Kjære kollega - Norsk Fysioterapeutforbund

omfattes av de lover og regler som gjelder fordenne gruppen.Eier/leier-organisering medfører at eieren fåren bedre utnyttelse av instituttet og kan fordeleutgiftene på flere. Leieren får adgang til enetablert praksis med pasienttilgang oggoodwill. Dersom pasienttilgangen er god, erman garantert et økonomisk utbytte uten å løpenoen økonomisk risiko og uten å måtte bruketid eller krefter på etablering. Som tidligerepåpekt, er det viktig at det foreligger skriftligavtale mellom partene.NFF har utarbeidet “Mønsteravtale ved utleieav institutt”, som kan benyttes.Kontorfellesskaplov om helsetjenesten i kommunene av 19.nov. 1982 nr. 66 medførte at den enkeltekommune kunne inngå to former for avtaler:1. Individuelle avtaler – med alle som varselvstendig næringsdrivende, uansett om devar eiere eller leietakere.2. Instituttavtaler – med de foretak som haddeansatte pr. 01.07.83.Fra 1988 ble det i Overenskomsten om privatpraksis med Kommunenes Sentralforbund(KS) (nåværende ASA 4313) tatt innbestemmelser som gir muligheter for at detinngås avtale mellom kommunen og etselskap. Tilsvarende muligheter gis det iSpesialistoverenskomsten mellom NFF ogOslo kommune som ble inngått i 1994.Utviklingen viser en økning i overgang frainstitutter med eier-/leierforhold til instituttermed likeverdige partnere. Usikkerhetenvedrørende opprettholdelsen avfysioterapeutårsverk ved instituttene og ønsketom likeverdighet har nok vært medvirkendeårsaker til dette.Hvis en driver separate virksomheter i felleslokaler uten å eie noe sammen, driver hverfysioterapeut sitt enkeltpersonforetak i etkontorfellesskap. Fellesskapet er ikkelovregulert.GruppepraksisNår man driver i et fellesskap hvorfellesskapet eier noe sammen, vil sameielovenkomme til anvendelse. Det er altså en viktigforskjell mellom gruppepraksis og det vi hardefinert ovenfor som kontorfellesskap.Gruppepraksis blir selvfølgelig en form forkontorfellesskap, men den er lovregulertdersom forholdet ikke er nevnt i den internedriftsavtalen, men i sameieloven. Gruppepraksisuten selskapstittel er ikke et selskap.Det er i realiteten et kontorfellesskap som ikkedriver næringsvirksomhet, men som ihovedsak ivaretar fellesfunksjoner. Gruppenhar inngått en intern samarbeidsavtale, og hverenkelt deltaker er normalt selvstendig næringsdrivendeog hefter kun for de forpliktelser somfellesskapet har inngått.Siden gruppepraksisen ikke er noe egetrettssubjekt, tar det enkelte medlem sin del avfellesutgiftene/inntektene inn i sitt regnskap(se kap. 7 Regnskap og skatt).SelskapsformerFysioterapeuter står fritt til å velgeorganisasjonsform enten de har driftstilskuddsavtaleeller ikke. Som tidligere påpekt, åpnerASA 4313/Spesialistoverenskomsten i Oslofor avtale mellom aksjeselskap/ansvarligselskap og kommunen. Den åpner ikke foravtale med andre selskapsformer, somkommandittselskap eller lignende. Gruppepraksisuten selskapstittel, er som tidligerenevnt, ikke et selskap. Skal det dannes selskapsom skal ha avtale med kommunen omdriftstilskudd, må den enkelte fysioterapeut gifra seg sin personlige avtale med kommunen.Dette medfører at det er selskapet som inngåravtale om privat fysioterapipraksis medkommunen, og ikke den enkelte fysioterapeut.En kan selvfølgelig danne et selskap uten at deinvolverte parter gir fra seg sine personligeavtaler med kommunen. Da er selskapet en“intern” driftsform og forandrer ikke påforholdet mellom kommunen og den enkeltefysioterapeut.Juni 2004 2 - 3