Sommer 2006 - Camphill Norge

fokus: førti år med camPhill i norgeVi var stadig med på fester i bygda– korpsfester – 4-H fest – hvor visenere fant ut at vi hadde sittet sammenmed banksjefen og meieribestyreren(det var jo viktig med kontakter!),og Terje Thoresen ”la ut i detvide og det brede om biler osv.” ogble trodd å være bestyreren påHogganvik! Men bygdefolket varskeptiske, det gikk rykter om at vihadde en Buddha-statue midt pågårdsplassen, og vi måtte ikke tråpå blomstene, det kunne jo være tidligeresjeler på jorden!Senere på høsten ble det holdtrepresentantskapsmøte på Hogganvik,og medlemmene var godt fornøyd,sjøl om Hege som sov på loftetholdt på å ”fryse i hjel”. Freddie fraFinland mente vi måtte få sentralvarme,men Margit Engel ”satte fotenned”, – ”vi hadde da en hel skog!”Vi hadde god kontakt med denantroposofiske gruppen i Haugesundmed møter både der og på Hogganvik.Siggen Falkeid, Helge Salomonsenog andre var gode støtter, ogikke minst Marit og David Sandved.Vi hadde ikke mye penger på Hogganvik,så Sigvald Asheim og konakom ofte på besøk (kalte seg ”Karmøyekspressen”)med kasser fulleav gode ting.Margit klaget over at vi ikke haddenoe verksted. Vi satte i gang allemann, - strikket dverger dag og nattog sendte dem til basar på Vidaråsenog fikk hele 5 000 kroner tilbake! Vilånte også en stor vevstol i Vikedal.Ingeborg var flink med veven, og varvi usikre på mønstret, ringte vi tilElse Ørnes, og hun forklarte.Pastor Engquist kom flere gangerpå besøk, og vi hadde Kristensamfunnshandlingpå loftet og senerenede i peisestuen. I november haddevi barnedåp for Eli og Christers lilledatter. Nils Gustav Hertzberg, bror tilJohannes, kom og feiret sin 60 årsdaghos oss.Naturen var sterk og mektig herpå Hogganvik – jeg gikk ikke gjerneut i den mørke garasjen eller ned iden store bøkalléen, man følte ogmerket mange vesener der. Margitsa jeg måtte snakke med dem ogfortelle hvorfor vi var kommet –og det ”funket”!Julen nærmet seg, og alle fikk dettravelt. Helge og Christer laget en helscene med kulisser av granbar, alle12 var med i julespillet og Torill Haakonsenvar en virkelig fin Maria. Viinviterte gjester fra Haugesund og altsom fint var i Vikedal, prest og prostog doktor’n. Prestefruen hadde dårligsamvittighet fordi hun ikke haddebesøkt oss før, men hun hadde lest ileksikon om Rudolf Steiner og reinkarnasjonog Buddha osv. og haddevært engstelig. Etter spillet var hunså begeistret (ga meg en stor klem)og ble en støttespiller for oss ibygda.I januar 73 reiste Eli og Christermed den lille, det ble for tungt for Elipå Hogganvik. Vi fikk så 4 ungdommerfra folkehøgskolen i Bø i Telemark– virkelig fine, positive ungdommer– de visste lite om vårt arbeideeller bakgrunnen for Camphill-tanken,men gikk inn for arbeidet medliv og lyst – og vi hadde gode samtaler.Pastor Engquist kom ikke mer,men vi hadde en samling hver søndaghvor vi fortalte legender – ogsåParsival-historien over en lengre periode.Hver morgen ellers i ukenhadde Reidunn en 20 min. medeurytmi-øvelser med hele flokken.Som til julespillet brukte vi mye tidtil å forberede neste fest, nemlig karnevaletden våren – ”På havetsbunn”. Det ble tegnet og malt og spikret– kostymer ble forberedt. Vi dramatiserte”Flyndren”, Grimms eventyr,og Birgit var ”konen i muddergrøften”.Halve bygda var invitert igjen,alle måtte være utkledd, og vi spiste”sjøpølser og sjøvann”. Den vårenble vi også invitert til fabrikken iSauda og også til folkehøgskolenhvor landsbyboer Birgit holdt en fintlite kåseri om livet vårt på Hogganvik.Så kom påsken – verksted medkulisser igjen, og Helge satte i gangmed å instruere Königs påskeaftenog påskelørdagsspill. John og GerdBaum kom også og hjalp til og feiretpåsken sammen med oss. Jeg huskersom et glad minne at Gerd og jegsang foran hvert rom tidlig påskemorgen– Christ ist erstanden!17. mai gikk vi i tog med folket iVikedal og var med i kirken etterpå.Senere hadde vi fest med gjester ihagen på Hogganvik. Så St. Hansmed gjester og rømmegrøt og danspå stranden.Dette er bare enkelte hendelser iforbindelse med starten på Hogganvik,men om det kunne være enstrevsom og vanskelig tid, så var detmest en deilig og gledelig tid.EpilogEtter 4 år flyttet Helge, Reidunn ogfamilien inn til Vikedal. Helge fortsatteå arbeide på kontoret i Hogganvikinntil for et år siden. Reidunn pendletlandsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 31