rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hvorfor er DEL I relevant for barn i mekling?<br />
Vi har nå gjennomgått metoder og modeller for barnesamtaler<br />
med undersøkende (vitneavhør, kvalitative<br />
intervju) og terapeutisk (familieterapi) formål. Barnesamtaler<br />
i familievernet i forbindelse med foreldres<br />
meklingsprosess rommer samtaler av ulik art og med<br />
ulike formål. Noen ganger baseres de på et ønske om<br />
å støtte eller hjelpe barnet, andre ganger ønsker man<br />
å få kjennskap til hvordan barnet har det i familien og<br />
hvilke ønsker og tanker barnet har. Andre ganger kan<br />
barnet inkluderes for å bli informert. På denne måten<br />
spenner samtalene over både terapeutiske og<br />
bearbeidende samtaler, til avdekkende samtaler der<br />
målet primært er å innhente informasjon.<br />
Også barnesamtaler i barnevernet er preget av å<br />
spenne over forskjellige formål. Vis (2004) beskriver<br />
gjennom det han kaller den deliberative samtalen,<br />
hvordan kunnskap om samtaler med barn fra dommeravhør,<br />
det kvalitative intervju, diagnostiske samtaler og<br />
terapeutiske samtaler kan være relevante i forbindelse<br />
med samtaler med barn i barnevernet. Gjennom den<br />
deliberative samtalen skal barnet få sagt sin mening<br />
(subjektivt undersøkende), barnet skal få informasjon<br />
og sikres beslutninger som er til barnets beste (objektivt<br />
undersøkende), og barnet skal støttes og hjelpes<br />
(terapeutisk). For de som skal snakke med barnet er<br />
det derfor nødvendig med kompetanse på alle typer<br />
barnesamtaler.<br />
Det er viktig å ha kunnskap om og oversikt over<br />
samtaler med forskjellige formål før forskjellige<br />
modeller for mekling vurderes. Vurderingen av disse<br />
vil avhenge av hva som er formålet med å inkludere<br />
barnet, og hva man ønsker å oppnå gjennom barnesamtalen.<br />
Hensikten med samtalen er avgjørende for<br />
samtalens form, og bør være tydelig både for barnet<br />
og for den voksne. Som vi skal se i DEL2, er meklingsfeltet<br />
preget av varierende formål med å inkludere<br />
barn. Hvilket mål man har avgjør også hvilken samtalemetode<br />
og modell som vil egne seg best. I alle tilfeller<br />
vil god kjennskap til og forståelse for ulike modeller og<br />
metoder, samt til de begrensinger som ligger i dem,<br />
være nyttige for dem som møter barn ved Familievernkontorene.<br />
Den deliberative samtalen tar utgangspunkt i den<br />
demokratiske ide (det å få si sin mening er et gode<br />
selv om en ikke får det som en vil), den pragmatiske<br />
ide (det finnes ingen objektiv måte å avgjøre barnets<br />
beste på) og den sosialkonstruktivistiske ide (barn er<br />
selvstendige subjekter som er i stand til å gjøre seg<br />
opp mening om sin egen situasjon). Det er barnets<br />
medvirkning som er siktemålet. Medvirkning kan<br />
foregå på flere nivåer og forutsetter både informasjonsinnhenting<br />
og informasjonsgivning. Også dette<br />
er elementer vi kan kjenne igjen fra diskusjonen om å<br />
inkludere barn i mekling, som er temaet for DEL 2.<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 59