Lokomotivførere hos kollegaer i ØsterrikeAv lokomotivfører Inger Marie Thoresen BorudDen 7. september dro vi en gjeng på 15lokomotivførere til Wien. Både NSB ogCargoNet var representert. Når vi landetpå flyplassen møtte to representanterfor det østerrikske forbundet VIDA oss.Det var ordnet med buss som fraktetoss til hotellet som vi skulle være på. Virakk ikke engang å sjekke inn før vi tokturen til forbundets lokaler for informasjonog å spise lunsj. De var utrolighyggelige og gjestfrie disse østerrikskelokførerne. I likhet med reglene herhjemme må de også jobbe 20 % for åopprettholde sikkerhetstjenesten, noede fleste av de vi møtte hadde til trossfor tillitsvervene de har.Om ØBBTil tross for mange likheter, var det myesom var annerledes enn her hjemme.Det har vel litt å gjøre med at de har littstørre forhold enn oss. ØBB- som kansammenlignes med NSB- har 43000 ansatteog er inntill videre 100% eid avstaten.Det er planer om privatisering av persontrafikken,men først i 2010.Vanligvisvil ØBB utdanne 250-300 lokførerehvert år, men det er nå inntaksstopp pågrunn av den økonomiske situasjonen.Dette til tross for at de mangler rundt300 lokomotivførere. De sliter med 10overtidstimer pr mann i måneden! Detfinnes også noen private selskaper somkjører på egne strekninger.UtdannelsenØBB har en jernbaneskole i St. Pølten iWørth utenfor Wien. Vi hadde gledenav å ta toget ditt. På denne skolen bliralle innen jernbanefaget utdannet.Konduktører, TXP, banearbeidere, lokførereog så videre. Her blir også ungarskelokførere som skal kjøre overgrensen utdannet.De har en egen vognhall med et heltlokomotiv utstilt, motorer, strømavtagereog flere boggier. De hadde også eteget rom med et utgammelt stillverk fraPå flyplassen ble vi møtt med forbundets vimpel.Mye interessant å se på jernbaneskolen.Gerhard Tauchner, Roman Hebenstreit og Gernot Ackoalle sentrale tillitsvalgte for lokomotivførerne. Triveligekarer.Gammelt stillverk.22LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-2009
Utsikten over den nye driftsbanegården.tiden TXP måtte bruke muskelkraft. Tilog med pukk og sviller kunne vi senærmere på i et av rommene. De har ogen egen simulator som heter LISA.I Østerrike har de 3 forskjellige nivåermed hensyn til lokførerutdannelsen.En som varte i 18 uker hvor du blir utdannettil å kjøre på driftsbanegårder,såkalt C utdannelse. Etter ca 30 uker, Butdannelse, hvor du kan kjøre på enkelte,lokale strekninger. Den vanligste eruniversalutdannelsen A, etter 36 ukerenten på diesellokomotiv, elektrisklokomotiv eller begge.( Da tar det ca 43uker). ØBB har en stryk prosent på 35-40%.De private selskapene kan ha sineegne utdanningsopplegg, hvor de kuntrenger at eksamen godkjennes av enkommisjon, som gjerne er opprettet avsine egne. Dette er meget betenkeligmed tanke på kvaliteten.Forbundet VIDAForeningssystemet til de østerrikskelokførerne var ganske annerledes ogkomplisert enn våres.De har et overordnet organ, ØGB,som kan side stilles med vårt LO. Herblir tariffavtaler behandlet og godkjentfor både organiserte og uorganiserte.Denne består av 8 forbund, blant annetVIDA. VIDA er et stort forbund med ca150000 medlemmer. De har medlemmerinnen handel, hotell, transport og jernbane.De har og en egen organisasjon forforeldreløse barn. Denne har 65000medlemmer og det koster den nette sumav 50 cent i måneden.I tillegg finnes det såkalte bedriftsrådhvor alle arbeidere automatisk blirmeldt inn. Hver delstat har sitt kammer.De har sine egne lover, og det blir valgtinn representanter som skal sitte i dissekammerne. Kammeret fungerer som endelstats interesseorgan for både organiserteog uorganiserte. Både arbeidere ogarbeidsgivere er representert. Disse bestemmerhvor man må henvende seg forå løse en tvist. I tillegg er det forbundetsom man kan melde seg inn i og jobbesom fagorganisert.Internasjonalt organisasjonsarbeidNår vi var der nede var det et møte iVIDA angående ny jernbanelov.Østerrike er et transittland med myegrenseoverskridende kjøring. Det bledrøftet en ny lov som åpner grensenefor slik trafikk, og diskusjonen dreideseg mye om utfordringer med tanke påkjøre- og hviletid, språkbarrierer ogsåvidere.En annen ting som ble diskutert varsosial dumping. I Ungarn hadde en lokføreri gjennomsnitt en tiendel av lønnatil en østerriksk lokfører i 1991. Dennetrenden har nok ikke endret seg så myede siste årene. De har noen av desamme problemer vi har, og det beviserbare at vi må være åpne for samarbeidog forståelse med alle våre utenlandskekollegaer.Sosialt samværVåre trivelige kollegaer var veldig flinketil å vise oss sin flotte by. I tillegg til innføringeni det østerrikske fagforeningsarbeidetble det litt tid for sightseeing.Den andre kvelden vi var der, dro vi påen lokal vingård med flott utsikt overhele Wien. Vi var jo veldig heldig medværet og utsikten var et fantastisk skue.En tur gikk og til en lokal kneipe hvorvi fikk smake på tradisjonell østersiskmat; wienersnitsel. Foruten turen tiljernbaneskolen, ble det tid til en tur tilteknisk museum hvor vi så på damplokfra 1848, og vi rakk en liten rundtur ibyen for å se på noen av de vakre bygningene.Den siste dagen gikk med til en omvisningpå en gedigen driftsbanegårdsom er under utbygging. Siden dengamle sentralstasjonen ble ødelagt underkrigen, har de besluttet å bygge en ny.Her finnes også en travers for å flyttelokomotiv sidelengs mellom sporene.Genialt!Alt i alt var det en flott tur med koseligekollegaer, og masse lærdom.På tur til den lokale vingårdenLOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 9-200923