor, men vi får fortsatt det problemat 2 tog som har stopp på Bergsgrav stasjonikke kan krysse der.Trondheim stasjon, plattformerog annetOgså på Trondheim stasjon skal detstartes plattformarbeider. Jeg snakkamed Nils Moen som er prosjektleder iJBV for «stasjonsprosjektet». Som kjenter det store planer for stasjonsområdet.«Alt» utenom den gamle stasjonsbygningen(som er fredet) skal endres.Tverrforbindelsen ut til Brattøra gjør atNarvesenbygget må rives. Øst forTverrforbindelsen skal parkeringsdekketutvides til å romme 250 biler (somtak over hele sporområdet). På toppenav dette er det regulert inn bebyggelse i2 etasjer. Vest for Tverrforbindelsen erdet også regulert inn 2500 kvadratmeterbebyggelse. Dette må sjølsagt fundamenteresskikkelig. Siden det ligger pågammel havbunn, må det mange pælertil. Forhåpentligvis klarer de å samordnedette i tid med de arbeider somskal gjøres for å oppgradere plattformområdene.Det skal bli nye mellomplattformermellom spor 2 og 3, og spor4 og 5. Disse blir 76 cm høye. Det blirLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200919

På kryss og tversvestvendt trapp opp fra undergangen, itillegg til ny heis. Det blir også heis fraankomsthallen til undergangstunellen.Rullestolbrukere, svakbente eller demed mye bagasje blir nødt til å brukeheis ned og opp igjen, for å komme tilandre plattformer. Det blir spennende åse hvor stor kapasitet disse heisene får.Det blir nytt PI-anlegg (publikumsinformasjons-)og nytt lysanlegg. Deler avplattform 1 skal også bygges om og hevestil 55 cm høyde. Dette er sammestandard som resten av de nyere plattformenepå Trønderbanen.Tverrforbindelsen skal ha byggestart ijuni 2010. JBV vil tilpasse ombygging avplattformer med mer til denne ombyggingen,med start i mai. Byggetid vil avhengeav «eksterne» arbeider, bådeframdriften av Tverrforbindelsen(byggetid 1 år) og fundamenteringer tilde dekkene som skal bygges over sporene.Moen regner med at dette vil ta 1 -2 år. Riving av Narvesenbygget vil innpassesi planen for tverrforbindelsen.Det blir begrensninger på sportilgangeni perioden, men det skal minimumvære 3 spor i drift til enhver tid.Det blir altså noen logistikkproblemer, itillegg til en del støy og vibrasjoner nårpæler skal settes ned. Så får vi se omproblemene i økonomien kan leggekjelker i veien for gjennomføring avplanene for ombyggingene.JBV i full gang med skogrydding på Dovrebanen.Det gror, ogryddes !Jeg har vært redd forat en ikke skal prioritereå rydde skog somdel av den dagligedriften. PåDovrebanen er i allefall mine bekymringergjort til skamme. Herdrives det nå storstiltskogsrydding så det eren fryd å se.Trøndersk oppholdsromI sommer har vi hattmye busskjøring pgakjøring av renseverkpå Trønderbanen.Deler av strekningenhar vært stengt pådagtid, og busser blesatt opp. Litt av oppleggetskapte store forsinkelser,fordi lokførerskulle følge bussersom «krysset» påstrekningen. Dette evnet en å gripe inni. Det blei «stasjonert» lokfører der detvar overgang buss – tog. Dette førte tilat forsinkelsene blei minimale, sjøl omde var merkbare nok. Problemet varlange dager uten oppholdsrom mellomRonald Frøseth nyter solen i «oppholdsrommet».togene, for de lokførerne som måtte overtaog snu alle togsett. På gamle nedlagtestasjoner har vi jo ikke lenger tilgang,så en må improvisere. Hagestolerog bord gjør fint nytten når sola skinner,men når regnet styrter ned måtte dety til bil og en litt mer kummerlig tilværelse.Men vi kom da gjennom sommeren,takk for god innsats!En annen svakhet vi oppdaget var atingen hadde «planlagt» for at arbeidenekunne bli ferdige «før tida». Så da arbeidsfolketog togene dro hjem på torsdagen,var planen å fortsette medtog/buss kombinasjon helt til mandagen!Dette til tross for at vi har lite medtogsett, så de hadde «fortjent» å få stålitt inne til vedlikehold. Og at publikumikke akkurat elsket å måtte bytte 2ganger mellom tog og buss. Det bleiheldigvis gitt beskjed av flere lokførere(og andre??) og disse meldingene kompå en eller annen måte fram til «rettevedkommende». En klarte å innstilleinnstillingene (og busskjøring) i helga,men fredagen gikk fortsatt med busssjøl om linja lå der ubesudlet av arbeidsmaskiner.20LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

AktuellkommentarfraARUNE SANDE- Lokmannsforbundet harover hundre års erfaring fraå ri av stormerSituasjonen i CargoNet er etter sigende svingende fortiden, og hovedtillitsvalgt for lokførerne i bedriften, Rolf Jørgensens nøkterne vurderingav hverdagen for den enkelte står i noe kontrast til meldingen fra administrerendedirektør i samme bedrift, som før sommeren mente vi kunne senke skuldreneetter en vanskelig periode, og ta en fortjent ferie.Aldri tidligere har vi sett flere heiste skuldre ute på lokomotivene enn nå.Det bør ringe en bjelle for noen og enhver,når bortimot førti lokførere frahele Østlandet tar turen til et medlemsmøtepå Nyland, for å høre nytt om bedriftende jobber i.- Situasjonen kan gjøre hverdagennoe mer ubehagelig for enkelte førere,sa Jørgensen, og det er i beste fall enunderdrivelse, dersom man har fått beskjedom at arbeidsplassen er i grenselandfor å forsvinne. Den informasjonenhar forøvrig utelukkende kommetfra Norsk Lokomotivmannsforbund,som i hele sommer har ført drøftingermed ledelsen i CargoNet.Medlemsmøtet er referert annet stedi dette bladet, det er ingen grunn til ågjenta innholdet her, utover det atsamtlige frammøtte sugde til seg nyhetenefra Forbundsrepresentanten.Overtallighetstemaet har vært samtaleemnepå de fleste ordrerommenesiden det ble kjent at bedriften villekvitte seg med et gitt antall førere. Medfare for å gjenta oss selv, er det betimeligå minne om at slike ting gjør noemed arbeidslyst og -moral.Samtlige lokførere i CargoNet harmottatt brev med tilbud om å begynne iNSB på svært kort varsel, det er vel slikat når dette leses, har noen allerede gåttover. Dette kan vel ikke sees på somnoe sjakktrekk, dersom man ikke villeat alle skal slutte. Det hadde forøvrigvært fornøyelig å se hvilke reaksjonerman da hadde fått.NSB ville i alle fall fått dekket behovetpå ganske overkommelig sikt.Sett i det perspektivet skulle mankanskje mene at tilbudet om jobb iNSB skulle lokke mange over tilmoderbedriften. Ja, kanskje. Men det erjo også en kjensgjerning at de flestesom jobber med godstog, faktisk gjørdet fordi man er mest glad i å utførelokføreryrket på det togslaget. Dessutener det flere som mener at bedriften harandre motiver enn det rent fremføringsøkonomiskefor å kvitte seg med folk.Mange leker med tanken om at vi herser et forsøk på en god, gammel splittog-hersk-strategi,noe som skal gi somgevinst å skape uenighet og uro innad ifagforeningene. Her tror vi enhver lederi enhver togbedrift hogger i stein så detholder. Lokmannsforbundet har overhundre års erfaring fra å ri av stormer,og har vel strengt tatt sett verre forsøkenn dette.Allikevel er det grunn til å minne omat det eneste som gjør oss sterke, ersolid samhold og å holde diskusjoneneinternt. Også der har NLF lange tradisjonerog god takhøyde.Det som kanskje forundrer