Sommer 2006 - Camphill Norge

fokus: førti år med camPhill i norgei bygninger og redskaper å drivede 200 mål forsvarlig?10. Ved eventuelt salg av eiendommentil Landsbystiftelsen, skalda verdien av de offentlige midlersom er investert tilfalle nåværendeeier?Lysklætt avslutter sitt innlegg medfølgende tre påstander:a) Vallersundgården er ikke egnatil eksperimenter av det slagsom nå overveies.b) Eiendommen er jordmessigvanrøkta og bør nå selges til enfamilie som kan og vil drive denopp til skikkelig bruk om nødvedigmed det offentliges inngripen.c) Folket i Vallersund har ingenønsker om å få dette kollektivet –vi ønsker å ta vare på den ungdommenvi har.Folkemøtet på Sandnes skolesamlet mye folk. Møtesalen var merenn fullsatt med minst 200 mennesker.Ordfører Bjarne Nilsen var møteleder.Rigmor Skålholt og andre fraLands-bystiftelsen hadde en innledendeorientering. Den konsentrerteseg om to punkter. Først redegjordede for hva en landsby er og for arbeidetder. For det andre ville de avdramatiseresituasjonen som var oppståttved bruken av ordet “narkokollektiv”.Deretter viste de en film fraVidaråsen. Av tekniske årsaker kommerikke filmen helt til sin rett.Deretter innledet sykehussjef SjurBørve, som fullt ut støttet prosjektet.Han sa blant annet:”Vihar her en gruppe mennesker medden livsoppgave å leve, arbeide ogbo sammen med funksjonshemmede.Filosofien bak kan det være forskjelligemeninger om, men hovedsakener at arbeidet deres har gittresultater. Terapien skjer gjennomdagliglivets gjøremål. Landsbyentrenger arbeidsoppgaver, og de harderfor en forholdsvis beskjedenmekanisering både i jordbruket og iverkstedene. Fylket har spurt stiftelsenom de i tillegg til Jøssåsenlandsbyenkunne skape et tilbud tilandre funksjonshemmede som trengertilbakeføring til samfunnet, nemligtidligere stoffmisbrukere.Så skulle det være debatt, men istarten gikk det litt tregt. Ordstyrerenble fra salen oppfordret til å lese oppLysklætts spørsmål og påstander frainnlegget i Fosna-Folket. Det gjordehan, og lege Margit Engel svarte pådet første spørsmålet: ”Det finnesulike former for psykisk utviklingshemming,og folk med slike vanskerkan på visse felter være med å hjelpestoffmisbrukere. Dette har vi diskutertpå Vidaråsen. De såkalte psykiskutviklingshemmede som skalvære med, må selv ville det og ettervår vurdering være i stand til det.”Børve fulgte opp og påpekte at organiseringeni storfamilier med et kjerneekteparmed barn, medarbeidere,psykisk utviklingshemmede og enstoffmisbruker, vil garantere både forsikkerheten mot eventuelle tilbakefallog smittefare. Han mente at festene iBjugn kanskje var en større fare.Lysklætt svarte at når norske fengslerikke greidde å holde narkotikaute, hvordan skulle da landsbyengreie det. Assisterende fylkeslegeLars Gleditsch pekte på at det offentligehjelpeapparat er utilstrekklig nårdet gjelder behandling av både narkomaneog psykisk utviklingshemmede.Han sa at en institusjon ikke kangreie det samme som man har oppnåddi landsbyene. I stedet for medisinersatser man på medmenneskelighetog arbeidets velsignelse.Helsedirektoratet ser positivt påLandsbystiftelsen og anerkjennerderes arbeide. Han avsluttet med å siat det her dreier seg om omsorg forpsykisk utviklingshemmede med enintegrering av stoffmisbruker i dengrad det går. Landsbyene har utrettetmye og eksperimenterer ikke. De fortjenervår tillit.Debatten var nok til dels opphetet.Salen delte seg i to grupper der hverpart applauderte kraftig etter de innleggde var enig i. Ifølge avisensreferat var omtrent halvdelen for ogden andre halvdelen imot planene.Dersom en teller de innlegg som erreferert i avisen, ser det ut som omde fleste var for. Det var særligGunnar Melum som støttet Lysklætt,mens Knut Mathisen, Hans Borgfjord,Espen Brustad, Turid Undertun, IngerLysø og Torbjørn Stjern ut fra litt ulikargumentasjon støttet prosjektVallersund. Et innlegg som nok gjordesterkt inntrykk var fra en landsbyboersom hadde erfaring både fraVidaråsen og Jøssåsen. Han sa atdet ikke var nødvendig å bli skremtav stoffmisbrukere. De trenger baremiljøforandring. Han hadde selv værtsammen med dem og hadde ikke føltseg truet. De har vært greie å hamed å gjøre. Et av Børves innlegg laman nok også godt merke til. Han saat han var skeptiker, ja, til og medmotstander da Jøssåsen ble satt igang, men han hadde skiftet meningda han hadde lært landsbyen og folketder å kjenne.Det er mye mer fra folkemøtet somkunne vært tatt med her, men dettefår rekke. Det virker som om møtetfullt ut svarte til hensikten, nemlig å fåbelyst saken fra alle sider. Debattenroet seg forbausende snart ettermøtet.Vallersund Gård Landsby blir tilDersom en sammenligner starten påde ulike norske Camphill-stedene, vilen nok undre seg over hvor ulik startenhar vært på de forskjellige stedene.På Vidaråsen vakte startenbeskjeden interesse hos bygdefolket.Pionerene ble vel helst sett på somnoen sære folk med underlige planer.I Hogganvik var bygdefolket til delssvært fiendtlige mot tiltaket. De somskulle komme, ble nærmest sett påsom folk med en fremmed og farligreligion som man gjorde best i åbekjempe. På Jøssåsen tok bygdefolketimot landsbyen med åpnearmer og viste det i praksis medhjelp og støtte på ulik måte. Hvordanmottakelsen i Bjugn ble, har vi settovenfor. Rigmor Skålholt tolket nokbygdefolkets reaksjon riktig da hunuttalte til Fosna-Folket at hun absoluttikke tok folkemøtet som et nei tilplanene. Hun sa: ”Jo, dette var etlivat møte. Jeg hadde ventet at detvar flere oppfatninger om våre planerher ute, så jeg kan ikke si at jeg erskuffet etter dette møtet.” Dessutentrakk hun frem hva en av de nærmestenaboene, Torbjørn Stjern,hadde uttalt. Ifølge avisreferatet sahan at ”han hadde hatt motforestillingerfør han fikk nærmere kjennskaptil planene. Egentlig var valgetenkelt. Jeg tror ikke vi går katastrofeni møte om vi godtar dette. Sinenaboer får en som en sjøl gjør dem.Som sosialdemokrat synes jeg det erviktig å vise at vi mener noe medsolidaritet. Det forundrer meg at partifellerkan vise tommelen ned. Somnaboer skal vi nok greie å leve medlandsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 29