rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
å elske din eks-partner? Ønsker du å hjelpe barnet til<br />
å forstå samlivsbruddet? Når barnet ditt forteller hva<br />
han føler, vil du høre etter, respektere og prøve å forstå<br />
disse følelsene? Hva ville du gjøre dersom noe av det<br />
barnet tilbakemeldte gjorde deg sint eller såret?<br />
I samtalen med foreldrene vil disse spørsmålene<br />
gjøre mekleren kjent med foreldrenes underliggende<br />
motiver. Mekleren ønsker å vite så mye som mulig om<br />
hva foreldrene vil si og gjøre som respons på spørsmålene.<br />
Denne kontrollen over den senere interaksjonen<br />
gir barnet økt beskyttelse. Basert på foreldrenes svar<br />
og på dynamikken i familiesystemet avgjør mekler<br />
hvorvidt barna skal inkluderes. Inkludering avhenger<br />
også av vurdering av hvor nyttig informasjonen fra<br />
barnet kan være for foreldrene, av hvorvidt barnet vil<br />
ha fordeler av å inkluderes og av foreldrenes evne til å<br />
snakke med og høre på barnet.<br />
I barnesamtalen vektlegges det først å skape relasjon<br />
med barnet, forklare meklers rolle og informere<br />
om samtalens formål. Et kjerneelement er også at<br />
man ønsker å gi barnet informasjon, noe som kan<br />
hjelpe barnet å forstå sin egen og foreldrenes situasjon.<br />
Samtalen bør flyte fra generelle til mer spesifikke<br />
spørsmål, før man går tilbake til generelles spørsmål<br />
igjen. I starten skal barnet dele sine ønsker og følelser<br />
og forfatterne gir eksempler på spørsmål som kan<br />
brukes i denne fasen av intervjuet. Dersom meklerne<br />
vurderer barnet som passende for inkludering i empowerment-modellen<br />
blir barnet etter hvert introdusert<br />
for empowerment-spørsmålene. Dette gjøres for å<br />
informere barnet om spørsmål foreldrene vil stilles i en<br />
senere fellessamtale sammen med svarene foreldrene<br />
allerede har gitt.<br />
Barnet bestemmer selv på hvilken måte prosessen går<br />
videre etter dette. Barnet kan velge å ikke dele sine<br />
ønsker og følelser med foreldrene, eller be mekler<br />
bringe informasjonen tilbake til foreldrene. Dette<br />
kan gjøres med eller uten barnet til stede i samtalen.<br />
Barnet kan være til stede i samtalen for å lytte til foreldrenes<br />
svar på empowerment-spørsmålene, men uten<br />
å delta i dialog selv. Eller barnet kan selv fortelle om<br />
sine ønsker og følelser etter at foreldrene har svart på<br />
spørsmålene.<br />
Prosessen beskrives steg for steg i artikkelen, sammen<br />
med oversikt over kriterier som kan anvendes for å<br />
vurdere hvorvidt modellen passer for foreldre og barn.<br />
Andre viktige elementer er at mekler har en selvsikker<br />
og interaktiv tilnærming, er upartisk, har en optimistisk<br />
tilnærming til prosessen, vurderer barnets utviklingsmessige<br />
behov, bruker tiden effektivt, anerkjenner og<br />
validerer hver enkelt person og fremmer en atmosfære<br />
for samarbeid og resultatfokusert problemløsning.<br />
Modellen passer for barn mellom 7 og 17 år.<br />
Selv om foreldre og meklere har <strong>rapport</strong>erte at barna<br />
hadde nytte av denne prosessen og at konfliktnivået<br />
ble senket, mangler det systematisk evaluering av<br />
modellen.<br />
7.6.10 Terapeutisk kombinasjon av<br />
individual- og familiesamtaler<br />
Terrence Campbell (1994) beskriver en modell for<br />
foreldre som har flyttet fra hverandre og er i fastlåste<br />
konflikter. Tilnærmingen baseres på klinisk erfaring,<br />
men henter også inspirasjon fra atferdsterapi, løsningsorientert<br />
terapi og attribusjonsteori. Målet er å redusere<br />
konflikten gjennom å endre den virkeligheten<br />
som fremprovoserer konfrontasjonene, bryte vanemessige<br />
reaksjonsmønstre og lære foreldrene nye måter å<br />
kommunisere på. Modellen skal hjelpe foreldrene til å<br />
skille sine roller som ekspartnere og foreldre. Rekkefølgen<br />
på temaer, innhold i temaer og intervensjoner i<br />
programmet er bestemt på forhånd. Modellen har stor<br />
tro på rasjonalitet og argumentasjonens kraft og barns<br />
avhengighet og lojalitet til sine foreldre i konflikt blir<br />
lite problematisert.<br />
Gjennomføring av modellen krever flere timer. Barna<br />
møtes individuelt (fra den yngste til den eldste).<br />
Terapeuten legger vekt på å ikke formidle allianse med<br />
noen av foreldrene. Målet med samtalene er å få frem<br />
at barna befinner seg i en fastlåst triangulert posisjon<br />
i forhold til sine foreldre, og man søker direkte utsagn<br />
fra barna om at de ønsker et mindre konfliktfylt forhold<br />
mellom foreldrene. Terapeuten møter deretter hver<br />
av foreldrene til individuelle samtaler. Her søker man<br />
å få foreldrene til å tenke på konfliktene, heller enn på<br />
ekspartneren, som selve problemet. Terapeuten instruerer<br />
foreldrene i å være høflige og vennlige overfor<br />
ekspartneren på samme måte som man er i mer<br />
offentlige sammenhenger. Etter individuelle samtaler<br />
møtes begge foreldre til samtale hvor temaet skal være<br />
nåtids- og fremtidsorientert. Terapeuten definerer en<br />
kommunikasjonsregel som innebærer at alle utsagn<br />
skal gå til eller gjennom terapeuten. Den siste delen av<br />
timen er en forberedelse av fjerde og siste time. Hver<br />
av foreldrene skal gi barna tillatelse til å være glad i<br />
den andre av foreldrene gjennom å si tre pene ting om<br />
hverandre. Disse uttalelsene gjentas i barnas påhør når<br />
hele familien møtes til fjerde time. Terapeuten allierer<br />
seg med barna ved å rose foreldrene. Terapeuten<br />
bruker til slutt tiden på å hindre tilbakefall til gamle<br />
destruktive mønstre gjennom å be barna ta foreldrene<br />
i hånden og minne dem på denne seansen dersom<br />
de senere skulle krangle. Barna forlater så rommet.<br />
Før foreldrene går gir terapeuten dem en kommentar<br />
som skal forhindre tilbakefall. Han sier at de har gjort<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 69