denneskribenten mest, er det totale fraværetav informasjon fra bedriftens side. Vihar alle muligheter til å holdes oppdatertuten ledelsens direkte fremmøte,men registrerer at et såpass enkelt mediumsom bedriftens eget intranett i allhovedsak benyttes til å fortelle omHasse og Børje som har fått trucklappenpå Årstaterminalen, og at Tonje-Liseskal fornye IKT, at svineinfluensaenskal forhindres med god håndhygiene,samt et organisasjonskart under stadigoppdatering.Så mange ubesvarte spørsmål.Slik en rungende taushet.Artikkelforfatteren hevder det betimelig å minne om at slike ting gjør noe medarbeidslyst og -moral. Foto: Rune Fossum.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200921

Lokomotivførere hos kollegaer i ØsterrikeAv lokomotivfører Inger Marie Thoresen BorudDen 7. september dro vi en gjeng på 15lokomotivførere til Wien. Både NSB ogCargoNet var representert. Når vi landetpå flyplassen møtte to representanterfor det østerrikske forbundet VIDA oss.Det var ordnet med buss som fraktetoss til hotellet som vi skulle være på. Virakk ikke engang å sjekke inn før vi tokturen til forbundets lokaler for informasjonog å spise lunsj. De var utrolighyggelige og gjestfrie disse østerrikskelokførerne. I likhet med reglene herhjemme må de også jobbe 20 % for åopprettholde sikkerhetstjenesten, noede fleste av de vi møtte hadde til trossfor tillitsvervene de har.Om ØBBTil tross for mange likheter, var det myesom var annerledes enn her hjemme.Det har vel litt å gjøre med at de har littstørre forhold enn oss. ØBB- som kansammenlignes med NSB- har 43000 ansatteog er inntill videre 100% eid avstaten.Det er planer om privatisering av persontrafikken,men først i 2010.Vanligvisvil ØBB utdanne 250-300 lokførerehvert år, men det er nå inntaksstopp pågrunn av den økonomiske situasjonen.Dette til tross for at de mangler rundt300 lokomotivførere. De sliter med 10overtidstimer pr mann i måneden! Detfinnes også noen private selskaper somkjører på egne strekninger.UtdannelsenØBB har en jernbaneskole i St. Pølten iWørth utenfor Wien. Vi hadde gledenav å ta toget ditt. På denne skolen bliralle innen jernbanefaget utdannet.Konduktører, TXP, banearbeidere, lokførereog så videre. Her blir også ungarskelokførere som skal kjøre overgrensen utdannet.De har en egen vognhall med et heltlokomotiv utstilt, motorer, strømavtagereog flere boggier. De hadde også eteget rom med et utgammelt stillverk fraPå flyplassen ble vi møtt med forbundets vimpel.Mye interessant å se på jernbaneskolen.Gerhard Tauchner, Roman Hebenstreit og Gernot Ackoalle sentrale tillitsvalgte for lokomotivførerne. Triveligekarer.Gammelt stillverk.22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

Utsikten over den nye driftsbanegården.tiden TXP måtte bruke muskelkraft. Tilog med pukk og sviller kunne vi senærmere på i et av rommene. De har ogen egen simulator som heter LISA.I Østerrike har de 3 forskjellige nivåermed hensyn til lokførerutdannelsen.En som varte i 18 uker hvor du blir utdannettil å kjøre på driftsbanegårder,såkalt C utdannelse. Etter ca 30 uker, Butdannelse, hvor du kan kjøre på enkelte,lokale strekninger. Den vanligste eruniversalutdannelsen A, etter 36 ukerenten på diesellokomotiv, elektrisklokomotiv eller begge.