rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
preget av lekenhet i ord og handling. Stemmeleie, et<br />
utforskende ståsted og unngåelse av problemorienterte<br />
beskrivelser står sentralt. Terapeuten innhenter<br />
tillatelse fra familien til å begynne med en gjennomgang<br />
av hvert enkelt familiemedlems perspektiv på<br />
hvordan familien lever sammen, deres arbeid, skole,<br />
ferdigheter, meninger, ønsker, drømmer og mer - der<br />
barn og voksne får erfare den dialektiske samtaleformen<br />
i praksis forut for at terapeuten bringer<br />
samtalen inn på de problemene som brakte familien<br />
til terapi. I samtale med barnet unngår terapeuten<br />
egne antakelser, «ligger bak heller enn foran barnet», i<br />
sin forståelse, stiller spørsmål som er så enkle at det er<br />
enklere å svare på dem enn å unnlate å svare og<br />
utfordrer barns (ofte) implisitte forventning om å<br />
tilpasse seg (eller underkaste seg) voksne. Barnet<br />
skal hjelpes til å tenke - ikke føle - barnet vil vise sine<br />
følelser når barnet velger å gjøre det [192].<br />
5.2.3 Fremgangsmåte fra den utviklingsstøttende<br />
dialogen<br />
Det å presentere hypotetiske beskrivelser av barnets<br />
tanker og følelser for barnet er en sentral fremgangsmåte<br />
i Øvreeide og Hafstads utviklingsstøttende<br />
dialog. I denne tilnærmingen understrekes det<br />
hvordan barn trenger å møte voksne (her: terapeuter)<br />
som kan lese tanker, tolke og beskrive deres situasjon<br />
på måter som de «kjenner seg selv igjen i»[45], s 57.<br />
Denne type formuleringer støtter barnets bevissthet,<br />
hukommelse og assosiasjoner rundt sine egne<br />
erfaringer og tilstander. Det er viktig at terapeuten<br />
formulerer beskrivelsene sine som hypoteser som<br />
barnet står fritt til å avkrefte eller bekrefte, ikke som<br />
påstander som barnet må si seg enig i. Med bakgrunn<br />
i barnets verbale eller non-verbale reaksjoner på<br />
terapeutens forslag til beskrivelse etableres dialog<br />
med barnet. Foreldrene er til stede og observerer<br />
denne dialogen mellom terapeut og barn. Terapeuten<br />
inkluderer deretter foreldrene aktivt i samtalen. Det å<br />
lære seg alternative fremgangsmåter til det å inngå i<br />
initiativ og respons med barn enn det å benytte det<br />
dominerende spørsmål-svar formatet, er et viktig<br />
treningsområde for terapeuter som arbeider med utviklingsstøttende<br />
dialog. Fordi barn ofte ser på voksne<br />
som noen som kan, vet og forstår, ser barn gjerne<br />
voksnes spørsmål som en test på deres forståelser<br />
og kunnskaper som den voksne egentlig vet svaret<br />
på [45]. Denne tilnærmingen likner på anvendelsen<br />
av lekepreget tankelesning som er beskrevet av Jim<br />
Wilson i del 5.2.1.<br />
5.2.4 Løsningsfokuserte metoder<br />
Metoder fra løsningsfokuserte terapi er godt egnet<br />
i arbeidet med barn i familieterapi[123], som blant<br />
annet:<br />
- Skaleringsspørsmål. Terapeuten formulerer en<br />
avgrenset, konkret og realistisk målsetting i samarbeid<br />
med barn og foreldre. Så knyttes det en måleskala,<br />
som gjerne går fra 0 til 10, til målsettingen. Dette<br />
gir en konkret referanseramme for synliggjøring av<br />
endring. Barn og foreldre kan beskrive hvor på skalaen<br />
de befinner seg sammenliknet med da de henvendte<br />
seg eller startet behandling. De kan også registrere<br />
hvor de er på skalaen ved begynnelse og avslutning av<br />
en behandlingstime, eller som hjemmelekse mellom<br />
timer. Ved å anvende skaleringer formidler terapeuten<br />
ideen om at endringer vil finne sted. Barn og foreldre<br />
hjelpes til å legge merke til endringer, og visualiseringen<br />
gir prosessen et konkret og praktisk fokus<br />
[193].<br />
- Mirakelspørsmål kan brukes for å få tak i barnets<br />
beskrivelse av unntak fra problemer og målsettinger<br />
med terapi. Spørsmålet formuleres gjerne på denne<br />
måten: Sett at et mirakel skjedde mens du sov. Dette<br />
mirakelet gjør at det problemet du kom hit for har<br />
forsvunnet. Siden dette skjedde mens du sov så vet<br />
du ikke om det når du våkner. Hvordan oppdager du<br />
at mirakelet har funnet sted? Hva vil være annerledes?<br />
Hvordan oppdager foreldrene dine at mirakelet har<br />
skjedd uten at du forteller det til dem? [194]. Når man<br />
stiller mirakelspørsmål til små barn kan dette introduseres<br />
med en imaginær tryllestav, eller med en leketryllestav.<br />
En imaginær krystallkule kan også hjelpe barnet<br />
til å fokusere på hvilken type endringer barnet kan se<br />
for seg eller ønske seg når det ser inn i fremtiden [123].<br />
5.2.5 Narrative metoder<br />
Flere narrative arbeidsmetoder, som gjerne beskrives<br />
som «lekepregete» tilnærminger, er særlig tilpasset<br />
arbeid med barn.<br />
- Eksternalisering av problemer innebærer å introdusere<br />
et skille mellom problem og individ ved å<br />
gjøre problemet til en separat enhet (objekt eller<br />
«person») som eksisterer utenfor personen. Problemet<br />
er ikke lenger en del av personen, men noe ytre som<br />
personen har et forhold til. En slik avstand mellom<br />
person og problem reduserer opplevelser av skyld,<br />
skam og tilkortkommenhet og skaper optimisme og<br />
handlekraft [142, 144]. Se eksemplet om Sneaky Poo i<br />
del 5.1.1.4.<br />
54<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet