Nr. 2-2004 omslag - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

Utviklingsaktiviteten hos IKOSS bleetter hvert en helt sentral faktor i arbeidetmed å lykkes i markedsføringen oganvendelsen, siden det ikke kom forbedredeversjoner fra NR. Det var storaktivitet i den avdelingen i firmaet somsto for denne virksomheten, og optimismemed hensyn til betraktelig øktanvendelse innenlands så vel som utenlands.Avdelingen hos IKOSS som sto forutvikling og anvendelse la i siste halvdelav 70-årene planer om en kraftigøkning i anvendelsen av systemet innenlandsså vel som utenlands. IKOSShadde solide kontakter flere steder iEuropa som skulle nyttes som brohoder.Dette var i en tidsperiode hvor nyteknologi og nye tanker gjorde seg gjeldende.Anvendelsene var brakt ut tilsluttbruker på en ny måte og brukernebegynte å stille krav til selv å kunnepåvirke sine løsninger i betydelig grad,uavhengig av utviklingsmiljøet.Så sent som i 1986 ble systemet, omtalti tidsskriftet Datamation. Da var detfortsatt i bruk, man må vel kunne si“på overtid”, siden det ikke var foretattnoen vesentlig videreutvikling etter sluttenav 70-årene.8. Diplomoppgaver knyttet tilOPTIMA og nettverksplanleggingDet kom en del henvendelser fra studenterved ulike høyskoler og studiesentra iNorge. I tilknytning til høyskolestudierble det gjennomført en del diplomoppgaver.Dette gjaldt blant andre studenterved Norges Handelshøyskole, NorgesTekniske Høyskole ogBedriftsøkonomisk institutt.Da OPTIMA kom på markedet, et programAkergruppen i noen grad haddefått være med å utvikle/påvirke, varforventningene store.Den del av Akergruppen som tokOPTIMA i bruk omfattet følgendeenheter:• Aker Engineering (AE)• Nylands Verksted (NV)• Bergens Mek. Verksted (BMV)• Tangen Verft (TV)• Trondhjem Mek. Verksted (TMV)• Stord Verft (SV)• Aker Verdal (AV)Aker Engineeering var en felles engineeringenhet for gruppen og dens hovedoppgavevar å utarbeide system/klassetegningerfor verftene. Verkstedenevirket også som leverandører til hverandre.I slike tilfeller ble det verftet somhadde hovedkontrakten ”lead yard”.Planmodell for gjennomføring av etprosjekt i AG så da gjerne ut som skisserti de etterfølgende figurer. Dersomprosjektet omfattet AE og et av verfteneNV,BMV,TMV eller AV kombinerteman fig.6 og fig.7 til den totale modellen.Dersom prosjektet omfattet AE oget av verftene SV eller TV fikk mantotalmodellen ved å sette sammen fig.6og fig. 8.Mellom innkjøp og engineering erpilene vist å gå i begge retninger, detteer gjort for å anskueliggjøre den sterkebinding/knytning som var mellom disseenhetene. Bruk av modellene var somkort omtalt i det etterfølgende. AEmottok ønsket materialterminer fraVERFT. Disse terminene ble lagt inn iinnkjøpsprogrammet. Resultatet fra”kjøringen” ble diskutert med VERFT.I fellesskap kom man frem til endeligeterminer. Det samme ble gjentatt forinnkjøpsinformasjon til engineering.Engineering utformet det tekniskeunderlag for bestilling, samt fremkommed ønskede terminer, etc. Resultatetav diskusjonene mellom enhetene blelagt inn i innkjøpsmodellen. På dettegrunnlag kom så de berørte parter fremtil endelige terminer.Mellom engineering og verft foregikkdet en lignende prosess. Terminer vedrørendelevering av tegningspakker blefastlagt. De ønskede terminer ble lagtinn i engineeringsmodellen, og kjøringble foretatt. Resultatet ble diskutertmellom verft og AE. Prosessen blegjentatt inntil enighet ble oppnådd.OPTIMA var sentral i hele denne prosessen.Det skal påpekes at i AE koblet manikke ”nettmodellene”, for eks. innkjøp ogengineering, sammen i en felles kjøring,men la inn terminer som ivaretok koordineringen.Hovedårsaken var at dersomman ”maskinelt” slo modellene sammenble resultatet gjerne noe uoversiktlig pågrunn av den store datamengden.Det ble brukt to nettverksmodeller forå dekke ”verftsmodellen”, en som dekketframstilling av arbeidstegninger, ogen som omfattet fabrikasjon og utrustning.OPTIMA ble benyttet for beggeg g g➢9. OPTIMA sett fra en brukersståsted, AkergruppenDette avsnittet bygger på et bidrag fraKristoffer Rossnes, mangeårig planleggeri AkergruppenI tiden før OPTIMA kom på markedetprøvde Akergruppen en del andre programmer.Felles for disse var at de varbeheftet med en rekke svakheter. Detprogrammet vi arbeidet mest med varen IBM-versjon 1401, men prosesseringstidenvar urimelig lang, opptil 6-8timer for et nettverk på 1200-1400aktiviteter.Fig. 6 Engineeringmodell - Aker EngineeringProsjektledelse Nr 2-2004 31