Sommer 2006 - Camphill Norge

telsen her kommer til overta stedet ogfår bygge opp noe varig. I Meldal vardet snakk om en leiekontrakt medStatens Skoger. Vallersund, med sinbeliggenhet ved sjøen, gir også fleremuligheter for aktiviteter ved siden avgårdsbruket, sier Randi Normann, somregner med en forsiktig start allerede iløpet av sommeren og høsten.”Nå skal vi sitere det meste avartikkelen: ”Jeg synes det er viktig åunderstreke at dette ikke blir noevanlig kollektiv eller en institusjon.Dette skal bli en landsby, bygd opppå samme måte som Vidaråsen vedTønsberg og Jøssåsen i Malvik.Medarbeidere og landsbyboere leverog arbeider sammen, og vi bygger påde gode erfaringer vi har høstet vedde andre landsbyene i Norge og iutlandet.fokus: førti år med camPhill i norgeNormann forteller at det er stoffmisbrukere,eller vanskeligstilt ungdomsom hun foretrekker å kalle det, somskal få hjelp i den nye landsbyen iVallersund. Ved de andre landsbyenei Norge er det psykisk utviklingshemmedesom har fått tilbud. Vi vil likevelarbeide etter de samme prinsippene,nemlig at de som kommer blir tatt fordet de er og får utnytte sine evner i ettrygt miljø. Det viser seg her at mangefår ta i bruk ubrukte ressurser. Flereav de som er blitt hjulpet ved deandre landsbyene, har selv bedt om åfå være med på å hjelpe annen ungdommed vanskeligheter.Landsbystiftelsen kommer til åsørge for kvalifiserte medarbeidere,blant annet med erfaring og utdannelsefra tilsvarende steder i utlandet.Som ansvarlig for gårdsbruket kommeren agronom. Jorda vil bli drevet ihenhold til konsesjonsbestemmelsene,og selv gårdsdriften med driftsbygningog besetning vil bli bygget opp etterhvert. Dette skulle jo også være en finutfordring for de som får plass på stedet…Jeg tror de fleste som begynnermed narkotika egentlig søker noeannet som de ikke finner i samfunnet.Her kan landsbyen med sine tilbudog sin filosofi gi dem et meningsfyltalternativ. Fordelen med Vallersunder beliggenheten, og at bolighuseter under restaurering og kantaes i bruk uten særlige kostnader,sier Randi Normann.Det er meningen at sykehussjefeni Sør-Trøndelag skal reise til Bjugnsammen med representanter forLandsbystiftelsen om to uker. Da vilman se på stedet og snakke medrepresentanter for kommunen.Ordfører og herredsagronom er selvsagtorientert om planene fra før, sierRandi Normann. Det var ogsåmeningen å presentere saken forbygdefolket gjennom et åpent møtefør det ble allment kjent. Dette vil vinå likevel gjøre slik at de som bor ikommunen skal vite hva dette går utpå. Det gjorde vi også både i Malvikog i Meldal, og der møtte vi stor forståelse.I Malvik kommune, derJøssåsen har holdt på i flere år, erman svært fornøyd med samarbeidet.En slik landsby innebærer ogsåmange kulturelle aktiviteter som kommerhele bygda til gode.Et annet moment som skulle tydepå stor interesse for saken i Fosen,er at russen ved Fosen videregåendeskole de siste årene har vært sværtflinke til å samle inn penger til Jøssåsengjennom sin lysaksjon. Flere avdem har også vært på besøk der uteog har vist spesiell interesse forarbeidet i landsbyen. De som driverJøssåsen, er virkelig imponert overrussen i Fosen, fortelle Normann.Det er ennå ikke helt på det renehvor mange som får plass iVallersund. Dette avhenger både avøkonomi, bemanning og husrom.Avgjørelsen i representantskapet forLandsbystiftelsen om å starte iVallersund og ikke i Meldal, ble tattnokså raskt for en uke siden.Vallersund gård har imidlertid lengevært et alternativ og var på tale allerededa Jøssåsen skulle etableres.Randi Normann, som skal overdragården til stiftelsen, har i en årrekkearbeidet innenfor denne bevegelsenog var med på planleggingen avVidaråsen for femten år siden ogoppstartingen av Jøssåsen i Malvik.”I ukene etter at denne artikkelenhadde stått i ’Fosnafolket’ og etterordførerens innlegg 7. juli, kom detflere innlegg både for og imot etableringeni Vallersund. Et av de mesttypiske inserater kom fra “tenåring”.Det har som overskrift“Landsbyplanene for narkomane” ogbegynner slik: ”Som alle vel harobservert, har vi nå en hissig debattom landsby (for narkomane) iVallersund gående. Jeg vil ogsåkomme med mitt synspunkt i dennesaken, da jeg mener at jeg på enmåte har noe med det, som ungdomog innbygger i Vallersund. Jeg må siat jeg stiller meg meget skeptisk tildette. En av grunnene er nok at jeger redd for det som denne landsbyenkan bringe med seg. Jeg vil med engang presisere at det ikke er de narkomanejeg er redd for, men langerne,narkotikahaiene. For jeg ser detsom soleklart at når langerne misterlandsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 27