( Da tar det ca 43uker). ØBB har en stryk prosent på 35-40%.De private selskapene kan ha sineegne utdanningsopplegg, hvor de kuntrenger at eksamen godkjennes av enkommisjon, som gjerne er opprettet avsine egne. Dette er meget betenkeligmed tanke på kvaliteten.Forbundet VIDAForeningssystemet til de østerrikskelokførerne var ganske annerledes ogkomplisert enn våres.De har et overordnet organ, ØGB,som kan side stilles med vårt LO. Herblir tariffavtaler behandlet og godkjentfor både organiserte og uorganiserte.Denne består av 8 forbund, blant annetVIDA. VIDA er et stort forbund med ca150000 medlemmer. De har medlemmerinnen handel, hotell, transport og jernbane.De har og en egen organisasjon forforeldreløse barn. Denne har 65000medlemmer og det koster den nette sumav 50 cent i måneden.I tillegg finnes det såkalte bedriftsrådhvor alle arbeidere automatisk blirmeldt inn. Hver delstat har sitt kammer.De har sine egne lover, og det blir valgtinn representanter som skal sitte i dissekammerne. Kammeret fungerer som endelstats interesseorgan for både organiserteog uorganiserte. Både arbeidere ogarbeidsgivere er representert. Disse bestemmerhvor man må henvende seg forå løse en tvist. I tillegg er det forbundetsom man kan melde seg inn i og jobbesom fagorganisert.Internasjonalt organisasjonsarbeidNår vi var der nede var det et møte iVIDA angående ny jernbanelov.Østerrike er et transittland med myegrenseoverskridende kjøring. Det bledrøftet en ny lov som åpner grensenefor slik trafikk, og diskusjonen dreideseg mye om utfordringer med tanke påkjøre- og hviletid, språkbarrierer ogsåvidere.En annen ting som ble diskutert varsosial dumping. I Ungarn hadde en lokføreri gjennomsnitt en tiendel av lønnatil en østerriksk lokfører i 1991. Dennetrenden har nok ikke endret seg så myede siste årene. De har noen av desamme problemer vi har, og det beviserbare at vi må være åpne for samarbeidog forståelse med alle våre utenlandskekollegaer.Sosialt samværVåre trivelige kollegaer var veldig flinketil å vise oss sin flotte by. I tillegg til innføringeni det østerrikske fagforeningsarbeidetble det litt tid for sightseeing.Den andre kvelden vi var der, dro vi påen lokal vingård med flott utsikt overhele Wien. Vi var jo veldig heldig medværet og utsikten var et fantastisk skue.En tur gikk og til en lokal kneipe hvorvi fikk smake på tradisjonell østersiskmat; wienersnitsel. Foruten turen tiljernbaneskolen, ble det tid til en tur tilteknisk museum hvor vi så på damplokfra 1848, og vi rakk en liten rundtur ibyen for å se på noen av de vakre bygningene.Den siste dagen gikk med til en omvisningpå en gedigen driftsbanegårdsom er under utbygging. Siden dengamle sentralstasjonen ble ødelagt underkrigen, har de besluttet å bygge en ny.Her finnes også en travers for å flyttelokomotiv sidelengs mellom sporene.Genialt!Alt i alt var det en flott tur med koseligekollegaer, og masse lærdom.På tur til den lokale vingårdenLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200923

Stolkilen for første gangAv lokomotivfører Jørgen SundtEtter alle artiklene som har stått om Stolkilen i LMT de siste årene, var det med enviss forventning vi første helgen i september parkerte bilen «i en slak venstresvingca. 300 meter tilbake fra Prestebukta» som veibeskrivelsen lød dersom man ønsketå gå stien fram til hyttene. Bilen var forøvrig imponerende fullpakket til tross for atvi bare skulle ha to overnattinger. Gå stien måtte vi, ettersom vi hadde drøyd tilsamme morgen med å bestille taxibåt. Da var den fullbooket, men vi fikk en god beskrivelseav stien og mulighet for å hente jolle på hytta og deretter hente bagasjen iPrestebukta. Dette skulle gå greit!Det ble fort klart at å forsere den stienmed noe mer enn en lett sekk på ryggenville være en dårlig start på helgen.Kraftig regnvær tidligere på dagenhadde også gjort om stien til et elveleie.Mor og minstemann snudde etter100 meter og tok bilen ned til bryggeni Prestebukta, mens far og datter satsetpå å finne riktig sti fram til hyttene oghente en jolle der. Som sagt så gjort ogetter å ha valgt riktig i mange sti-deler(hadde jeg levert en lottokupong påden flaksen, hadde jeg vært en rikmann i dag..) fant vi Stolkilen påførste forsøk. En lynrask rekognoseringi hytta, og vi gledet oss til å viseden til de andre. Dette så bra ut!Riktig jolle ble funnet, motoren startetgreit og vi la i vei, men hvor?Navigasjon i ukjent farvann når detbegynner å mørkne er ikke noe særlig,men så lenge man ikke ser Sydkorseter man i hvert fall på riktig halvkule.Stedsansen vår slo ikke feil dennegangen heller, så etter en stund var vialle fire samlet i hytte nr 2. Hytteneinneholder alle fasiliteter, og det varkanskje særlig breiskjerm-TV'en medDisney-channel som fikk neste generasjontil å føle seg ordentlig på ferie.Det finnes ikke dårlig vær...Stolkilen er et bra sted å debutere som kaptein på egenskute.24LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

Slikt har vi nemlig ikke hjemme.Lørdag opprant med småregn, menetter en del kaffe og TV, klarnet detopp og vi tok jolla inn til Høllenbrygge for litt shopping og sightseeing.Det er en egen stille stemning overtypiske sommersteder i september,med lite folk, klar luft og bare en ogannen båt som beveger seg på vannet.Det ble etter hvert en nydelig dag medmye båtliv for vår del, så vi måtte tilHøllen for å fylle bensin en gang til.Ingen barn som hadde noe imot det.Søndag var det tidlig opp, for dagenskulle tilbringes i Dyreparken førhjemreise. Logistikken var nøye planlagtmed tanke på tilbakeføring av båtog tur over heia, men på nabohytta varlokfører Tore Fevang fra Skien og hantilbød seg å bringe båten tilbake fraPrestebukta for oss. Tusen takk forhjelpen med det, der sparte vi mye tidpå morgenkvisten! Også i Dyreparkenfantes sporbundne transportmidler avflere slag, men omtale av dem tror jegikke jeg skal hefte lesere av LMT med.Stolkilen – et paradis på Sørlandskysten.De er uansett ikke underlagtJernbanetilsynets kontroll. Forøvrig enfin dag der også.Det er alltid spennende å komme tilet nytt sted, og som «førstereisfamilie»til Stolkilen har vi gjort våre erfaringersom enkelt kan oppsummeres slik: Vikommer tilbake!✐Lesernehar ordetEt angrep på velferdsgoderLeste med stor forundring innlegget tilAsbjørn Thorkildsen i forrige Lokmannstidende.Makan til ukollegialtinnlegg skal man lete lenge etter!Han går til frontalangrep på engruppe av kollegaene for å benytte segav velferdsgoder som fagforeninger ogforbund har arbeidet for i en mannsalder.Kanskje han er missunnelig påat han selv ikke kan benytte seg avdisse velferdsordningene? Forening ogforbund har siden starten på arbeiderbevegelsenjobbet for at arbeidernesrettigheter skal bli styrket. Det væreseg rett til sykepenger ved sykdom,opparbeide ferie med lønn, diversevelferdspermisjoner, rett til å gå i redusertstilling og ja, rett til fri vedamming. Alle disse velferdsgodenestiller på lik linje og jeg vet ikke heltom du skjønner at angrepet ditt er etangrep på alle disse godene.Fagbladet har i alle år vært en arenafor samhold og solidaritet og jeg håperog tror at det vil være tilfellet i fremtidenogså!Stig HaugeLars LinnæsDaniel AndresenLokomotivførere i NSB OsloDebatten om amming fortsetter.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200925

