rapport 2015:4

Barnets evne til å forstå og uttrykke seg
Det er blitt hevdet at en samtale med barn prinsipielt
ikke er annerledes enn en samtale med voksne [4]. Alle
samtaler må tilpasses hvert enkelt individ, uavhengig
av alder. Barn som gruppe har likevel noen fellestrekk
det kan være viktig å ha kunnskap om. I dag har man
en relativt god forståelse av hva som utgjør barns
kompetanse og begrensninger i en samtale. Mye
av denne kunnskapen er basert på forskning på og
evaluering av barn som vitner i rettslig sammenheng
[se oppsummeringer 5-16]. Funn fra denne konteksten
kan være relevante for andre sammenhenger
der en voksen er i samtale med et barn [17]. Dette
gjelder spesielt kunnskap om hvordan barns kognitive
utvikling, verbale ferdigheter og hukommelse kan
ha betydning i interaksjonen. Også barnas relasjonserfaringer
kan ha betydning for hvordan de fremstår i
en samtalesituasjon.
1.1 Kognitiv utvikling og verbale
ferdigheter
Det er stor forskjell på å ha en samtale med et barn
på 5 år, et barn på 10 år og en ungdom på 15 år. Mye
av grunnen til dette er den verbale og kognitive
utviklingen som finner sted i disse årene. Verbale
ferdigheter som er essensielle i en samtale kan kategoriseres
som lingvistiske (språklige) ferdigheter og
samtalekompetanse (pragmatikk) [18]. Lingvistiske
ferdigheter viser for eksempel til bruk av fonologiske,
morfologiske, syntaktiske og semantiske språkregler.
Samtalekompetanse handler om å tilpasse språket til
bruk i forskjellige kontekster. Med mer samtalekompetanse
klarer barn bedre å holde seg til tema, snakke ut
over her og nå og tilpasse sine ytringer til tilhører og
kontekst. Siden den voksne i en barnesamtale vanligvis
er en fremmed vil samtalekompetanse være spesielt
relevant. Evnen til å ta en annen persons perspektiv
og til å bedømme hva samtalepartneren vet på
forhånd, er vanskeligere når man ikke kjenner samtalepartneren.
Det er viktig å huske på skillet mellom hva
et barn kan uttrykke og hva et barn forstår. Et barn
vil vanligvis forstå mer enn det han eller hun klarer å
uttrykke verbalt [18].
Jean Piagets stadieteori er den mest kjente og
anvendte teorien for kognitiv utvikling. Piaget mente
at kognitiv utvikling skjer over stadier: pre-operasjonell
(2-6 år), konkret operasjonell (6-12 år), og formell tenkning
(12-17 år). Senere er det er påpekt flere feilkilder
og begrensninger i Piagets modell. Blant annet er det
vist at barns utviklingsstadium ikke kan bestemmes
klart etter alder og at det er mye overlapp mellom
stadiene. Likevel kan teorien være et nyttig rammeverk
for å vurdere kognitiv utvikling.
Barn i den pre-operasjonelle fasen tenker på en veldig
konkret måte. De kan bli sjenerte eller lukke seg i
møte med spørsmål som går ut over kjente konkrete
aspekter. Barna har begrenset bruk og forståelse
av språk og det kan være vanskelig å opprettholde
en samtale med dem. Barna fokuserer på en ting
om gangen, tolker det som blir sagt bokstavelig og
besvarer spørsmål på en ensidig måte. Barna vil ofte gi
responser de tror er forventet av dem og bryr seg ikke
nødvendigvis om hvorvidt de motsier seg selv. Barna
tenker på en selvsentrert måte og kan ha problemer
med å forstå andres synspunkter, spesielt i en fremmed
og ukjent kontekst. De vil vanligvis ikke vurdere hvorvidt
en voksen forstår det de sier, eller ta hensyn til hva
den voksne samtalepartneren vet eller ikke vet. Evne til
perspektivtaking henger sammen med utviklingen av
evnen til å attribuere mentale tilstander til seg selv og
andre (theory of mind) som utvikles mellom 3 og 5 år
[19]. Ved 4 - 5 år blir barnet mer interessert i å utveksle
informasjon og opplevelser, men kompleksiteten er
begrenset. Språkferdigheter som er nødvendige for å
kommunisere synspunkter forbedres raskt mellom
5 og 7 år, både når det gjelder vokabular og grammatikk.
Gjennom den konkret operasjonelle fasen utvikles
logisk tenkning og rasjonalitet. Vokabularet og kapasiteten
for verbal kommunikasjon øker og barnet kan
produsere mer informasjon om sine opplevelser. Barn i
denne fasen har likevel noen kognitive begrensninger.
De har fremdeles begrenset evne til å forstå abstrakte
begreper og tolker fremdeles ofte ytringer bokstavelig.
Derfor har de problemer med hypotetiske eller vage
og uklare begreper [19]. For eksempel kan uttalelsen
«Jeg er fornøyd med meg selv» tolkes til å handle om
18
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet