rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
eslutninger for familiens fremtid [294]. I Australia er<br />
det utviklet modeller som bygger på CI-mekling, rettet<br />
mot barn fra familier preget av vold, alkoholmisbruk<br />
eller psykiske lidelser [293-295]. Poenget med disse<br />
modellene er ikke nødvendigvis å løse konflikter<br />
mellom foreldrene, men å høre barna og kartlegge<br />
deres behov og risikofaktorer og beskyttende faktorer<br />
i og rundt barna i forhold til trygghet og sikkerhet.<br />
Hovedmålet er å identifisere hvorvidt barnet har<br />
behov for beskyttelse. Verktøy som «Three Houses» og<br />
«Safety House» brukes i samtalen. Foreldre får tilbakemeldinger<br />
bare i de tilfeller der man anser det som<br />
trygt [293], og der tilbakemeldingen har potensiale<br />
for å forbedre barnets situasjon [295]. Omfattende<br />
oppfølging er en essensiell komponent i disse modellene<br />
[295]. Også her er mer forskning nødvendig. Om<br />
man skal inkludere barn i slike tilfeller er en vanskelig<br />
vurdering og meklere møter flere utfordringer [256].<br />
BOKS 4: BØR BARNET INKLUDERES I MEKLING?<br />
Basert på Schoffer (2005)<br />
• Ønsker barnet selv å bli inkludert? (Dette<br />
punktet var ikke inkludert i Schoffer).<br />
• Har foreldrene samtykket og forstår potensielle<br />
fordeler og ulemper?<br />
• Har foreldresamtaler bidratt til at mekler vet<br />
hvilke spørsmål som bør gjennomgås med<br />
barnet?<br />
• Vil barnets ønsker få betydning for foreldrenes<br />
forhandlinger og avtaler?<br />
• Vil foreldre respondere hensiktsmessig på<br />
tilbakemelding fra barna?<br />
• Er det stor sjanse for at noen vil ta skade?<br />
• Er mekler klar over begrensningene i barnets<br />
konfidensialitet og er dette forklart til familien?<br />
• Er meklerens kontor og venterom<br />
barnevennlige?<br />
• Hvordan skal barnas ønsker <strong>rapport</strong>eres - ved<br />
barnas egne ord eller meklers fortolkning?<br />
• Kan mekleren intervjue barnet på et familievennlig<br />
tidspunkt så barnet ikke går glipp av<br />
skoletimer?<br />
• Vet mekler hvor han skal henvise barnet dersom<br />
barnet har behov for annen oppfølging?<br />
• Har mekler startet og avsluttet sesjonen med å<br />
understreke hva som vil og ikke vil <strong>rapport</strong>eres<br />
til foreldrene, og kan mekleren holde dette<br />
løftet?<br />
7.10.2 Hvordan?<br />
Det er ikke tilstrekkelig å svare ja eller nei på spørsmål<br />
om barnet skal inkluderes i mekling. Dersom svaret<br />
på dette spørsmålet er ja, er det flere spørsmål som<br />
melder seg: Når i prosessen bør barnet inkluderes?<br />
Bør barnet involveres alene eller sammen med søsken<br />
eller foreldre? Hvem skal snakke med barnet? Basert<br />
på dagens forskning finnes det ikke entydige svar på<br />
disse spørsmålene, og hva som er den beste modellen<br />
kan være ulik i møte med forskjellige familier og<br />
forskjellige barn, avhengig av konteksten. Modellene<br />
som er beskrevet er ikke evaluert, og alle <strong>rapport</strong>erer<br />
positive opplevelser ved bruk.<br />
Et hovedskille mellom de forskjellige modellene går<br />
mellom bruk av enesamtaler og fellessamtaler. Det<br />
finnes sterke argumenter både for og mot å ha foreldre<br />
med i en barnesamtale, men disse er hovedsakelig<br />
basert på klinisk erfaring. Foreldres påvirkning på barn<br />
i profesjonelle samtaler har fått lite oppmerksomhet<br />
i litteraturen. Det finnes lite forskning som sammenligner<br />
involvering av barn i fellessamtaler, enesamtaler<br />
eller kombinasjoner [221]. De fleste artiklene og<br />
modellene vi har gjennomgått, spesielt i forbindelse<br />
med rettslige intervju av barn, anbefaler individuelle<br />
samtaler med barn uten foreldre til stede. De minste<br />
barna vil ofte ønske å ha foreldre til stede og i noen<br />
tilfeller vil foreldre insistere på å være med. Flere protokoller<br />
vil i slike tilfeller anbefale at de voksne forlater<br />
rommet når barnet er blitt komfortabelt og før man<br />
kommer til hoveddelen av samtalen.<br />
Barnas responser kan påvirkes på ulik måte dersom<br />
foreldre er til stede, avhengig av tema for samtalen,<br />
forholdet mellom foreldre og barn og barnets utviklingsnivå<br />
[20]. Selv om foreldre blir bedt om å være<br />
stille vil deres nærvær påvirke barnets responser.<br />
Foreldre som er til stede kan spesielt påvirke barnet<br />
gjennom nonverbal kommunikasjon. Barnet vil ofte<br />
se mot den voksne for å få hint før spørsmål besvares<br />
[20], og barnet kan respondere på måter han eller<br />
hun vet foreldrene vil foretrekke [19]. Problemet med<br />
foreldres nonverbale kommunikasjon kan løses ved å<br />
plassere foreldre bak barna eller bak et enveisspeil. Når<br />
barnet verken ser eller hører foreldrene blir de mindre<br />
påvirket av dem [19].<br />
Det å ha en forelder til stede kan også være en hindring<br />
for utvikling av en nær relasjon mellom barnet<br />
og den voksne. Når barn og ungdommer intervjues<br />
alene kan de fortelle om ting de kanskje ikke forteller<br />
sine foreldre [48]. Enesamtaler kan derfor gi nyttig<br />
informasjon som kan vurderes videre i for eksempel en<br />
foreldremekling [227, 246]. I forbindelse med mekling<br />
anbefales individuelle samtaler, basert på antakelsen<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 83