Statens Jernbanetilsyn har lagt ut følgende pressemelding på sine hjemmesider:Statens jernbanetilsyn tilbakekallerPeterson Rail ABs sikkerhetssertifikatStatens jernbanetilsyn tilbakekaller Peterson Rail ABs sikkerhetssertifikat del B iNorge med virkning fra 23. september 2009 kl. 12.00. Årsaken er at Peterson RailAB ikke oppfyller kravene for sikkerhetssertifikat som stilles i lisensforskriften.Dette medfører at Peterson Rail AB ikke kan trafikkere det nasjonale jernbanenettetetter 23. september.Petersons Rail på terminalen på Hove. Foto: Peter FlinkStatens jernbanetilsyn foretok i aprilen inspeksjon av Peterson Rail ABsnorske virksomhet. Inspeksjonen varen oppfølging etter tildeling av sikkerhetssertifikatdel B utstedt 18. desember2007, og hadde som mål å avklarehvorvidt Peterson Rail AB gjennomførersin norske virksomhet i samsvarmed lisensforskriftens vilkår for utstedelseav sikkerhetssertifikat del B.Inspeksjonen avdekket vesentlige ogomfattende avvik fra vilkår for åinneha sikkerhetssertifikat, ogPeterson Rail AB mottok pålegg omtiltak med konkrete frister for gjennomføring.Tilsynet mottok deretter svarpå påleggene, men kritiske og vesentligemangler i forhold til vilkårene forå inneha sikkerhetssertifikat var ikkerettet opp. Derfor varslet tilsynet tilbakekallav lisens i brev av 2. juli 2009,og Peterson Rail AB fikk ytterligerefrist til 15. august på å fjerne årsakenetil avvikene og oversende spesifisertdokumentasjon til Statens jernbanetilsyn.Peterson Rail AB har ikke oppfyltpålegget innen fristen 15. august 2009,og oppfyller dermed ikke kravene tilsikkerhetssertifikat del B. I henhold tillisensforskriftens 5-7 skal sikkerhetssertifikatetda tilbakekalles.Jernbanevirksomheter som har tilgangtil å trafikkere det nasjonale jernbanenettetmå ha lisens og sikkerhetssertifikat.Peterson Rail AB har lisensutstedt av svenske myndigheter, menkan altså ikke trafikkere det norskejernbanenettet når sikkerhetssertifikateter tilbakekalt.Jernbanepensjonistenes Forening TrondheimPlan for møtedager i 2009Torsdag 29. oktober – MedlemsmøteTorsdag 19. november – Hyggekveld med dansTorsdag 26. november – Åpent møteTrimmen starter mandag 07. septemberPlan for møtedager i 2010Torsdag 07. januar – NyttårsmøteTorsdag 28. januar – MedlemsmøteTorsdag 25. februar – ÅrsmøteTorsdag 11. mars – Hyggekveld med dansTorsdag 25. mars – MedlemsmøteTorsdag 29. april – MedlemsmøteTorsdag 27. mai – MedlemsmøteAlle medlemsmøter starter kl. 13.30 i Håndverkeren, Kjøpmannsgata 12.Leder: Ruth Palmer tlf.: 73968671/46931992Kasserer: Sigmund Nordli tlf.: 73901783/9072406426LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

Postkort fra gamle dagerNå er turen kommet til Oslo, og vi starter med et bilde over Hauketo stasjon. Det neste bildet er oversikt over parken og stasjonenpå Spydeberg, og bildet er fra ca. 1916. Videre tar vi en oversikt over Vaaler i 1912. Det ser det øde ut, men hvorledes ser det ut idag? Det siste bildet er fra Ophus, se all reklamen på pakkhuset til høyre.OttoTerje Fagerheim varpå ferie i Nord-Norge i sommer ogdet var da naturlig åfotografere det somnå heter Tromsøjernbanestasjon. Detnærmer seg 100 årsiden Stortinget vedtokjernbane tilTromsø (1923), mentil nå har det bareblitt med en stasjonuten spor og tog.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200927

