rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Meklerne som deltok i Sintefs undersøkelse fra 2011<br />
mente at barnets beste ble oppnådd i 97% av sakene.<br />
De resterende 3% av sakene var hovedsakelig barnefordelingssaker<br />
med høyt konfliktnivå, der det kanskje<br />
ikke ville vært forsvarlig å inkludere barna. Det er<br />
vanskelig å se for seg at andelen hvor barnets beste ble<br />
oppnådd ville blitt høyere dersom barna var inkludert<br />
i prosessen. Det kan selvfølgelig stille spørsmål<br />
med hvorvidt man kan stole på meklernes vurdering<br />
av egne resultater. Samtidig lar «barnets beste» seg<br />
ikke så lett operasjonalisere. Konseptet er kontekstavhengig<br />
og konkretiseres, fortolkes og reflekteres på<br />
ulikt vis i meklingsrommet [228, 237]. Det er mulig<br />
at andelen som mente at barns beste ble oppnådd<br />
ville være lavere dersom det var barna selv og ikke<br />
meklerne som ble spurt.<br />
Argumentet om barns beste knyttes ofte til barns<br />
rettighet til å uttale seg i saker som vedrører dem [217,<br />
224, 228, 233, 245, 264, 279]. Barnekonvensjonens<br />
artikkel 12 og barneloven fastslår at barn har rett til å<br />
bli hørt i saker som gjelder dem. Per i dag finnes det<br />
likevel ingen retningslinjer i lovverk eller i rundskriv<br />
som knytter barns uttalerett direkte til meklingsrommet<br />
[237]. Etter loven er det foreldre som skal<br />
ivareta disse rettighetene hos barna. Mekler er pålagt<br />
å informere foreldre om deres plikt til å ivareta barns<br />
uttalerett. Det er bekymringsverdig at Sintefs evaluering<br />
viste at mekler i flere saker ikke hadde oppfylt sin<br />
lovpålagte informasjonsplikt etter meklingsforskriften<br />
§ 2 og informert foreldrene om barnets uttalerett<br />
(38%) og at foreldrene hadde plikt til å høre barna<br />
(41%). Dette forekom oftest i tilfeller der paret hadde<br />
barn under syv år. Hvis ansvaret for høring av barn i<br />
meklingssammenheng skal ligge hos foreldre er det<br />
viktig at foreldrene er klar over denne plikten.<br />
Evalueringer av meklingsordninger som gjør individuelle<br />
høringer av barn har vist at inkludering av barn<br />
i prosessen har potensiale til å hjelpe foreldrene til<br />
avtaler og løsninger med mer fokus på barnets egne<br />
ønsker [223, 242]. Men dette er ikke nødvendigvis<br />
de løsningene som er mest i tråd med barnets beste.<br />
Spørsmålet om barnets beste vil jo i bunn og grunn<br />
handle om hvem som er flinkest til å vurdere barnets<br />
beste; er det barnet selv, mor og far eller en objektiv<br />
mekler? Det er flere som stiller spørsmål ved hvorvidt<br />
foreldre klarer å sette egne behov til side og se<br />
situasjonen med barnets øyne [239]. Det er fare for at<br />
foreldre ikke utelukkende klarer å representere barnets<br />
interesser, at de ikke klarer å formidle barnets mening<br />
korrekt eller at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om<br />
barna. Studier har vist at det foreldre tror barna ønsker<br />
og mener ikke nødvendigvis er sammenfallende med<br />
barnas egne synspunkter [229, 248, 273]. Barna er<br />
blitt omtalt som usynlige klienter i samlivsbrudd. Det<br />
er blitt påpekt at det bør ligge et samfunnsmessig<br />
ansvar for å implementere Barnekonvensjonen i<br />
dagens meklingsordning for at barnet skal bli synlig<br />
[280]. Her kan man se på Sverige som eksempel, hvor<br />
det er barnet som registreres som hovedperson.<br />
Argumentene om barns beste og barns rett til å bli<br />
hørt er kanskje de viktigste for at barns deltakelse har<br />
økt veldig i land som Australia, Sverige, Nederland,<br />
New Zealand og noen provinser i Canada. I flere land<br />
skal det i dag begrunnes hvorfor barn ikke er hørt<br />
[281, 282]. Det er viktig å påpeke at barnets rett til å<br />
bli hørt ikke er det samme som at barnet har en rett<br />
til å påvirke de endelige beslutningene [230]. Argumentene<br />
om barns beste og barns rett til å bli hørt<br />
knyttes ofte til involvering av barnet i en tidlig fase av<br />
meklingsprosessen, for at barnet skal få uttrykke sine<br />
følelser og tanker i en samtale med et utforskende<br />
formål.<br />
7.8.3 For å skape bevegelse i en fastlåst<br />
situasjon<br />
Det er flere meklere som mener at barn bare bør<br />
trekkes inn i tilfeller der konflikten mellom foreldrene<br />
er fastlåst og man har behov for barnas hjelp [217,<br />
228]. Det er også i slike situasjoner at barn oftest er<br />
blitt inkludert i mekling i Norge, spesielt i tilfeller der<br />
det har vært uenighet om bosted [280]. Dette formålet<br />
er kanskje spesielt knyttet til terapeutiske meklingsmodeller<br />
med systemisk tilnærming (for eksempel<br />
SLM) hvor barns involvering skal være et virkemiddel<br />
for å skape bevegelse i foreldrenes forhandlinger<br />
[217, 243]. Barns ytringer kan skape bevegelse i en<br />
fastlåst situasjon både gjennom individuelle samtaler<br />
og fellessamtaler. I alle tilfeller vil barnet inviteres inn<br />
for å dele sine tanker slik at foreldrene får et bedre<br />
grunnlag for å inngå kompromisser og avtaler. Dersom<br />
barn inkluderes basert på dette argumentet, vil det<br />
ofte innebære at de inkluderes på et senere tidspunkt i<br />
prosessen dersom foreldrene ikke har blitt enige [283].<br />
7.8.4 Fordi barn har en rett til å bli informert<br />
Barna har en rett til å bli informert om saker som er<br />
relevante for deres eget liv, for eksempel foreldres<br />
samlivsbrudd. Likevel er det flere barn som opplever<br />
samlivsbrudd som erfarer at familiesituasjonen ikke<br />
ble fullstendig forklart for dem, at de ikke ble informert<br />
om mulige omsorgsordninger eller at de ikke ble gitt<br />
mulighet for å stille spørsmål eller diskutere samlivsbruddet<br />
med noen [228, 248, 273, 274]. Dette ble<br />
<strong>rapport</strong>ert også i familier der foreldrene mente at de<br />
hadde informert barnet. Barneombudet påpekte i 2012<br />
at det er et tilbakevendende tema at barn ikke får god<br />
nok informasjon om bruddet og konsekvensene av det<br />
[284]. Når barn ikke er fullstendig informert vil de ofte<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 77