Navigare 2- 2017

AKTUELT
bunn for isolasjonens del, og oval utforming
som gav mer volum under teltet. Teltduken
var dobbel, slik at fuktighet og kondens ble
samlet opp mellom ytter- og innerduk, noe
som bidro til å bedre klimaet inne i flåten.
Draktene som ble brukt var også denne
gang levert av Viking, og noen av modellene
var forbedret (testdrakter) siden i fjor, med
ekstra innlegg av isolerende materiale, og
forskjellig type stoff for å forbedre draktens
pusteevne.
– Etter som timene sneglet seg avgårde
viste det seg at modifikasjonene som var
gjort på flåte og livbåt hadde god effekt, og
det ble klart at vi hadde mange pinefulle
timer foran oss i redningsfarkostene, sier
Landa. Han forteller at de fikk jevnlig besøk
av legeteam som sjekket temperatur, puls,
oksygenopptak, kognitive evner og generell
allmenntilstand. Etter 24 timer ble de første
beordret ut av flåten grunnet nedkjøling og
redusert kognitivitet.
– DE FLESTE VILLE OVERLEVD
– Det er likevel grunn til å tro at de fleste ville
klart seg i de påkrevde fem døgnene. Her ble
det veldig tydelig at livbåtførers kunnskap og
ledelse vil være avgjørende i en reell nødsituasjon.
Utstyr alene vil ikke være tilstrekkelig,
sier Landa.
PROSJEKTLEIAR: Professor ved Universitet i Stavanger, Ove Tobias Gudmestad initierte prosjektet.
Dette bildet ble tatt under Sarex 2016.
ARKIVFOTO: LARS GUNNAR DAHLE/UIS
Været denne gang var mer varierende
enn under Sarex 2016. Øvelsen startet opp
med 2-3 plussgrader og kuling fra sør, før
det ble stille en periode, for så å møte nordlig
kuling med kast opp til 50 knop og
synkende temperatur som nådde – 10 til i
sluttfasen av øvelsen.
Under øvelsen ble det også testet utstyr
for lokalisering av flåter og livbåter, noe smo
er viktig for at redningsmannskaper raskt
skal kunne lokalisere flåter og livbåter. I
forbindelse med at IMO utvikler ny ytelsesstander
for EPIRB, ble det testet om det var
forskjell på dagens EPIRB og den typen som
muligens vil komme i fremtiden. Testen viser
at det ikke vil være forskjell på de to ytelsesstandardene.
AIS SART og radartranspondere
ble også testet under øvelsen.
REDNINGSBÅTEN: Her blir redningsbåten klargjort under fjorårets øvelse. ARKIVFOTO: LARS GUNNAR DAHLE/UIS
VURDERER TILTAK
Deltakerne i Sarex kommer fra ulike deler
av den maritime næringen og på årets
øvelse var Sjøfartsdirektoratet representert
med fem deltakere: Kristian Torkelsen, Jan
Reinert Vestvik, Rune Magne Nilsen, Turid
Stemre og Erik Landa.
– Spesielt hyggelig var det å få med
Turid Stemre, som har spilt en viktig rolle i
utformingen av Polarkoden, sier Landa.
Rapporten etter Sarex 2016 har fått stor
internasjonal oppmerksomhet, og det er
opprettet korrespondansegrupper i International
Maritime Organization (IMO) for
å se på tiltak som kan forbedre dagens
rednings- og kommunikasjonsutstyr. Flere
delegasjoner i IMO bemerket at mange av
funnene i Sarex 2016 ikke bare er relevante
for polare områder, men generelt for alle
havområder.
Navigare 2 - 2017 | 57