Sommer 2006 - Camphill Norge

fokus: førti år med camPhill i norgeFoto: Dag BalavoineBrodersen fortalte om erfaringer fraSollia-kollektivet som han hadde værtmed på å etablere og der han haddearbeidet i flere år.(Fortsetter på side 26)Randi Normann var med. StatensSkoger var positive. Fylket ville gigaranti for investeringsbudsjettet.Vidaråsen hadde utarbeidet detaljertebudsjettplaner, og Arbeids-direktoratetville stå for driften av stedet. Noenunge antroposofer begynte så planmessigå forberede oppstart der, menlikevel skulle det bli andre som i 1981etablerte Stiftelsen Stor-buan-kollektivet,og som drev arbeid for rusavhengigeder i mange år.Hvorfor kom Landsbystiftelsen til åbakke ut av planene for Storbuan?Det kan forundre, for det er nok riktigsom Rigmor Skålholt fortalte til Ø.Parmann, Skjebnemøter s. 152:”Aldri har vi noensinne forberedt enlandsby så godt som ved Storbuan.Alle tegninger for utbyggingen varklare, all finansiering og alle avtalermed sosialdepartementet og fylkeslegenvar i orden. ”Saken ble drøftetpå et representantskapsmøte somble holdt ved Universitetet i Oslo 20.november 1980. Der kom det fremmotforstillinger mot et“Hasselakollek-tiv”. Et forsøk var gjorti Selbu, men det hadde møtt mangevansker. På møtet kom det klart fremat et “Vidaråsen-tilbud” ikke skullevære en konkurrent til Hasselamodellenfor arbeid for narkomane.På det neste møtet i Representantskapetpå Jøssåsen 20.-22. juni1981 kom saken opp igjen. Rigmorforteller: ”…vi reiste i samlet flokk forå bese Storbuan. Og representantskapetble skuffet. Stedet lå ensomt,stor, tung bebyggelse, dystert medgranskogen tett innpå. Her må vi ikkefinne på å sette noe i gang. Ingenville holde ut å leve her.” (Skjebnemøters. 152).Vi gir også ordet til Randi Normannsom skriver dette om møtet på Jøssåsen:”Representantskapet var påbefaring på Storbuan 21. juni, de komtilbake, noe betenkt. Det haddeskjedd dramatiske ting i Meldal kommunelike før dette besøket. Kirken,som lå midt i sentrum og var megetgammel, var nettopp brent ned.Kommunelegen, som også var sentrali prosjektet, døde plutselig. Desom var på befaring fant også at stedetlå mørkt og avsides Foto: Dag til. De Balavoine haddeet dystert minne med seg tilbake tilrepresentantskapet. Medvirkendeårsak var også at stedet kun var tilleie og ikke kunne kjøpes.”Peter Normann Waage var til stedepå møtet på Jøssåsen og la der fremet tilbud på kjøp av hans og hansmors eiendom, Vallersund Gård.Rigmor forteller: ”Og da medlemmeneetter besøket på Storbuanigjen var samlet på Jøssåsen, bleforslaget fremsatt. Vi dro alle av stedtil Vallersund, og da vi kom dit, vardet ikke tvil i noens sjel. Det varValler-sund vi skulle kjøpe. Jeg huskerpå veien hjem fra Vallersund, vistoppet et øyeblikk og satte oss påen tømmerlunne i skogkanten oghadde et lite representantskapsmøte;det var her vi tok den endeligebeslutningen.Jeg husker jeg var så fortvilet. Jegvar den som hadde hatt kontaktenmed myndighetene og hadde forberedtalt på Storbuan, så skulle vi snupå en femøring og begynne helt franytt av på en annen plass. Det blestor oppstandelse i fylket med avisskriverierog radioinnslag fra Bjugn,hvor de ble helt forstyrret over å få etnarkomiljø der. Vi måtte ha et møtemed Bjugn kommune for å beroligedem.” (s. 153). Dermed er vi tilbaketil ordførerens reaksjon, men vi måse litt nærmere på det intervju i lokalavisasom han henviser til.Det var den 30. juni 1981 Fosna-Folket offentliggjorde saken ved etintervju med Randi Normann som johadde en dobbelrolle for ikke å si entredobbel rolle i denne saken. Vedsiden av å være eier av Vallersund,var hun ansatt ved fylkeslegens kontorog var dessuten personlig engasjerti Landsbystiftelsens arbeid.Leserne lurte vel på i hvilken avdisse rollene hun særlig opptrådte.Avisen varsler på første side:”Vallersund gård blir ”landsby”.Attføringstiltak for stoffmisbrukere i”Landsbystiftelsens regi”. Lesere somnøyde seg med dette oppslaget ogikke leste oppsettet på side fem,måtte få inntrykk av at det kun gjaldtet sted for behandling av stoffavhengige.På side fem er overskriften”Landsbystiftelsen til Vallersund” medundertittel: ”Aktiviteter for vanskeligstiltungdom kommer i gang fra høsten.”Ved siden av ingressen finner viet bilde av hovedhuset på Vallersundmed denne teksten: ”HandelsstedetVallersund med krambu, sjøhus ogdette svære våningshuset, er fredet.Landsbystiftelsen vil fortsette samarbeidetmed riksantikvaren og fylkeskonservatorenfor å ta vare på dekulturelle og historiske interessersom knytter seg til gården.”Ingressen lyder slik: ”Jeg kan bekrefteat Landsbystiftelsen nå går inn forVallersund handelssted i stedet forStorbuan i Meldal som behandlingsstedfor stoffmisbrukere. Dette sierRandi Normann som er med i representantskapetfor Landsbystiftelsenog er eier av Vallersund gård.Hun beklaget at saken kom tilpressen uten at folk i kommunen bleskikkelig orientert først. Det skyldeslekkasje, sier hun. Randi Normann fortellerat Vallersund ble foretrukketframfor Storbuan fordi Landsbystif-26 landsbyliv nr 8 • VÅREN/Sommeren 2006