nytt fra helsepedagogikkenFår eg bruktmi fulle krafti fellesskapet?Eit heller nedslåande forskningsresultatseier at 75% av allearbeidstakarar her i landet kjennermisnøye i sitt daglege arbeid. Ikkjetil å undrast at det no finst eit vellav litteratur, kurs og seminar lagafor å bøte på dette problemet.Tekst IRÉN KLEIVEN, RostadheimenFoto: Jan BangNorsk forbund for helsepedagogikkog sosialterapi utfordrer!I forbindelse med et seminar medLisbeth Kolmos på Solborg 23.-25.mars, ble vi utfordret til å formulereverdigrunnlaget for Norsk forbundfor helsepedagogikk og sosialterapi.Det mangler enda.Formålsparagrafen til forbundet erklar: ”Forbundets formål er åvidereutvikle den antroposofiskehelsepedagogikk og sosialterapi.”Tekst DAG BALAVOINEDet er så viktig å bevisstgjøre ossverdiene for arbeidet vårt. Da blir detlettere å innarbeide et handlingsgrunnlagslik at vi samlet kan nå våremål. I denne bevisstgjøringen liggerogså å definere vårt interne samarbeidog i hvilken grad vi prioritererdette. Dette er et felles prosjekt foralle som arbeider innenfor helsepedagogikkog sosialterapi i <strong>Norge</strong> ogsom er medlem av Norsk forbund forhelsepedagogikk og sosialterapi.Det var et historisk sus over denbeslutning som ble tatt på dettemøtet, da omfanget av det sosialterapeutiskeog helsepedagogiske arbeidetble definert i 4 egne arbeidsområder.Tidligere har vi kun forholdtoss til arbeid med barn, det helsepedagogiskearbeidet med voksne ogdet sosialterapeutiske arbeidet. Nåhar vi sett og forstått at dette ikke ertilstrekkelig. For første gang ble defire stadiene i livet definert, nemlig.Arbeidet med barn, med ungdommer,voksne og eldre.Det ble da dannet 4 forskjelligearbeidsgrupper som skulle arbeidefram verdigrunnlaget for de forskjelligearbeidsområdene. Det var:BARN: Koordinator: Kristin fra HPSHedemarken. De samarbeider medskolene i Oslo og på Skjold.UNGDOM: Koordinator: Christianapå Grobunn. De samarbeider medGrethe, Ena, Dag, Helen, Hans,Øyunn, og Veronika.VOKSNE: Koordinator: Rigmor påGranly. De samarbeider med Iren,Aud Magny, Martha, Jan, Mette ogRolf Kåre.ELDRE: Koordinator: Ingrid L.Gruppen må settes sammen medmedarbeidere fra Vidaråsen, Granlyog Helgeseter.Det var enighet om å samarbeidemellom stedene for å tydeliggjøredette verdigrunnlaget fram til et nyttmøte i okt./nov. <strong>2006</strong>. Styret i NorskForbund er ansvarlig for å arrangereneste møte. ■ ■■Ein kan bli matt av det enorme tilfanget.Det var difor befriande åhøyre den svenske forskaren PerLindberg i eit radioprogram her i vinter.Han hevda at ein kan ”koke” detheile ned til to faktorar. Får ein ordenpå desse, ville det meste falle påplass. Lindberg har forska på kvafaktorar som fremmer helse ogarbeidsinnsats i ei verksemd. Iutgangspunktet er dei aller flestearbeidstakarar motiverte og ambisiøse.Kvifor er det då så dårlegearbeidsmiljø overalt? Kvar blir det avmotivasjonen og ambisjonane?Lindberg seier at det er viktig atdei psykiske krava er avgrensa, og atein er fornøgd med arbeidet ein gjer.”Men,” seier Lindberg, ”vårt resultatpeker på at arbeidsinnsatsen først ogfremst fremmes av at arbeidet hartydelige mål, der man vet hva somkreves og hva som er den enkeltesarbeidsområde.Dette er to av de viktigste «frisk»-faktorene til god helse på arbeidsplassen.”For at kvar enkelt medarbeidarskal kunne få brukt si fulle kraft i fellesskapet,ser det altså ut til å vereto faktorar som må ligge til grunn:• Tydelege mål• Klare rollerEg må altså vite kvar eg står, kvarolle eg spelar, kva ansvarsområdeeg har og kvar vi som arbeidsplasser på veg, kva mål vi har. Det handlarom korleis ei verksemd blir leda.10 landsbyliv nr 8 nr • VÅREN/<strong>Sommer</strong>en 7 • vinteren 2005/<strong>2006</strong><strong>2006</strong>
