9 - Norsk Lokomotivmannsforbund

AktuellkommentarfraARUNE SANDE- Lokmannsforbundet harover hundre års erfaring fraå ri av stormerSituasjonen i CargoNet er etter sigende svingende fortiden, og hovedtillitsvalgt for lokførerne i bedriften, Rolf Jørgensens nøkterne vurderingav hverdagen for den enkelte står i noe kontrast til meldingen fra administrerendedirektør i samme bedrift, som før sommeren mente vi kunne senke skuldreneetter en vanskelig periode, og ta en fortjent ferie.Aldri tidligere har vi sett flere heiste skuldre ute på lokomotivene enn nå.Det bør ringe en bjelle for noen og enhver,når bortimot førti lokførere frahele Østlandet tar turen til et medlemsmøtepå Nyland, for å høre nytt om bedriftende jobber i.- Situasjonen kan gjøre hverdagennoe mer ubehagelig for enkelte førere,sa Jørgensen, og det er i beste fall enunderdrivelse, dersom man har fått beskjedom at arbeidsplassen er i grenselandfor å forsvinne. Den informasjonenhar forøvrig utelukkende kommetfra Norsk Lokomotivmannsforbund,som i hele sommer har ført drøftingermed ledelsen i CargoNet.Medlemsmøtet er referert annet stedi dette bladet, det er ingen grunn til ågjenta innholdet her, utover det atsamtlige frammøtte sugde til seg nyhetenefra Forbundsrepresentanten.Overtallighetstemaet har vært samtaleemnepå de fleste ordrerommenesiden det ble kjent at bedriften villekvitte seg med et gitt antall førere. Medfare for å gjenta oss selv, er det betimeligå minne om at slike ting gjør noemed arbeidslyst og -moral.Samtlige lokførere i CargoNet harmottatt brev med tilbud om å begynne iNSB på svært kort varsel, det er vel slikat når dette leses, har noen allerede gåttover. Dette kan vel ikke sees på somnoe sjakktrekk, dersom man ikke villeat alle skal slutte. Det hadde forøvrigvært fornøyelig å se hvilke reaksjonerman da hadde fått.NSB ville i alle fall fått dekket behovetpå ganske overkommelig sikt.Sett i det perspektivet skulle mankanskje mene at tilbudet om jobb iNSB skulle lokke mange over tilmoderbedriften. Ja, kanskje. Men det erjo også en kjensgjerning at de flestesom jobber med godstog, faktisk gjørdet fordi man er mest glad i å utførelokføreryrket på det togslaget. Dessutener det flere som mener at bedriften harandre motiver enn det rent fremføringsøkonomiskefor å kvitte seg med folk.Mange leker med tanken om at vi herser et forsøk på en god, gammel splittog-hersk-strategi,noe som skal gi somgevinst å skape uenighet og uro innad ifagforeningene. Her tror vi enhver lederi enhver togbedrift hogger i stein så detholder. Lokmannsforbundet har overhundre års erfaring fra å ri av stormer,og har vel strengt tatt sett verre forsøkenn dette.Allikevel er det grunn til å minne omat det eneste som gjør oss sterke, ersolid samhold og å holde diskusjoneneinternt. Også der har NLF lange tradisjonerog god takhøyde.Det som kanskje forundrer denneskribenten mest, er det totale fraværetav informasjon fra bedriftens side. Vihar alle muligheter til å holdes oppdatertuten ledelsens direkte fremmøte,men registrerer at et såpass enkelt mediumsom bedriftens eget intranett i allhovedsak benyttes til å fortelle omHasse og Børje som har fått trucklappenpå Årstaterminalen, og at Tonje-Liseskal fornye IKT, at svineinfluensaenskal forhindres med god håndhygiene,samt et organisasjonskart under stadigoppdatering.Så mange ubesvarte spørsmål.Slik en rungende taushet.Artikkelforfatteren hevder det betimelig å minne om at slike ting gjør noe medarbeidslyst og -moral. Foto: Rune Fossum.LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200921