19.02.2016 Views

rapport 2015:4

641aa6d88d

641aa6d88d

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

eslutninger for familiens fremtid [294]. I Australia er<br />

det utviklet modeller som bygger på CI-mekling, rettet<br />

mot barn fra familier preget av vold, alkoholmisbruk<br />

eller psykiske lidelser [293-295]. Poenget med disse<br />

modellene er ikke nødvendigvis å løse konflikter<br />

mellom foreldrene, men å høre barna og kartlegge<br />

deres behov og risikofaktorer og beskyttende faktorer<br />

i og rundt barna i forhold til trygghet og sikkerhet.<br />

Hovedmålet er å identifisere hvorvidt barnet har<br />

behov for beskyttelse. Verktøy som «Three Houses» og<br />

«Safety House» brukes i samtalen. Foreldre får tilbakemeldinger<br />

bare i de tilfeller der man anser det som<br />

trygt [293], og der tilbakemeldingen har potensiale<br />

for å forbedre barnets situasjon [295]. Omfattende<br />

oppfølging er en essensiell komponent i disse modellene<br />

[295]. Også her er mer forskning nødvendig. Om<br />

man skal inkludere barn i slike tilfeller er en vanskelig<br />

vurdering og meklere møter flere utfordringer [256].<br />

BOKS 4: BØR BARNET INKLUDERES I MEKLING?<br />

Basert på Schoffer (2005)<br />

• Ønsker barnet selv å bli inkludert? (Dette<br />

punktet var ikke inkludert i Schoffer).<br />

• Har foreldrene samtykket og forstår potensielle<br />

fordeler og ulemper?<br />

• Har foreldresamtaler bidratt til at mekler vet<br />

hvilke spørsmål som bør gjennomgås med<br />

barnet?<br />

• Vil barnets ønsker få betydning for foreldrenes<br />

forhandlinger og avtaler?<br />

• Vil foreldre respondere hensiktsmessig på<br />

tilbakemelding fra barna?<br />

• Er det stor sjanse for at noen vil ta skade?<br />

• Er mekler klar over begrensningene i barnets<br />

konfidensialitet og er dette forklart til familien?<br />

• Er meklerens kontor og venterom<br />

barnevennlige?<br />

• Hvordan skal barnas ønsker <strong>rapport</strong>eres - ved<br />

barnas egne ord eller meklers fortolkning?<br />

• Kan mekleren intervjue barnet på et familievennlig<br />

tidspunkt så barnet ikke går glipp av<br />

skoletimer?<br />

• Vet mekler hvor han skal henvise barnet dersom<br />

barnet har behov for annen oppfølging?<br />

• Har mekler startet og avsluttet sesjonen med å<br />

understreke hva som vil og ikke vil <strong>rapport</strong>eres<br />

til foreldrene, og kan mekleren holde dette<br />

løftet?<br />

7.10.2 Hvordan?<br />

Det er ikke tilstrekkelig å svare ja eller nei på spørsmål<br />

om barnet skal inkluderes i mekling. Dersom svaret<br />

på dette spørsmålet er ja, er det flere spørsmål som<br />

melder seg: Når i prosessen bør barnet inkluderes?<br />

Bør barnet involveres alene eller sammen med søsken<br />

eller foreldre? Hvem skal snakke med barnet? Basert<br />

på dagens forskning finnes det ikke entydige svar på<br />

disse spørsmålene, og hva som er den beste modellen<br />

kan være ulik i møte med forskjellige familier og<br />

forskjellige barn, avhengig av konteksten. Modellene<br />

som er beskrevet er ikke evaluert, og alle <strong>rapport</strong>erer<br />

positive opplevelser ved bruk.<br />

Et hovedskille mellom de forskjellige modellene går<br />

mellom bruk av enesamtaler og fellessamtaler. Det<br />

finnes sterke argumenter både for og mot å ha foreldre<br />

med i en barnesamtale, men disse er hovedsakelig<br />

basert på klinisk erfaring. Foreldres påvirkning på barn<br />

i profesjonelle samtaler har fått lite oppmerksomhet<br />

i litteraturen. Det finnes lite forskning som sammenligner<br />

involvering av barn i fellessamtaler, enesamtaler<br />

eller kombinasjoner [221]. De fleste artiklene og<br />

modellene vi har gjennomgått, spesielt i forbindelse<br />

med rettslige intervju av barn, anbefaler individuelle<br />

samtaler med barn uten foreldre til stede. De minste<br />

barna vil ofte ønske å ha foreldre til stede og i noen<br />

tilfeller vil foreldre insistere på å være med. Flere protokoller<br />

vil i slike tilfeller anbefale at de voksne forlater<br />

rommet når barnet er blitt komfortabelt og før man<br />

kommer til hoveddelen av samtalen.<br />

Barnas responser kan påvirkes på ulik måte dersom<br />

foreldre er til stede, avhengig av tema for samtalen,<br />

forholdet mellom foreldre og barn og barnets utviklingsnivå<br />

[20]. Selv om foreldre blir bedt om å være<br />

stille vil deres nærvær påvirke barnets responser.<br />

Foreldre som er til stede kan spesielt påvirke barnet<br />

gjennom nonverbal kommunikasjon. Barnet vil ofte<br />

se mot den voksne for å få hint før spørsmål besvares<br />

[20], og barnet kan respondere på måter han eller<br />

hun vet foreldrene vil foretrekke [19]. Problemet med<br />

foreldres nonverbale kommunikasjon kan løses ved å<br />

plassere foreldre bak barna eller bak et enveisspeil. Når<br />

barnet verken ser eller hører foreldrene blir de mindre<br />

påvirket av dem [19].<br />

Det å ha en forelder til stede kan også være en hindring<br />

for utvikling av en nær relasjon mellom barnet<br />

og den voksne. Når barn og ungdommer intervjues<br />

alene kan de fortelle om ting de kanskje ikke forteller<br />

sine foreldre [48]. Enesamtaler kan derfor gi nyttig<br />

informasjon som kan vurderes videre i for eksempel en<br />

foreldremekling [227, 246]. I forbindelse med mekling<br />

anbefales individuelle samtaler, basert på antakelsen<br />

Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 83

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!