nytt fra helsepedagogikkenKorleis står det til i verksemda dereg arbeider, korleis samarbeider vi?Kven styrer kva og korleis? Kven tekinitiativ, kven set ”kjeppar i hjula” forandre, kven lyttar til kven? Kven trurat han kan og bør gjere alt sjølv?Kven har problem med å delegere oggje frå seg ansvar? Kven sitt ord vegtyngst? Kven er rettferdig? Kven serikkje berre andre sin kompetanse,men greier også å løfte den fram?Michaela Glöckler hevdar at konflikteri slike arbeidsfellesskap somvårt oppstår fordi slike spørsmål somdette ikkje har blitt løyste på ein godmåte. Det handlar om ledelse. Dethandlar om makt. Ledelsesspørsmåler maktspørsmål. Glöckler skriv omdette i boka ”Makt i mellanmänskligarelationer” (1997) og viser til tre ulikevegar å gå når ein skal skape einarbeidskultur. Ho viser til eit foredragRudolf Steiner heldt i 1919 der hannemner tre ulike modellar ein kan ta ibruk når ein skal arbeide med denneproblematikken:1. Den hierarkiske modellen,med pyramideforma struktur.2. Den demokratistøtta modellen,prega av kommunikasjon ogmedbestemming (flat struktur).3. Fellesskapsmodellen,som motsvarer ein omvendpyramide.Dette sat eg og las om på togetpå veg til eit tredagarsseminar medtema ”Verdibasert ledelse” på Solborgved Hønefoss. Lisbet Kolmossom har vore med å utvikle ein nyledelsesstruktur på sin arbeidsplassMarjatta i Danmark, var invitert tilseminaret for å arbeide saman med24 representantar for helsepedagogiskeog sosialterapeutiske veksemderi <strong>Norge</strong>.Siste dagen under temaet ”Ledelse”snakka vi om ulike ledelsesmodellar.Marjatta arbeider etter den nemndefellesskapsmodellen, og Kolmos seierat dei har ikkje hatt samarbeidsproblempå Marjatta etter at dei tok ibruk denne modellen for 10 år sidan:”Det er utrolig viktig hvilken lederstilman har.”Kolmos seier vidare at den hierarkiskemodellen høyrer fortida til. Omflat struktur seier Michaela Glöckler:”Demokrati, selvbestemmende ogmedbestemmende er kvaliteter som ivår tid allerede er oppnådd eller iallfalletterstreves verden over. Heltfremtidsorientert er derimot den tredjesamarbeidsformen, - felleskapsmodellen.For denne forutsetter detmyndige mennesket, dvs. et menneskesom realistisk kan avgjøre sinegen oppgave og rolle i et fellesskap.Dette mennesket har kommet sålangt i sin utvikling at hun fritt ogbevisst kan innlemme seg i enbestemt sosial sammenheng (...).”Under seminaret gjekk vi inn i einprosess der vi vekselvis kvar for ossog i fellesskap såg på kva verdiarsom er viktig for oss i vårt daglegearbeid. Lisbet Kolmos gjorde ossmerksame på at verdiar ikkje er eitsett med reglar eller oppskrifter.Verdiar er alt det vi ynskjer oss. Kvener vi, alle som er i fellesskapet? Kvaer våre verdiar,- som kvar enkelt skalkjenne seg heime i fordi kvar enkelthar hatt eit ord med i laget i utformingaav grunnlaget. Vi må berrehugse at verdiane ikkje kan lede oss.Nokon må lede verdiane. Ikkje einsjef på toppen som med påtrykk fårgjennom sine meiningar, men einsom i botnen av ”fellesskapspyramiden”forvaltar verdiane i samsvar meddet fellesskapet har bestemt. Densom har overordna ansvar er densom ser til at dei oppgavene ein harbestemt seg for å løyse, blir løyste.”Få vil være ledere,” seier Kolmos”Sier du ja til ledelse, sier du ja tilekstra ansvar, og det å ha ekstraansvar er å påta seg en ekstra byrde.Derfor må lederen fordele ansvar.Ansvarsfordeling er det same sombyrdefordeling.” Og når det gjeldledarskap seier Kolmos: ”Har våreledere de verktøy som behøves?Man kan ikke bare lede, man måkunne lede”.Om fordeling av ansvar seierGlöckler: ”En virksomhets prestasjonsevnebetinges av i hvilken gradmenneskene evner å sette sinebeste ferdigheter inn i samarbeidet.Det er derfor uhyre viktig at man byggeropp et hierarki avferdigheter og en tilsvarende fordelingav evner og resurser.(...) Detteer lett nok å si, men betydelig vanskeligereå gjennomføre, det å ”leve”.Uten en virkelig vilje til å utvikle seg,til å lære, blir det en umulighet.”Før vi skildest etter tre dagarbestemte vi oss for å møtast igjen tilhausten. Til dess skal vi kvar for ossarbeide med kva verdi, mål og handlingsgrunnlagvi ynskjer for våre respektiveverksemder – alt etter om viarbeider med barn, ungdom, vaksneeller eldre.Som Lindberg seier Kolmos: ”Forat en verdibasert ledelse skal kunnefungere skal alle ha klare roller. Menhusk for arbeidet fremover:Det gjelder å ha en langsomtfremadskridende målsetning” . ■ ■■landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN <strong>2006</strong> 11