T A K KLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLO - HØNE-FOSSHjertelig takk for blomster oghyggelig besøk av BjørnKristensen i anledning min 80års dag.Hilsen Oddgeir MyhrenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING DRAMMENTusen takk for blomster på min75 års dag.Hilsen Gudtorm HeldalPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING NORDHjertelig takk for blomster i anledningmin 70 års dag.Hilsen Karl Otto AndersenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOTakk for besøk og blomsterhelsingpå min 75 års dag.Hilsen Asbjørn FarestveitPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for den vakreblomsterhilsen i forbindelse medmin 85 års dag.Hilsen Kåre Johan AasheimPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING BERGENSBAN-ENHjertelig takk for blomsterhilsenpå min 75 års dag.Hilsen Ragnar AmundsenPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLO -KongsvingerTakk for vennlig deltakelse i vårsorg ved Øivind Hamletsen´sbortgang.Hilsen Kari med familieLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for blomsterhilsenjeg fikk til min 80 - års dag.Hilsen Otto ÅrbuPensjonert lokomotivførerLOKOMOTIVPERSONALETSFORENING OSLOHjertelig takk for all oppmerksomhetog deltakelse ved vårkjære Ivar Jensen´s bortgang.Hilsen Bjørg, Ingerog Unni med familierLOKOMOTIVPERONALETSFORENING BERGENSBAN-ENHjartleg takk for blomehelsingog deltakelse ved vår kjære LarsKindems bortgang.Venleg helsing,Anna Kindem med barn ogfamiliar.M E L D T E D Ø D S F A L LDØDSFALL MELDT ETTER 01. SEPTEMBER 2009Pensjonert lokomotivfører Lars Kindem død 28.08.09” ” Kolbjørn Berg død 10.09.09” ” Torstein Ølmheim død 21.09.0928LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009

Hvor er dette?Forrige nr.AGartland stasjon, Nordlandsbanen(Foto: T. Fagerheim)BAuma stasjon, Rørosbanen(Foto: M. Walinowski)Rettelse: Vi beklager at vi i forrige nummer kom til å skrive at bildet fra Haugastøl på Bergensbanen var fra Ustaoset.FORBUNDSSTYRETØystein Aslaksen: Mob. 92 02 26 50Roald Nyheim: Tlf. 62 57 77 69Mob. 92 02 23 01Oddvar Dalen: Tlf. 55 16 68 53Mob. 91 66 63 51Eirik Larsson: Tlf. 51 54 13 01Mob. 95 24 70 95Rolf Jørgensen: Tlf. 22 61 72 39Mob. 91 67 99 98Jan-Even Nystad: Tlf. 64 87 33 68Mob. 91 83 27 23Kjell S. Johansen: Mob. 90 07 99 86Vernekoordinator: Stein-Erik Olsen: Tlf. 63 83 23 42Mob. 91 62 75 77LEDERE I FORENINGENEOslo: Michael J. Tung, Tlf.: 22 32 61 75Linderbergåsen 12 A, 1068 Oslo Mob.: 91 65 30 93Drammen: Jan Heine Borgen,Engersand 6, 3400 Lier Mob.: 91 38 50 46Østfold: Svein Sembom, Tlf.: 69 18 86 77Ullsvei 3, 1782 Halden Mob.: 92 63 84 85Hamar: Svein Magne Morken,Kornsiloveien 91B, 2316 Hamar Mob.: 91 73 91 41Skien: Jan Åge Fanebust, Mob.: 92 86 45 66Ellings vei 5, 3170 SemKristiansand: Arnt Reidar Larsen,Sangesland, 4715 Øvrebø Mob.: 90 10 68 33Stavanger: Knut Sigve Stene, Tlf.: 51 62 62 34Kløvervei 11a, 4326 Sandnes Mob.: 99 10 42 67Bergensbanen: Per-Einar Landro, Tlf.: 56 31 18 40Landrovågen, 5363 Ågotnes Mob.: 91 66 63 43Trondheim: Kjell S. Johansen Mob.: 90 07 99 86Sildråpevn. 44 E, 7048 TrondheimNord: Torbjørn Antonsen, Mob.: 95 85 59 47Svenskv. 119, 8610 Mo i RanaNarvik: Dag Børge Eriksen,Hattebergvn. 51, 8520 Ankenesstrand Mob.: 95 92 39 44Administrativt: Aleksander Dahl, Tlf.: 21 92 25 66Grefsenveien 47D, 0485 Oslo Mob.: 91 65 03 07LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200929

P OS T E N NOR G EP.P.T A L TP O RT ONB! Husk å melde fra om adresse-endring.Returadresse: Norsk Lokomotivmannsforbund, Svingen 2, 0196 OsloBEVi minner om at du som medlem av NorskJernbaneforbund eller Norsk Lokomotivmannsforbund fået enda bedre bank- og forsikringstilbud!Vi får da registrert deg som fagforeningsmedlem og du vil oppnå de forbedredebetingelsene.Allservice