Sommer 2006 - Camphill Norge

glimt fra verdenHistorien til Malik og Hadizat Gataeva ogderes familiebarnehjem ”Vå r Familie”Da den første krigen startet iTsjetsjenia i 1994, arbeidet Hadizatsom hjelpepleier. Etter den førstebombingen dukket de første foreldreløsebarna opp, og de lokalemyndighetene spurte Hadizat omhun kunne ta seg av 7 barn. Hadizathadde selv vokst opp på barnehjemog hadde mange vonde minner derfra.Hun hadde lovet seg selv at hunaldri skulle sende et barn til et sliktbarnehjem. Dette var begynnelsenpå en forunderlig historie.Tekst ASTRID BJØNNESHadizat og hennes mann Malik fikkansvar for flere og flere barn sometter hvert dannet et slags ”familiebarnehjem”.Barna kalte dem mammaog pappa, og deres innstilling var åskape et virkelig hjem for dissebarna.Etter den første tsjetsjenske krigenbodde de i et hus rett ved markedsplasseni Groznyj. De hadde allerededa tatt hånd om flere titalls barn somenten var helt foreldreløse ellerhadde foreldre som ikke kunne tahånd om dem. Våpenstillstandenvarte i ca. 3 år.Så kom den andre tsjetsjenskekrigen i 1999. En av de førstedagene av krigen ble markedsplasseni Groznyj bombet. Deres hus bletotalødelagt. Heldigvis hadde dekommet seg ned i kjelleren og overlevdedet hele. Men de mistet alt. Demåtte sove på gulvet i det utbrentehuset de første nettene. Det var daden tyske TV-journalisten fra ZDF, D.Schumann, kom for å lage et TV-programom dem. Da dette programmetble vist på tysk TV, ble hjelpeorganisasjonenCap Anamur involvert.Malik og Hadizat og deres over 40barn reiste til naborepublikkenIngusjetia der Cap Anamur hjalp demtil å kjøpe et hus. Der bodde de mereller mindre uavbrutt frem til 2004 daalle tsjetsjenske flyktninger ble beordretut av Ingusjetia og tilbake tilTsjetsjenia. Krigen var offisielt over,og det skulle ikke finnes flyktningerlenger. Hadizat og Malik og barnaflyttet tilbake til Groznyj, solgte huseti Ingusjetia og kjøpte et nytt i Grozny.I den tiden de bodde i Ingusjetia fikkde kontakt med andre organisasjonersom ville hjelpe, og bl.a. fikk noenbarn et opphold i Ukraina og noen bleinvitert til Litauen. I Kaunas ga delokale myndighetene dem en leilighetog muligheter til å gå på skole. De fikkutvidet oppholdstillatelsen, og en litengruppe av barna har nå vært der iover 4 år. De håpet på mer hjelp iLitauen, men til tross for at det harvært laget to TV-reportasjer om demder de ba om hjelp, og at de har sendthenvendelser til diverse myndighetspersoner,har det ikke kommet noenform for hjelp utenom denne leilighetende har fått bo i gratis.Cap Anamur har hele tiden hjulpettil med penger til livsopphold iTsjetsjenia og til å holde huset iGroznyj, men nå har de sagt at fradesember i år er det slutt på hjelpen.Situasjonen i Tsjetsjenia er langtfra avklaret, det er stadig bombinger,og Hadizat og barna har tilbrakt utalligenetter i kjelleren mens bombenehar haglet rundt dem så kraftig athuset har ristet.De 10 barna som har bodd iKaunas i Litauen, har etter hvert fåttskolegang slik at de har lært segbåde russisk, litauisk og noe engelsk,og noen av dem er på god vei til åkunne klare seg selv om en viss tid.To er allerede ute av familien og hargiftet seg i Kaunas, en er i kokkelære,to jenter går på kurs for å bli manikyrister,en jente vil bli frisør og en avguttene er nettopp flyttet opp fra 6. til11.klasse og vil gjerne inn på universitetetetter skolen. Dette er ganskeoppsiktsvekkende når man tenker påat flere av barna bare så vidt kunnelese og skrive da de kom til Litauen.Cap Anamur har ikke hjulpet til iLitauen, men en ung tysk dame (datterentil TV journalisten som lagetprogrammet om dem i Groznyj),Sandra Schumann, sender 1000euro i måneden. Det holder til mat forde 10 barna og foreldrene. De har daingenting til faste utgifter, medisiner,klær osv. Hun har for øvrig ogsåsendt en stor sending med klær tildem for et år siden og har med segså mye hun kan når hun kommer påbesøk en gang i året.Ved hjelp av en gave på 20.000euro fra Finland i sommer kunneHadizat reise til Groznyj og skaffepass til flere av barna og få dem medseg til Litauen. Hun ankom Kaunas islutten av september sammen med15 barn fra 2 til 18 år. De ble anbraktpå sanatorium for behandling ogrehabilitering. De skal få legehjelpher. To av jentene trenger hjerteoperasjon,en gutt trenger å opererenesa etter en skade fra et granatangrep,en liten jente har åpen ganeog trenger operasjon. Hvert av barnahar en grusom historie å fortelle.Mange av dem har sett sine foreldrebli drept, jentene er voldtatt osv.Hadizat og Malik tar seg av alledisse barna. Uten å se på hvilkennasjonalitet de kommer fra tar dedem inn i sin familie. Det er både russiske,ukrainske, ingusjetiske, dagestanske,ossetiske og tsjetsjenskebarn i flokken. Noen har de adoptert,og de andre har de fått formynderskapfor.(Fortsetter på side 16)landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 15