rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Dersom målet for barnesamtalen i familievernet<br />
samtidig er å hjelpe og støtte barnet vil man kunne<br />
kombinere undersøkende retningslinjer med metoder<br />
og teknikker fra terapeutiske samtaler. En familieterapeut<br />
kan være opptatt av å hjelpe barnet til å bli<br />
en reell deltager i familiesamtaler ved å aktivt invitere<br />
barnets bidrag inn i samtalen og ved å arbeide for at<br />
barnet tillates å ha en opplevelse som skiller seg fra<br />
de andre familiemedlemmenes opplevelser [192]. En<br />
familieterapeut kan også støtte barnet i å gjenkjenne<br />
og uttrykke sin egen opplevelse i familiesamtaler, for<br />
eksempel ved å presentere hypotetiske beskrivelser av<br />
barnets opplevelse og situasjon for barnet [45], eller<br />
ved å stille spørsmål til barnet der terapeuten samtidig<br />
beskriver flere mulige svaralternativer for barnet [46].<br />
Gjennomgangen av ulike modeller for å inkludere barn<br />
i foreldrenes mekling gir oss ikke et entydig bilde på<br />
hva som er den beste modellen. Dette henger spesielt<br />
sammen med en viktig variabel, nemlig hva som<br />
er formålet med å inkludere barnet. Ulike modeller<br />
baseres på ulike rasjonaler og de foretar derfor også<br />
ulike vurderinger av hva som er den beste modellen.<br />
For å nærme oss en evaluering av modellene ble ulike<br />
argumenter for og mot inkludering gjennomgått. En<br />
del av argumentene er knyttet opp mot barnet som<br />
kompetent versus barnet som sårbart. Her vil meklerens<br />
kunnskap og kompetanse være avgjørende for<br />
hvordan ulike modeller vil fungere. Modellene varierer<br />
både i forhold til hvem som er inkludert i samtalen,<br />
hvem barnet snakker med og når i prosessen barnet<br />
inkluderes. Forskjellige barn kan ha nytte av forskjellige<br />
modeller og det som er best for et barn er ikke<br />
nødvendigvis bra for et annet. Derfor er det viktig at<br />
meklere kjenner til de mulighetene som finnes og<br />
tilpasser situasjonen til den enkelte familie og til det<br />
enkelte barns ønsker, utviklingsnivå og kompetanse.<br />
Ofte vil meklingen være begrenset i tid, derfor er det<br />
flere av de beskrevne modellene som vil være for<br />
omfattende.<br />
Meklers oppgave er som sagt å bistå foreldrene i å<br />
utforme avtaler til barnets beste; altså å ta et oppdrag<br />
på vegne av foreldrene og samtidig bidra til å få belyst<br />
hvordan aktuelle ordninger kan tenkes å fungere for<br />
deres barn. Innenfor denne rammen er det tre formål<br />
med inkludering av barn som synes særlig aktuelle:<br />
1) At barn får informasjon om hva slags ordninger<br />
foreldre har tenkt seg. 2) At barn kan få anledning til å<br />
uttrykke sine tanker om de aktuelle ordningene slik at<br />
disse kan nå frem til foreldrene og bli vurdert av dem.<br />
3) At barn inviteres til samtaler for å bidra til å løse opp<br />
fastlåste sider i samarbeidet mellom foreldrene. Dette<br />
siste handler gjerne om barn som allerede er triangulert<br />
- ofte litt eldre barn – og som selv kan ha blitt en<br />
part i konflikten.<br />
Man bør avslutningsvis stille seg spørsmålet hvorvidt<br />
inkludering i en meklingsprosess er det beste tilbudet<br />
man kan tilby barn av foreldre som skiller lag i Norge,<br />
og hvorvidt man gjennom denne hører de barna som<br />
ønsker og trenger å bli hørt.<br />
8.2 Konklusjon<br />
Tidligere var spørsmålet hvorvidt barn skulle inkluderes<br />
på forskjellige arenaer, for eksempel som vitner<br />
eller informanter. I dag er de fleste enige om at det<br />
er flere tilfeller hvor barn bør inkluderes dersom de<br />
ønsker det. Spørsmålet i dag handler mer om når<br />
og hvordan de skal inkluderes. Det som er riktig for<br />
ett barn er ikke nødvendigvis riktig for et annet, og<br />
det kan være feil for et tredje barn. I forbindelse med<br />
barns inkludering i mekling spenner argumentene<br />
fra å handle om menneskerettigheter, demokratiske<br />
prinsipper og landets lover til å handle om barns<br />
utvikling og risikofaktorer for psykiske plager på sikt.<br />
Argumentasjonen baserer seg på ulike grunnleggende<br />
syn på barnet. Mens skeptikerne fokuserer på det<br />
sårbare barnet som trenger beskyttelse, tar tilhengerne<br />
utgangspunkt i det kompetente barnet som har rett<br />
til å delta. I begge tilfeller brukes barnets beste som<br />
en rettesnor. Argumentasjonen henger også sammen<br />
med hvordan vi ser på voksne: som kompetente informanter<br />
i forhold til sine barn, eller som mer oppslukt<br />
av konflikter og ivaretakelse av sine egne behov.<br />
Profesjonelle samtaler mellom barn og voksne er et<br />
felt med mange ulike tilnærminger som benytter seg<br />
av ulike modeller, metoder, teknikker, protokoller og<br />
antakelser. I tillegg til denne store variasjonen vil også<br />
hver enkelt samtale være unik, avhengig av samspillet<br />
mellom egenskaper ved barnet, den voksnes kompetanse,<br />
temaet for samtalen og konteksten for samtalen.<br />
Variasjon over så mange variabler gjør det veldig<br />
vanskelig å lage en fullstendig oversikt over feltet<br />
samtale med barn, uten å miste viktige perspektiver,<br />
aspekter eller modeller. Samtidig er det et felt som er<br />
preget av veldig mye klinisk erfaring og hvor det er<br />
veldig få effektstudier og systematiske evalueringer.<br />
Som følge av dette er det vanskelig å vurdere de<br />
forskjellige tilnærmingene og modellene opp mot<br />
hverandre. Det er også veldig mye overlapp, også på<br />
tvers av samtaletyper, noe som gjør det vanskelig å<br />
skille de forskjellige metodene fra hverandre.<br />
Vi håper likevel at vi gjennom denne oversikten har gitt<br />
innsikt i feltet som kan være nyttig å ta med seg for alle<br />
90<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet