SAS - Norsk Flytekniker Organisasjon

,.. ,, . ,. . , .>. .. - .. . ..med maten, og var redd for at det haddeskjedd en forbytting. Så jeg ba om å få sematvarene. Nøkler ble fremskaffet ogsammen med en lærer gikk vi gjennommatlageret. Der sto min eske med 12quarts tran, type Mobil 254! Da er det lovå gjøre seg noen tanker - og å puste lettetut.Etter denne episoden var det middag i ennydelig pyntet spisesal. Vi ble servertmange forskjellige retter, jeg vet ikkeriktig hva alt var, men det smakte riktiggodt. Vi fikk også vin, snaps, kaffe, kakerog cognac. Etterpå var det avskjed. Vi sattigjen med mange inntrykk, og haddeopplevd mye til ettertanke der vi satt ibussen på vei til vårt hotell i Latvia.Klokken var blitt 05:00, og det var dayoff.EC;. -Flytekniker Herining Beil omkranset av sponsorer fra Statoil og ESSONeste morgen sto vi opp kl. 09:30, spistefrokost og dro tilbake til flyplassen for åklargjøre Stenkil Viking, mens de andrefikk en fin sightseeing i Riga. Vi skulle hamed 30 barn fra skolen på en ukestur tilNorge, så om vi sov lite denne natten, såtror jeg barna sov enda mindre. De varsvært spente og gledet seg stort! Boardingog lasting av bagasje gikk svært raskt, også satte vi nesen hjemover. I Norge stospente vertsfamilier og ventet på Fornebu.Barna hadde fullt program for uken iNorge. De skulle på McDonald, Steen &Strøm, bes~ke Indrettshøyskolen, julehuseti Drøbak, samt en tur på bondegård iHønefoss med kanefart, høyhopping oggrøtspising. Transporten sto flybussen for;et flott bidrag fra SAS og BraathensSM. Jeg var selv med dem i to dagersammen med min sønn, Petter, på 5 år.Han var julenisse på bussen og delte utsmåsjokolader i massevis til barna.Slutten på Norges-oppholdet nærmet segraskt, og søndag 10. desember var dethjemtur for barna. Vi hadde ikke regnetmed noe særlig last, men der tok vi feil.Det barna var blitt sponset med av klær ogsaker og ting, overgikk min villestefantasi. Det ble nok en gang fulle lasterom.Det ble en tårevåt avskjed på Fornebu medvertsfamilier og barn. Etter 1 time og 20minutter i luften landet vi i Riga. Dennegangen ble vi mottatt av to TV-team,foreldre og lærere. Utlastingen gikk rasktog snart var vi på hjemveien igjen. Densiste turen sponset ESSO 12.000 liter fuel.Man gjør seg opp mange tanker i ettertidom juleflyet og Team Tamara. Dette varLossingen av Stenkil Ving gikk i rekordfartElevene underholdt oss med sang og dansen svært meningsfylt oppgave, og alt vihadde med av mat og utstyr kom uavkortetfrem til mennesker som trenger dissetingene mye mer enn oss. Det lå svært myearbeid bak denne turen, og jeg vet ikkehvor mange timers arbeid som TamaraEgelund, Harald Nesset, Anka Bengtsoii,Harald Gjone og alle de andre har nedlagtpå dette prosjektet, men det er snakk omv- b,'bl* kh. ,iP -.! , l p-*- iddmåneders forberedelser. Kanskje vi i NFOogså kan bidra med noe til neste årsjulefly, for eksempel midler fra kaffekassa,eller klær og leker som vi kan avse. I Benetrenger de alt. Til neste jul er juleflyet ogTeam Tamara på farten igjen!Henning BeilINFO 1/96