le det opprettet ett likviditetsfond drift og ett likviditetsfond investering. Ved å trekke ut fondsmidler (ikkelikviditetsfondene) og ubrukte lån fra disse midlene, fordi disse midlene er reservert til bestemte drifts- oginvesteringsformål, vil en sitte igjen med de såkalte driftslikvider. Denne delen av de totale likvidene skal dekkebehovet for midler til den daglige driftsvirksomheten.Omløpsmidlene utgjør ved utgangen av 2010 et beløp stort 1,165 mrd. kroner, en økning på 85,493 mill. kronerfra 2009. Av den samlede beholdningen av omløpsmidler utgjør de totale likvide midler 1,026 mrd. kroner. Hvisdet foretas korreksjoner i forhold til fondsmidler på 620,763 mill. kroner, likviditetsfond drift på 64,081 mill.kroner, likviditetsfond investering på 52,325 mill. kroner og ubrukte lånemidler på 350,051 mill. kroner, kommeren ut med at driftslikviditeten er 171,553 mill. kroner, en reduksjon i forhold til 2009 på 30,279 mill. kroner.Sammensetningen av <strong>kommune</strong>ns likvide midler viser at en betydelig del av arbeidskapitalen er reservertbestemte formål, mens kun en begrenset andel er reell driftslikviditet. Det er nødvendig å styrke driftslikvidenefremover. Hvordan de likvide midlene er fordelt mellom bankinnskudd og andre typer plasseringer, erbeskrevet under kapittel 1.4 om finansforvaltningen.Nøkkeltall vedr. likviditeten2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Arbeidskap. i %av driftsinntektene 36,57 42,36 32,37 32,07 47,76 48,33 48,36 50,70Driftslikvider i %av driftsinntektene 11,88 12,93 13,02 8,49 10,84 12,47 11,56 9,38I en sunn <strong>kommune</strong>økonomi bør arbeidskapitalen utgjøre minst 8-10 % av driftsinntektene. <strong>Ringsaker</strong><strong>kommune</strong> ligger ved utgangen av 2010 langt over dette normtallet. Så lenge en stor andel av arbeidskapitalenbestår av ubrukte lånemidler, er ikke den reelle arbeidskapitalsituasjonen så sterk som forholdstallet gir uttrykkfor. Korrigert for ubrukte lånemidler utgjør arbeidskapitalen 31,56 % av driftsinntektene. Det må i tillegg tashensyn til at betydelige deler av fondsmidlene er knyttet til bestemte formål.Ved flere investeringsprosjekter er det avvik mellom hva som er medgått på prosjektene og tilgjengeligfinansiering. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at det er avvik mellom fremdrift på prosjektene ogplanlagt finansiering, eller at det mangler finansiering av prosjekter som viser overskridelser. I prosjekter somforutsetter delvis finansiering med statstilskudd, utbetales ikke tilskuddet før prosjektet er avsluttet. Dettemedfører at investeringsregnskapet er avsluttet med en udekket finansiering på 32,428 mill. kroner. Dette eren regnskapsteknisk endring fra tidligere år, hvor disse prosjektene ble midlertidig finansiert ved bruk avlikviditetsfond investering for å få fullfinansiert prosjektene.Utvikling av <strong>kommune</strong>ns lånegjeld (beløp i kr 1000)2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010+ Bruk av lån 146 696 103 657 173 485 85 494 102 414 209 899 165 191 173 815+ Endring ubrukte lån 11 417 4 683 -93 859 57 792 52 857 -17 400 80 089 97 410- Avdrag 37 416 47 012 45 138 49 313 56 824 61 459 68 094 106 292- Nedskrivning lån 116= Netto økning i gjeld 120 697 61 328 34 488 93 973 98 447 131 040 177 186 164 817Langsiktig gjeld (LG) 626 071 687 399 721 888 815 860 914 307 1045 348 1222 119 1386 936LG pr innbygger (i kr) 19 735 21 599 22 613 25 516 28 444 32 262 37 576 42 231<strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong>s langsiktige gjeld pr 31.12.2010 utgjør 1,387 mrd. kroner, en økning på 164,817 mill.kroner i løpet av 2010.Den langsiktige gjelden bør ikke overstige 50 % av driftsinntektene. Her vil imidlertid gjeldens sammensetningspille inn, som hvor stor andel av gjelden som er (helt/delvis) selvfinansierende. <strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> har vedutgangen av 2010 en langsiktig gjeld som tilsvarer 75,86 % av driftsinntektene. For å få låneandelen ned motÅRSBERETNING 201021
anbefalt nivå, betinger dette enten et lavere investeringsvolum og/eller frigjøring av midler i driftsregnskapet tilfinansiering av investeringer. Figuren nedenfor viser hvordan den langsiktige gjelden i % av driftsinntektene harutviklet seg i perioden 2002 – 2010.8070605053,24 %56,14 %56,39 %58,28 %61,00 %65,69 %70,01 %75,86 %4044,13 %302010020022003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010Av <strong>kommune</strong>ns samlede langsiktige gjeld pr. 31.12.2010 på 1,387 mrd. kroner utgjør gjeld knyttet tilselvkostområdet for vann, avløp og renovasjon (VAR) 180,811 mill. kroner. Denne gjelden blir finansiertgjennom de brukerbetalinger som <strong>kommune</strong>n krever inn fra brukerne. Gjeld knyttet til selvkostområdet erblitt redusert med 15,028 mill. kroner fra 2009 og utgjør 13,0 % av den totale langsiktige gjelden ved utgangenav 2010. Korrigert for den langsiktige gjelden knyttet til VAR-sektoren utgjør den langsiktige gjelden 1,206 mrd.kroner ved utgangen av året. Dette tilsvarer 65,97 % av driftsinntektene.Kommunen mottar også rentekompensasjonstilskudd for skoleanlegg, og kompensasjonstilskudd tilomsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken til delvis finansiering av lån knyttet til skoleanlegg ogomsorgsboliger/sykehjem.<strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> mottok 3,383 mill. kroner fra Husbanken i 2010 til dekning av rentekostnader forinvesteringer utført ved ni skoler. Rentekompensasjonen beregnes sjablongmessig med utgangspunkti et serielån med 20-års løpetid, 5-års avdragsfrihet og flytende rente i Husbanken. Beregningsgrunnlagetfor <strong>kommune</strong>ns rentekompensasjon er 134,431 mill. kroner. Dette utgjør anslagsvis 9,7 % av <strong>kommune</strong>nslangsiktige gjeld ved utgangen av året.Kompensasjonstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem dekker utgifter både til renter og avdrag. Tilskuddetsstørrelse beregnes ut fra godkjente kostnader for en omsorgsbolig/sykehjem, og vil tilsvare utgifter knyttet tilet serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og med den til enhver tid flytendehusbankrenten. <strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> mottok 8,299 mill. kroner fra Husbanken i 2010 til dekning av renter ogavdrag på lån for investeringer utført ved 17 omsorgsboliger/sykehjem. Beregningsgrunnlaget for <strong>kommune</strong>nskompensasjon er 122,774 mill. kroner. Dette utgjør anslagsvis 8,85 % av <strong>kommune</strong>ns langsiktige gjeld vedutgangen av året.Korrigert for den andelen av gjelden som er helt/delvis selvfinansierende utgjør den langsiktige gjelden vedutgangen av året anslagsvis 948,919 mill. kroner. Dette utgjør 51,9 % av driftsinntektene.Nærmere oversikt over langsiktig gjeld kan gjenfinnes i balanseregnskapet under hovedkapittel 2.4i regnskapsheftet.Fra og med 2002 føres pensjonsforpliktelsene, både de forpliktelser som er knyttet til nåværende pensjonisterog <strong>kommune</strong>ns aktive arbeidstakere, sammen med den ordinære langsiktige gjelden. Pensjonsforpliktelseneer bokført med 1,960 mrd. kroner i balansen. Dette er en økning på 105,255 mill. kroner fra 2009. Under22 ÅRSBERETNING 2010