skoleringsveienNobelmannens levereglerDisse leveregler er utarbeidet påVallersund Gård i arbeidet med rusavhengige.Det er de 7 betingelsenefor en indre utvikling, som R.Steiner har foreslått, som er grunnlagetfor levereglene. Med detteavrunder vi denne tematikken fordenne spalten – for denne gang.LEVEREGLERÅ pleie legemlig og åndelig sunnheter ditt helt personlige ansvar.Plikten kan være viktigere ennsunnhet, men ikke viktigere ennnytelsen. Finn gode grunner for åholde deg frisk. Finn ansatspunktertil personlig utvikling der du til enhvertid lever og arbeider. Klar og avbalanserttenkning og følelse er et fundament.Finn din oppgave i livet og lalivet arbeide på deg i det stille. Gjørdet som livet og verden krever avdeg. Intet arbeid er for simpelt.Føl hvordan du selv er en del avhele menneskeheten. Isteden for åklander andre, finn ut hvordan du selvkan forandre deg slik at andre kan blibedre, ikke ved å agitere for at andreskal forandre seg. Lev med tanken:dersom en som er svakere enn megville ha fått mine sjanser, ville han daha fått det bedre til? Som medlem avmenneskeheten bærer jeg med megansvaret for min andel av verdensvelferd. Disse tanker trenger å blipleiet i det stille, langsomt vil det merkesi min ytre ferd. Forandre megselv - arbeid i dybden, i det stille.Tanker og følelser er like virksommei verden som ens handlinger.Hat er like skadelig som ytre vold.Når du strever med å forbedre degselv, gjør du samtidig noe for å forbedreverden. Mitt indre liv og virke ervel så virkelig som mitt ytre livsverk.Lær å innse at menneskets egentligevesen ligger i den indre verden ogikke som en utvekst på den ytre fysiskeverden. Lær å finne balansenmellom å åpne hjertet for verdensbehov og indre fasthet og urokkeligeutholdenhet overfor sitt eget Indre.Vær åpen for det som omverdenentrenger, men vær helt fri for ønsketom bare å tilfredsstille andres behovfordi det gir deg ytre anerkjennelse.Utvikl ufravikelig fasthet i gjennomføringenav beslutninger når de førstengang er fattet. Dette utvikler styrke.Det er ikke resultatet som teller, menmotivet for handlingen. Det gjelder åutvikle kjærlighet til selve handlingen.Et menneske som vil utvikle seg, måvære villig til å gi av seg selv og åbringe gjerninger fram som et offer tilandre og til verden.Utvikle følelsen av takknemlighetoverfor alt det som hender deg.Betrakt livet som en gave. Hvor myeskylder vi ikke andre og verden forden vi er? For virkelig å bli kjent mednoe eller noen i verden, vi må lære åelske det.Møt livets utfordringer med disseleveregler. Det gir stabilitet og harmonii livet og gir grunnlag for en utviklingav det potensial du har. Et livbygget på tillit og sann menneskekjærligheter grunnlaget for en ektesannhetssøken. ■ ■■Disse leveregler er utviklet fra boka“Hvorledes når man til erkjennelse av36 landsbyliv nr 8 • VÅREN/<strong>Sommer</strong>en <strong>2006</strong>
landbrukslivHva skjedde da biodynamiskjordbruk traff Permakultur?Dornach i februar: Korte dager,kaldt og tjukk tåke hele tiden. Detvar mitt første besøk, og jeg haddehørt at det var veldig pent der. Jegså ingen ting! Bare så vidt enanelse av en landsby nedenfor ognoen bakker over.Tekst og foto JAN BANGMen det er jo fordeler med alt, så formeg var det ingen forstyrrelser, det varikke fristende å ta turer i regnværet.Jeg var bare glad for å kunne holdemeg inne i Goetheanum og konsentrertemeg om å snakke med andredeltagere på den InternasjonaleBiodynamiske Konferansen. Jeg varinvitert for å presentere Permakulturog å se hva som skjer når Permakulturtreffer biodynamisk jordbruk.Dette var ikke et møte mellom likestilte.Biodynamisk jordbruk forekommermeg som en velvoksen impulsetter 80 års virksomhet i verden medsterke bånd til flere andre antroposofiskebevegelser. Permakultur trådteinn som en yngling, ikke helt 30 årgammel, men fylt av ungdommensentusiasme og den litt utfordrendeoppførselen