Sommer 2006 - Camphill Norge

More documents

Recommendations

Info

Kontonummer i CulturaSparebank:1254 20 08006
kronikkerKRONIKKEREn øvelse for sosial kunstUtdrag av en artikkel skrevet avJohannes Denger i ”Lebensformenin der Sozialtherapeutischen Arbeit”Verlag Freies Geistesleben 1995.Artikkelen heter: Sozialtherapie –Begegnungskunst unter erschwertenBedingungen.Oversatt av ANNE LANGELAND ogDAG BALAVOINEDen som har muligheten til å besøkesosialterapeutiske steder, som forfatterenav denne artikkelen har, vil kommetil å ha viktige menneskemøter. Detdreier seg om menneskemøter, uavhengigeav handikap, møter som larmennesket få verdighet, ja som skapermenneskeverd.Skal et menneskemøte virkelig kunnelykkes, begynner det med å være oppmerksompå det andre mennesket.Dette kan nok først synes som en selvfølgelighet,men gjennom øvelse kandet fordypes. Forutsetningen er en virkeligiakttakelse, en så ren iakttakelseav fenomenet som mulig.Hvert menneske viser seg i sin egnespesielle fremtoning. Fra det vanligedrømmende i menneskemøtet kan detda komme til det Rudolf Steiner kalleroppvåkningen ”til det andre mennesketsnatur.” Med en ren iakttakelse menesdet at den er fri for sympati og antipati,det vil si: å betrakte det mennesket manstår overfor som det er uten bedømmelse.Det neste skritt er så å gjenskape detsom er blitt iakttatt i det ytre, i sitt egetindre. Til dette er, for eksempel kveldensærlig egnet. Om dagen har vi hatt etmenneskemøte. Om kvelden når vi eralene, ser vi tilbake på opplevelsen idetvi prøver å forestille oss og gjenskapedette menneskets ytre fremtoning detaljertog mest mulig eksakt. Nå blir det førsteskritt satt på prøve, for vi merker plutseligat vi ikke kan gjenskape enkelteting. For eksempel kan vi ikke forestilleoss nesen i profil, fordi vi ikke har lagtmerke til den. Dette kan vi da forsøke årette på ved senere møter. Det avgjørendeer at vi gjenskaper forestillingenhelt uten bedømmelse eller verdinormering.Dette danner videre forutsetningenfor en usentimental medfølelse, det åkunne sette seg inn i et annet menneskessituasjon. Nå opplever vi hans/hennesensidighet, som for eksempeluttrykker seg i et handikap, og straksstiger motbilder opp i sjelen som vilutfylle denne ensidigheten. I det ideelletilfelle oppstår da en terapeutisk intuisjon.Ved en slik gjennomtrengning avdet som omgir det andre menneske liket hylster, blir det mulig å komme til etvesensmøte: Den vi møter kan, mereller mindre bevisst, oppleve at den somstår overfor ham, meget godt har setthans ytre fremtoning, men har ikke forveksletden med selve vesenskjernen.Ved å ha blitt gjort hel på denne måtenføler den andre seg ikke gjenkjent pågrunnlag av sin determinerte fortid, menhan føler seg tiltalt som et blivendemenneske: Fremtidskrefter åpner seg.Da blir det fjerde skritt, det egentligemøtet, mulig: Det å bli ett i ånden.Vi har knapt begynt å øve den sosialekunst før vi støter på hindringer: Denstørste faren ligger, etter min erfaring,i at jeg hopper over det 2. skrittet: Vibetrakter – og bedømmer, dømmer, meden gang. Det å fastslå en mangel er lett,det skjer egentlig helt av seg selv.Øvelsen her består i å holde tilbakedenne raske bedømmelsen. Gjennomden forestilling som vi har gjenskapt i vårindre, som er nevnt overfor, kan vidanne vårt eget tankeinnhold om til etkar hvor det andre mennesket kankomme til syne, slik han er. Dette betyret offer for den raske forstandstenkningensom er så utpreget i vår tid.Vi kan sammenlikne disse fire skritt tildet sanne menneskemøtet med sakramentetslik det viser seg i ”den helligemesse”.Det første skritt ville være Forkynnelsen:Den vi møter er i sin væren etbudskap som det gjelder å ta i mot ogforstå.Det andre skrittet, offeret ville væresom antydet ovenfor.Det tredje, forvandlingen, kan inntreved en terapeutisk intuisjon fra en gjenskapelseav iakttakelsen i sjelens indre.Den fjerde skrittet kan føre til kommunionen,å være ett i ånden, når etmøte blir pleiet på denne måten, til åFoto: Dag Balavoinevære ett i ånden. ”Å bli var ideen i virkeligheten,er menneskets sanne kommunion”.(Rudolf Steiner). For å gjeldemenneskemøter ville jeg si: ”Å bli varJeget i dets omsvøpsnatur, er densanne kommunion”.Hvorfor er det å føre sammen iakttakelseog begrep så mye vanskeligerenår det gjelder mennesket enn medandre erkjennelsesobjekter? Med hensyntil objektenes verden som omgiross, er iakttakelse og begrep delt oppbare fordi vår organisasjon er slik dener. Når begge settes riktig i forhold tilhverandre, er erkjennelse mulig.Dette er ikke slik når ”objektet” er etannet menneske.”Når det gjelder mennesket, erbegrep og iakttakelse faktisk atskilt, forat de skal kunne bli forent gjennommennesket selv”. (R. Steiner). Dettegjelder ikke bare når vi skal bli var denandre, men det gjelder også for ossselv: Jeg er ikke bare menneske, jegblir menneske gjennom realiseringenav den frie ånd. Individualiteten som detspørres etter her, kan egentlig ikkepostuleres. Først gjennom iakttakelsenoppstår det ”rommet” der den kan leve.”Individualitet er bare mulig når detenkelte individuelle vesen blir forståttav andre gjennom en individuell iakttakelse.”(R. Steiner.) Var det annerledeshadde vi skapt en ny norm. Det betyrikke mindre enn at individualiseringenskjer gjennom menneskemøter. Ogderfor er sosialterapi et omfattendeøvelsesfelt der vi kan lære ekstremtmye om hva menneskemøter overhodeer, nemlig å erkjenne den andre i sittvesen.Integrasjon er en menneskerett.Politiske og samfunnsmessige betingelsermå gi rammene som muliggjørdette. Virkeliggjort blir integrasjonen derhvor vi som Jeg blir var hverandre, med18 landsbyliv nr 8 nr • VÅREN/Sommeren 7 • vinteren 2005/20062006
Page 7: I juni 2005 utgav Sosial ogHelsedir
Page 10 and 11: nytt fra helsepedagogikkenFår eg b
Page 12 and 13: Landsbystiftelsen er nå kalt”Cam
Page 14 and 15: nytt fra landsbystiftelsenen hjemme
Page 16 and 17: Leiligheten som de har fått låne
Page 20 and 21: fokus: førti år med camPhill i no
Page 28 and 29: telsen her kommer til overta stedet
Page 36 and 37: egivenheterNils Langeland fyller 60
Page 38 and 39: skoleringsveienNobelmannens levereg
Page 40 and 41: landbruksliv(Fortsetter på side 38
Page 42 and 43: samarbeid med naturen i sin helhet?
Page 44 and 45: SkjebnemøterØystein ParmannGrønd
Page 46 and 47: eklamelandsbyliv nr 8 • våren/sO

Sommer 2006 - Camphill Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?