rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
7.3 Enesamtaler med barn<br />
Barn kan involveres i meklingsprosessen på flere måter.<br />
Et viktig skille går mellom å foreta egne individuelle<br />
samtaler med barn eller å involvere barna i samtaler<br />
sammen med foreldre. Hensikten med å foreta<br />
enesamtaler er vanligvis å bringe barnas synspunkt<br />
tilbake til foreldrene for å hjelpe dem med å fokusere<br />
på barnas beste når de skal lage avtaler. Tilbakemeldingene<br />
kan gis av barna selv eller av barnekonsulent/<br />
mekler (med eller uten barna tilstede), skriftlig eller<br />
muntlig. En annen hensikt kan være at mekler ønsker<br />
å danne seg et uavhengig bilde av barnets situasjon,<br />
noe som kan gi et bredere grunnlag for å gi foreldrene<br />
råd og veiledning i etterkant. Noen meklere arrangerer<br />
egne samtaler med barn i den hensikt å informere<br />
dem om ordninger som angår dem, mens andre<br />
vektlegger den terapeutiske effekten en enesamtale<br />
kan ha for barnet. Det er veldig mange som mener at<br />
ene samtaler er den beste fremgangsmåten dersom<br />
barnet skal inkluderes [20, 218, 224, 227, 232, 233,<br />
242], spesielt dersom foreldrene er i konflikt. Barn<br />
har en sterk lojalitet til og avhengighet overfor sine<br />
foreldre, og de vil ofte ta hensyn til hvordan foreldrene<br />
reagerer på det som blir sagt. Enesamtaler gir barna<br />
en mulighet til å snakke (relativt) åpent og fritt og<br />
øker sannsynligheten for at mekleren lykkes med å<br />
innhente barnets egne meninger. Barna får også hjelp<br />
til formidlingen ved at barnet sammen med mekler blir<br />
enige om hva som skal bringes videre til foreldrene.<br />
Men det er også problemer knyttet til enesamtaler. I<br />
mange tilfeller ønsker ikke barn å snakke med fremmede<br />
og eksperter. Det er derfor veldig viktig å skape<br />
en trygg ramme og en god kontakt med barnet. Barn<br />
kan oppleve det som illojalt overfor foreldrene å<br />
snakke om familieproblemer, og flere meklere påpeker<br />
at barna vil være låst av sin lojalitet til foreldrene<br />
også i en enesamtale [47, 231]. Dette kan få uttrykk<br />
gjennom at de ikke våger å snakke, at de ikke ønsker<br />
å formidle noe av det de har sagt tilbake til foreldrene<br />
eller at de i etterkant føler seg illojale overfor en eller<br />
begge foreldre og blir engstelige for hva foreldrene får<br />
vite. Dette kan spesielt gjelde i tilfeller der konflikten<br />
mellom foreldrene er høy. Det er derfor viktig at<br />
mekleren er tydelig overfor barnet på hva som skal<br />
videreformidles.<br />
med hele familiesystemet til stede, også i tilfeller der<br />
konfliktnivået er høyt. Fellessamtaler kan utføres på<br />
forskjellige måter; I noen tilnærminger, inspirert av<br />
idéer fra strukturell terapi med familier, er barnet fritatt<br />
fra å delta i direkte dialog. Barnet er til stede i rommet,<br />
men terapeuten henvender seg ikke til dem med<br />
spørsmål. Barna kan derimot komme med innspill,<br />
kommentarer eller spørsmål på eget initiativ. Noen<br />
meklere legger forholdene til rette slik at yngre barn<br />
kan drive med ulike aktiviteter (tegning, spill, lesing,<br />
lek) mens foreldrene snakker. I andre tilfeller tar barn<br />
del i samtalen nærmest som deltakere likeverdige<br />
til foreldre. Et hovedargument for fellessamtaler er<br />
at tilstedeværelsen av barn kan gjøre det lettere for<br />
foreldre å holde fokus på sin foreldrerolle heller enn<br />
på konfliktene, dempe verbale utbrudd og hindre<br />
fastlåsing.<br />
Det å arrangere fellessamtaler kan likevel være<br />
problematisk, spesielt i konfliktfylte saker. Flere stiller<br />
spørsmål ved hvorvidt barnet kan uttrykke seg fritt<br />
med foreldre til stede. Barnet vil tilpasse sine uttalelser<br />
etter foreldrenes ikke-verbale og verbale reaksjoner,<br />
og det kan være vanskelig å få barnet i tale. Foreldre<br />
kan bryte inn og snakke for barna. Barnet kan også bli<br />
vitne til at foreldrene går til verbale angrep på hverandre<br />
[231]. Foreldres tilstedeværelse i barnesamtaler<br />
diskuteres senere (avsnitt 7.10.2).<br />
7.5 Kombinasjoner<br />
Inkludering av barn i meklingsprosessen kan involvere<br />
både enesamtaler og fellessamtaler. Barn kan inviteres<br />
til første fellestime for å formidle anerkjennelse av at<br />
separasjonen også angår dem, eller til siste time for<br />
å bli informert om hva foreldrene er blitt enige om,<br />
i tillegg til å delta i enesamtaler. Noen tilrettelegger<br />
for at foreldrene lytter til samtaler som finner sted<br />
med barna, eller at barna lytter til samtaler som finner<br />
sted med foreldrene. Noen ganger utføres separate<br />
samtaler med barnet og en av foreldrene om gangen.<br />
I alle tilfeller må mekler og foreldre ta stilling til om<br />
søsken skal inkluderes sammen eller individuelt [217,<br />
228, 244]. I tillegg til variasjoner i hvem som er til stede<br />
under samtalen, varierer det også når barnesamtalen<br />
gjennomføres i tid, hvem som snakker med barnet og<br />
hva som er 7.6 Internasjonale modeller<br />
7.4 Familiesamtaler<br />
I Norge har det vært vanlig å inkludere barn i mekling<br />
ved å invitere dem inn til noen meklingstimer [243].<br />
Flere meklere, spesielt de som jobber innenfor<br />
system isk teori, påpeker at barnet bør inkluderes<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 63