rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Undersøkende samtale: kvalitativt intervju<br />
4.1 Barn som informanter i kvalitativ<br />
forskning<br />
Barneforskningen har i mange sammenhenger ansett<br />
barnet som en lite brukbar informant. Man antok at<br />
barn ikke hadde de verbale, konseptuelle og narrative<br />
ferdighetene som var nødvendig. For å gå inn i barnas<br />
verden, valgte man heller å bruke barnas omsorgsgivere<br />
som informanter, eller å observere barna, for<br />
eksempel gjennom lek. Som følge av en bedre forståelse<br />
av barns utvikling, forskning på barns vitneutsagn<br />
og samfunnets endrede bilde av barn og barndom,<br />
ble barnet i økende grad invitert inn som kompetente<br />
informanter i forskning, spesielt i kvalitative studier<br />
[18, 31, 50, 108-111]. I dag er det bred enighet om at<br />
dersom man skal forstå barnas verden må man snakke<br />
med barna selv. Kvalitativ forskning har demonstrert<br />
at gjennom en sensitiv, fleksibel og oppmerksom<br />
intervjuer kan barn ned til 4 års alder gi viktig innsikt<br />
inn i sine liv og opplevelser [18, 31, 50, 60, 110, 112].<br />
Dette er blant annet vist gjennom studier av det å leve<br />
i voldelige hjem, hjemløshet, kronisk sykdom, kreft<br />
og opplevelse av smerte [50]. Solberg (2014) viser<br />
gjennom eksempler hvorfor hun mener at barn kan<br />
delta i kvalitativ forskning på etisk forsvarlige måter,<br />
også der temaet er sensitivt, for eksempel opplevelse<br />
av vold i hjemmet [32]. I de fleste forsknings<strong>rapport</strong>er<br />
fra intervjuer med barn er det en viktig del som er<br />
utelatt, og det er det kaoset og den uforutsigbarheten<br />
som kan prege samtaler med barn (barn som kaster<br />
opp, sitter opp ned i stolen, klatrer ut av vinduet)<br />
[50, 55]. Som barneforsker bør man være fleksibel og<br />
forvente det uventede.<br />
4.2 Åpne og ustrukturerte kvalitative<br />
intervju<br />
De fleste er enige om at åpne, relativt ustrukturerte<br />
intervjuer representerer den beste tilnærmingen<br />
for å få tak i barns unike perspektiv [31, 50]. Som i et<br />
undersøkende intervju i rettslig sammenheng er målet<br />
å frembringe ny kunnskap, den voksne søker informasjon<br />
fra barnet. Det er likevel en viktig forskjell mellom<br />
de to intervjuformene. Der det rettslige intervjuet er<br />
opptatt av å få kjennskap til hva som faktisk skjedde,<br />
er det kvalitative forskningsintervjuet mer rettet mot<br />
barnets subjektive verden. Man ønsker å få kunnskap<br />
om barnets verden slik barnet selv opplever den [33].<br />
Forskere har ofte et kontekstualistisk perspektiv, barnet<br />
skaper sin egen verden og man ønsker å vite mer om<br />
denne [31]. Forskeren inviterer barnet inn for å presentere<br />
sine synspunkter, tar synspunktene på alvor og<br />
prøver å forstå og presentere dem på en måte barnet<br />
kan gjenkjenne seg i [112].<br />
Det kvalitative forskningsintervjuet er knyttet til<br />
mange praktiske utfordringer, også når det utføres<br />
blant voksne [113]. Utfordringene blir enda flere når<br />
det er barn som intervjues [30, 59]. Det finnes overraskende<br />
få konkrete retningslinjer og veiledninger for<br />
utførelse av kvalitative intervju av barn. Noen publikasjoner<br />
beskriver det teoretiske grunnlaget for utføring<br />
av kvalitative intervju med barn og kommer med<br />
praktiske tips til forskere [18, 19, 31, 33, 50, 59, 112,<br />
113]. Publikasjonene baserer seg i stor grad på de tips<br />
og prinsipper som ble beskrevet i Kapittel 2: viktigheten<br />
av å bygge en relasjon, informere om spilleregler<br />
og formål, bruke åpne spørsmål som fremmer<br />
fri fortelling, tilpasse intervjuteknikken til det enkelte<br />
barns utviklingsnivå, la barnet få kontroll i samtalen og<br />
å bruke barnets språk og kommunikasjonsstil. Også<br />
her vektlegges det at forskeren bør ha kunnskap om<br />
barns utvikling og om intervjuteknikk. Docherty og<br />
Sandelowski (1999) gjennomgår den sosiale, emosjonelle<br />
og kognitive kompetanse som er nødvendig hos<br />
forskeren. De diskuterer intervjuets innhold og struktur<br />
og gir prinsipper for hvordan barnets syn skal bli hørt.<br />
Basert på denne publikasjonen vurderer Irwin (2005)<br />
hvorvidt velkjente standarder for kvalitativ forskning<br />
med voksne informanter også er gjeldende i intervjuer<br />
med barn, med fokus på praktiske utfordringer.<br />
Spratling (2012) gjør en litteraturgjennomgang av<br />
publiserte studier basert på kvalitative intervjuer med<br />
barn (18 publikasjoner mellom 1991 og 2008) og<br />
gjennomgår barrierer og muligheter knyttet til<br />
metoden [60]. Forslag til forskere oppsummeres i<br />
boksen på neste side.<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 39