Sommer 2006 - Camphill Norge

fokus: førti år med camPhill i norgeFra fjøsetpå Jøssåsenensomt, langt inne i åsen. Her vil jegaldri bo, tenkte jeg.Det ble besluttet at Birgit og TerjeHammer skulle reise opp og starte.De hadde da vært flere år i Tysklandpå et helsepedagogisk seminar. Såstod de da der foran en gruppe forventningsfulleforeldre med psykiskhandicappede barn. Jeg skulle ogsåvære med. Hadde da vært en tre-fireår på Vidaråsen og var egentlig ganskefersk. Var heller ikke overbevistantroposof på det tidspunkt. Det føltessom å bli utkommandert til fronttjeneste.Så viste det seg at Terje haddehatt en drøm om at han skulle starteet slikt pionérprosjekt sammen meden venn, Dag Gunnerød, som varsnekker. Han hadde vært en tid påVidaråsen som gymnasiast. Han saja til å være med som snekker i oppstartingsfasen.Så fikk vi låne engammel buss på Vidaråsen og stappetden full med sengetøy, kjøkkensakerog rusk og rask. Vi ble utstyrtmed 20.000 kroner, og så kjørte vi avsted og kom frem sent på natten likefør pinse. Og vi startet virkelig frabunnen. Folk i nabolaget lurte jo fæltpå hva vi skulle sette i gang. Heroppe i Mostadmarka hadde ikke –som en sa – dansen om gullkalvenstartet ennå. Her var alt likesomfremdeles uberørt og uskyldig. Detvar veldig meget godhet og gammeldagsmenneskelighet der. Fra førstedag kom det folk og gav oss det vitrengte. Vi fikk låne traktor, så vikunne begynne å pløye. Vi fikk enhest i gave, vi fikk en ku og sauer, ogfra Universitetet i Trondheim fikk vikyllinger. Hele tiden kom det folk medgaver; det formelig strømmet på osshele sommeren. Vi ble virkelig båretfrem. Folk kom også for å ta et takmed i onna…Så kom de første landsbyboerne,og foreldrene stilte opphele veien. Dette var faktisk den stikkmotsatte situasjon av den landsbyenmøtte i Hogganvik, hvor man i flereår måtte kjempe mot mistenksomhet,uvilje og uforstand.” Og slik har detfortsatt. I dag er Jøssåsen en velfungerendelandsby som har vokstseg inn i bygdelivet til glede for alleparter.Landsbybevegelsen skulle fortsetteknoppskytingen i Trøndelag.Et nytt initiativ skaper uroi VallersundDa det ble kjent i lokalmiljøet at detskulle komme et behandlingssted fornarkomane til Vallersund gård, bledet stor oppstandelse. Bygdefolketmed skolens rektor i spissen protesterteenergisk mot å få det moderneproblem narkomani inn på sin egendørterskel.I 1981 var det allerede en opphetetdebatt på Fosen om hasj og andrenarkotiske stoffer. En aksjon medslagordet ”Slå tilbake hasjen!” haddefått stor oppmerksomhet, men defleste i befolkningen på Fosen tenktenok på narkomani som et byfenomen.Noen var oppmerksom på atproblemet hadde kommet, og mangevar skremt over utviklingen. Det varjo på denne tiden den norske offentlighetenfor alvor ble klar over at narkoflommenhadde nådd Norge. Alletiltak som skulle møte problemene,fikk stor oppmerksomhet. Det varnyhetsstoff av første klasse.Nå ble planene om landsby påVallersund gård kjent på en litt uheldigmåte i Bjugn, og ordføreren varoppbrakt over å få vite om planenepå et sent tidspunkt. Ordfører BjarneNilsen skrev et innlegg i ’Fosnafolket7. juli 1981, og her gjengir vi heledette innlegget:”Landsbystiftelsen til Vallersund.Under denne overskrift referererlokalavisa av 30. juni d. å. et intervjumed Randi Normann om Vallersundsom behandlingssted for vanskeligstiltungdom. I flg. Fosnafolkets referatfra denne samtalen kan folk få detinntrykk at omskrevne sak er beseglet.Det står til og med at aktivitetervil komme i gang fra høsten av.Randi Normann sier også, hvis referatetmedfører riktighet, at: ”Ordførerog herredsagronom er selvsagt orientertom planene fra før.” For mittvedkommende må jeg bare meddeleat noen selvfølgelig orientering fra fører ikke blitt meg til del. Det enestesom er skjedd av informativ karakterdirekte til undertegnede er en telefonfra Vidaråsen Landsby den 26. juni d.å. da det var kjent at kringkasting ogaviser hadde fått tak i og ville gå utmed ”nyheten”. Under denne samtalenble jeg gjort kjent med atVallersund kunne være aktuell somet alternativ eller supplement tilStorbuan i Meldal. Vedkommendesom slo på tråden var på dette tidspunktklar over at massemedia komtil å gå ut med ”stoffet”, men ville da iden 12. time underrette om hva somvar i gjære. Det har ikke lykkes megå få Randi Normann i tale etter dette.Imidlertid må jeg konstatere medbakgrunn i hendelsesforløpet hittil, atdet har skortet på orientering somskulle gi grunnlag for skikkelig og forståelsesfullbehandling, som ogsåslike saker bør ha krav på.”Det er ikke vanskelig å forstå ordførerensreaksjon, men det er hellerikke vanskelig å forstå atLandsbystiftelsen kan komme i medienesklemme når en kjenner til hvorledesden går frem for å finne løsninger.Den har jo ingen egen planleggingsavdelingog egne ansattefolk som kan holde planer innen sinevegger og orientere de rette organernår tiden er inne. La oss se på hvasom hadde gått forut for ordførerensinnlegg.Jøssåsen var vel etablert, ogLandsbybevegelsen hadde gradvisfått mye goodwill hos fylkets helsemyndigheter.Det var fylkets sykehussjef,Sjur Bjørve, som tok kontaktmed Representantskapet for å høreom man kunne tenke seg å gjørenoe for stoffmisbrukere. Svaret var atdet kunne Landsbystiftelsen tenkeseg dersom det kunne skaffes enegnet gård. Bjørve tilbød gårdenStorbuan i Meldal.Storbuan var en gård som tilhørerStatens Skoger. En fin julidag i 1980ble det arrangert en tur til Storbuanmed representanter for alle impliserteparter. Folk fra Statens Skoger (nåStatskog) var guider. Christopherlandsbyliv nr 8 • våren/sOMMEREN 2006 25