som en bevegelse harnår den har etablert seg hurtig overhele verden.Det var nesten 500 deltagere påkonferansen og omkring 30 i de smågruppenesom konsentrerte seg ommøtet mellom Permakultur og biodynamiskjordbruk. De fleste deltagernehadde en god bakgrunn i biodynamiskjordbruk, men få hadde noenerfaring med Permakultur. Dette ertrolig også tilfelle for Landsbyliv sinelesere, så det passer kanskje besther å gi en kort beskrivelse avPermakultur.Tanken bak en perma-nent jordbruks-kulturoppsto på Universitetet iTasmania i Australia i begynnelsenav 1970 årene, som en reaksjon påden globale miljø- og samfunnskrisen.David Holmgren og Bill Mollisonlette etter løsninger i utformingen avstøttesystemer for vanlige mennesker:mat forsyning, husly, teknologi,økonomi og samfunnsordninger. Treaspekter ga Permakultur en vitalitetsom bidro til å skape et av verdensmest omfattende nettverk innen ti år:• Det første var ideen å basereløsningene på skabeloner, modellereller mønster tatt fra naturenskretsløp.• Det andre er å oppmuntre personligansvarsfølelser, å understrekeat hver av oss er ansvarlige for denglobale situasjon verden befinnerseg i, og at hver av oss må gjørenoe med den.• Det tredje er å understreke athandling, ikke bare prat, er detsom teller.Utviklingen av en standardisertundervisningspensum for ”PermacultureDesign Course” hjalp disse ideerå spre seg raskt over hele verdenmed et nettverk av lærere og foreningeri flere land samt en systematisertog kvalifisert gruppe designere.Innen 25 år skapte vi et globalt nettverksom kunne vise til mange vellykkedeprosjekter i nesten alle muligeklimasoner og lokalsamfunn.Permakultur hadde dukket fremsom et redskap som kunne hjelpemed å løse verdenskrisen.Tilbake i Dornach holdt vi oss stadiginne på grunn av det dårligeværet, unntatt de dedikerte røkeresom stimlet rundt utgangsdørene i lyfor tåke og regnvær. Det ga megmuligheten til å drikke mye kaffe, forfriskegammelt vennskap med folkjeg kjente og å snakke med folk jegtraff på møtene.For meg var konferansen enanledning til å forstå mer av det biodynamiskjordbruket. Jeg er jo medarbeideri <strong>Camphill</strong>, omringet av biodynamiskegårder og gartnerier, menmitt daglige arbeid tar meg ikkedirekte inn i disse virksomhetene.Ettersom jeg snakket med folk, hørtepå de større foredragene og deltok iforskjellige ”workshops”, fikk jeg enny forståelse for biodynamisk jordbruk.Det var særlig to aspekter somgjorde inntrykk på meg:• Det ene er å betrakte gården somen organisme. Dette er et områdejeg tror Permakultur har noe åbidra til med sin klare design redskap.Her er det også mye somPermakultur kunne lære fra.• Det andre er det menneskeligelement. Bonden som står i enpersonlig åndelig utviklingsprosess,og som ser jordbruket som et redskapi denne prosessen. Dette girdet biodynamisk jordbruk en åndelig,kulturell og sosial forankring,og det er mye mer enn bare ådyrke saftigere gulrøtter!Biodynamisk jordbruk er balansert,det tar i betraktning kosmiske aspekter,naturens rytmer og støtter, sporstofferog stedets ånd. Det er radikaltog banebrytende, harmoniserer åndog materie. Det er veletablert i denmoderne verden, det behandlerlevende prosesser i dyr og planter forå produsere sunn mat som fremmervitalitet og helse.Grunnen til at jeg var til stede iDornach, var å skape en grenseflatemellom to måter å tenke på, beggeaktive i den fysiske verden. Hvormøtes Permakultur og biodynamiskjordbruk? Hvem er med i samtalen, oghvor går den hen? Disse var spørsmålsom oppsto over de uendelige koppermed kaffe.Hva kan biodynamisk jordbruk læreav Permakultur? Det kom frem fravåre samtaler at Permakultur har utvikletflere praktiske ideer: hvordan sparerman på arbeidskraft, hvordan kuttened bruk av drivstoff, hvordan unngåluking av ugress så mye som mulig.landsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN <strong>2006</strong> 37