rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2.4 Bruk samtaleteknikk tilpasset<br />
barnets modenhet og kompetanse<br />
Det er viktig at den voksne ordlegger seg og stiller<br />
spørsmål på en måte som er tilpasset det enkelte barn<br />
[se oversikter 18, 20, 53]. Dette krever kunnskap om<br />
samtaleteknikker, men også om barnets verbale og<br />
kognitive utvikling, barndommens natur og om psykologiske<br />
mekanismer hos barn. Den voksne bør være en<br />
erfaren, sensitiv og fornuftig person som har intuitiv<br />
forståelse for nyansene i den sosiale interaksjonen<br />
generelt og i interaksjonen med barnet [24]. Den<br />
voksne bør være spesielt sensitiv overfor hint som kan<br />
indikere misforståelser, usikkerhet eller kjedsomhet.<br />
I tillegg til verbale ytringer bør den voksne være<br />
oppmerksom på barnets ansiktsuttrykk og kroppsspråk,<br />
spesielt i møte med barn som bruker få ord. Barn<br />
trenger tid til å prosessere syntaksen i spørsmål og til å<br />
formulere sine svar [19], og det er viktig å gi dem god<br />
tid i en samtale. Dersom et barn er stille, bør man søke<br />
å forstå årsaken til at barnet er stille («Du har sikkert<br />
en god grunn til å væres stille nå. Kan du hjelpe meg å<br />
forstå?»)[20], heller enn å presse barnet for et svar.<br />
Siden barn ofte svarer på spørsmål de ikke forstår og<br />
er motvillig til å be om oppklarende spørsmål, er det<br />
viktig å bruke språk og begreper som barna forstår<br />
[20]. Et nyttig tips er å bruke barnas egne begreper<br />
og måte å kommunisere på. I forberedelsene til<br />
samtalen er det derfor viktig å bli kjent med språket<br />
barnet bruker [13, 33]. Dette kan også skape et nærere<br />
samspill mellom den voksne og barnet. Saywitz (2010)<br />
har beskrevet hvordan man kan unngå vanskelige<br />
begreper: 1) Unngå spørsmål om måleenheter barnet<br />
ikke kjenner (cm, km, datoer, år, timer, minutt). Barn<br />
vil generelt ha problemer med å forstå tid og tall. De<br />
kan ha problemer med å angi numeriske estimater<br />
og med å forstå forskjellen mellom fortid, nåtid og<br />
fremtid. Derfor kan spørsmål som starter med «når»,<br />
«hvor lenge», «hvor mange ganger» være vanskelige<br />
å svare på. 2) Unngå eller klargjør betydningen av<br />
grunnleggende begreper barn ikke kjenner før første<br />
eller andre klasse (eks. toppen, ved siden av, gjennom,<br />
det meste, noe, bredest, forskjellig, forover, mellom).<br />
3) Bruk konkrete visuelle begreper (bord, stol) og<br />
unngå abstrakte, hierarkiske begreper (møbler). 4)<br />
Bruk stabile begreper (bakerst i rommet) og unngå ord<br />
som har skiftende mening etter tid og sted (her, der,<br />
i går). 5) Unngå spørsmål som krever abstrakt resonnering<br />
eller hypotetisk deduktiv logikk (Dersom han<br />
gikk på jobb den kvelden, hvordan kan han da ha vært<br />
i ditt hus). 6) Still spørsmål om emosjoner og følelser<br />
gjennom observerbar atferd (Hva får moren din til<br />
å gråte?) [20]. Det påpekes at hvorfor-spørsmål kan<br />
være ubehagelige for barn, de kan oppleve det som<br />
vanskelig å rasjonalisere sine holdninger og atferd.<br />
Motivasjon for atferd er et abstrakt begrep [65]. Derfor<br />
kan det være nyttig å knytte spørsmål til handlinger<br />
og hendelser i seg selv, heller enn på motivene bak<br />
[33]. For litt eldre barn kan hvorfor-spørsmål oppleves<br />
truende. Det er viktig at man har fokus på konkrete og<br />
kjente situasjoner og opplevelser og på situasjonen<br />
«her og nå», heller enn å <strong>rapport</strong>ere hvordan noe føltes<br />
forrige uke eller måned [19, 33].<br />
Språket som brukes bør være så enkelt og tydelig<br />
som mulig [48]. Dette innebærer blant annet å bruke<br />
korte setninger med enkel grammatikk, unngå lange<br />
sammensatte ytringer med innebygde klausuler, doble<br />
negativer eller betingelser. Videre anbefales det å<br />
bruke enkle verbformer, gjenta navn heller enn å bruke<br />
pronomen og eiendomspronomen, bruk aktiv stemme<br />
(snakket Per til Ole) og unngå passiv stemme (Ble Ole<br />
snakket til av Per), unngå sjargong og uklare referanser<br />
(de tingene). Unngå preposisjoner og relasjonelle<br />
termer (over, under, mer, mindre), og være forsiktig<br />
med ord som har flere betydninger [19, 20, 23]. Som<br />
følge av egosentrisk tanke hos de minste barna er det<br />
ikke fruktbart å spørre om hva de tror at andre tenkte<br />
eller følte i forskjellige situasjoner. Barn som er i Piagets<br />
konkrete operasjonelle stadie vil ofte tolke utsagn<br />
bokstavelig. Derfor bør man passe seg for å bruke<br />
retoriske og hypotetiske spørsmål, metaforer, ana ogier,<br />
indirekte spørsmål og uttrykk som for eksempel «stolt<br />
som en hane» [19].<br />
Barn mellom 4 og 11 år (preoperasjonelle og konkret<br />
operasjonelle stadiet) er den mest utfordrende<br />
gruppen å samtale med [24, 40]. Ungdom vil generelt<br />
være enklere å kommunisere med enn mindre barn.<br />
En vanlig fallgruve kan likevel være å stille ungdommene<br />
for barnslige spørsmål, noe som kan gjøre dem<br />
fornærmet [19, 33]. I møte med de minste barna bør<br />
lengden på samtaler begrenses for å hindre tretthet<br />
og mangel på motivasjon. Hvor lenge man kan holde<br />
på barns oppmerksomhet avhenger av temaet og<br />
teknikken. Ved bruk av kroppsspråk, mimikk og<br />
stemme kan man holde lenger på de minste barnas<br />
oppmerksomhet [61]. I noen tilfeller kan det være lurt<br />
å variere fokus og bruke interaktive teknikker [19].<br />
Men vanligvis vil til og med ungdommer streve med å<br />
konsentrere seg mer enn 1 time, og barn mellom 6 og<br />
11 år klarer som regel ikke mer enn 30 min uten pause.<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 27