VerdiStrek2017_web

24
25
Stokke hiver seg på:
- De voksne får lære mye om det å se barna i lys av det
de har opplevd, og forstå barnets reaksjoner. Mange av de
voksne har dessuten også opplevd mye vanskelig selv. Det
handler om å forstå egne og barnas reaksjoner. Vi håper
de voksne kan forstå mer av hvordan barna reagerer og
håndterer forskjellige ting, og at de lærer seg hvordan de
igjen kan håndtere dette. Men det handler også om det å
se barna, le, leke og ha det gøy, og vi ønsker å lære de
voksne å være aktive medlekere.
– Vi trener gjennom øvelser og reflekssjonsoppgaver
med ansatte, fortsetter prosjektleder Gausdal. – Ansatte
blir utfordret til å dele egne styrker og sårbarheter. De
møter mange utfordringer gjennom de fortellinger de blir
kjent med i møte med barn og voksne utsatt for store
påkjenninger. Vi ønsker at det skal være en romslig kultur
hvor kollegaivaretakelse og debriefing av hverandre er en
naturlig og viktig del av arbeidet.
Tror på fellesskapet
Kristin Stokke mener ideen om å lage fyrlykter, veivisere
for arbeidet, hjelper ansatte å holde retning og vite hvilke
valg de skal ta.
Kristin Stokke og Ruben Gausdal
“Gode menneskemøter og
forandringsøyeblikk er blitt
mantra hos oss. Vi tror at
dette kan være med å gjøre
en forskjell i menneskers liv.”
Vi har en gjesteopptreden i familienes liv og vi
ønsker bidra til at de ser seg selv og hverandre
i et mer positivt lys, og at de ser hverandre i
lys av hva livet har gitt dem av utfordringer.
En av våre fyrlykter, veivisere, er at vi tror på
fellesskapet. Vi tror på å inviterer barn og voksne med
lignende erfaringer sammen, vi tror på mulighetene
i dette fellesskapet. Vi tror også på fellesskapet i hver
familie, og ønsker at de gjennom å utvide hva de ser i
hverandre/hvordan de forstår hverandre, kan bli bevisst
på hvor viktige fellesskapet i familien er og potensialet i
samværet, sier daglig leder Kristin Stokke.
– Hvordan har samarbeidet med RVTS Sør vært?
– Det har vært strålende! Rett og slett. Det er preget av
raushet, faglighet og vennlighet.
–Er det noe du husker spesielt fra opplæringen?
– Jeg sitter igjen med mye, men det er spesielt en setning
som kom fra fagleder Heine Steinkopf som festet seg og
ble ekstra riktig for meg:
“Når dere ser et barn som er litt vanskelig
å like, da er det spesielt viktig at akkurat
dette barnet likes ekstra godt! “
Prosjektleder Gausdal om samarbeidet
– Det har vært utrolig givende å få lov til å følge oppstarten
av verdens første opplevelsessenter på så nært hold. Det
er ei fantastisk ansattgruppe og jeg må berømme daglig
leder Kristin Stokke, for den jobben hun gjør. Vi har fått
til et godt samarbeid som jeg både håper og tror beriker
begge sentrene. Tilbakemelding så langt fra barn og
foresatte viser også at de har klart å oppnå målet. Det
meldes om barn og familier som gjerne vil komme tilbake,
de opplever mestring og at oppholdet gir håp, ny energi
og tro på at endring og mestring er mulig. Jeg opplever
at vi har fått til både mot til å tørre, ydmykhet i forhold til
hverandres kompetanse og hvordan møte familiene, og
jeg ser at de ansatte både anerkjenner hverandres og vår
kompetanse.
Utvikle traumebevisst praksis
Vi spør prosjektleder Gausdal om hva som har
vært hovedfokus i kompetansehevingen:
– Hovedfokuset i vårt arbeid har vært at vi
sammen skal utvikle en traumebevisst praksis
ved Stine Sofie Senteret, hvor lek og mestring
skal være dominerende elementer. Skal vi få
dette til, må vi ha kunnskap om og forståelse for
at i møte med traumatiserte barn og foresatte,
er det den ansatte som er metoden. De ansattes
VæreKompetanse og egenskaper knyttet til å
skape trygghet og bygge relasjoner er det mest
sentrale i arbeidet på senteret.
Superhelt-filosofien
Stine Sofie Senterets leder Kristin Stokke var klar
i bestillingen da oppdraget ble gitt, vi vil ha vekt på mestring
og glede. Vi vil at barna skal kjenne at de også er superhelter,
de betyr noe, er verdsatt og kan bidra.
– Vi ser barna som superhelter, sier Kristin. – De har opplevd
dyp urett begått av mennesker som skulle vist omsorg. De
som skulle passe på dem har enten ikke gitt dem det de
trenger, eller de har utsatt dem for krenkelser. De som skulle
representere noe trygt, skulle gi dem mulighet til å utvikle
seg på en sunn måte og gå ut i livet med tro på seg selv,
har på ulike måter sviktet. Disse barna forsøker etter beste
evne tilpasse seg alle “normale” forventninger som stilles.
Fungere faglig på skolen, fungere sammen med andre barn,
forstå sosiale normer og krav, og inni seg opplever mange
av dem dyp skam, dyp ensomhet og stor grad av utrygghet.
Likevel står de på og forsøker å mestre de utfordringer som
oppstår. De gjør det på sin måte og blir altfor ofte fullstendig
misforstått av sine omgivelser. De fortjener glede i bøtter og
spann. Ikke bare fordi glede er en god følelse i seg selv, men
fordi vi vet at gode opplevelser og glede gir mulighet for vekst
og endring.
“Barna mestrer så mangt, men trenger å se
det selv. De trenger gode voksne som liker
å være sammen med dem, som kan veilede
dem de gangene deres mestringsstrategier
ikke er så nyttige.”
Trigges av urett mot barn
– Hvorfor søkte du denne jobben, hva ønsker du som leder
for dette mestringssenteret?
– Jeg har fulgt med på Stine Sofies Stiftelse. Jeg trigges av
urett mot barn, og jeg er virkelig imponert over Stiftelsen sitt
arbeid for en barndom uten vold. Dette ønsket jeg å være
med på. Senteret er nytt og eneste av sitt slag i verden, og
jeg ønsket å være med på å gi senteret et faglig innhold. Jeg
ønsket muligheten til å bygge en arbeidsplass fra bunn som
oser av vennlighet, raushet, varme og faglighet. Det gir meg
mening å la folk med lignende livserfaringer møte hverandre
og sette pauseknappen på fra en komplisert hverdag. Det gir
meg mening å legge til rette for læring i positive omgivelser.
Men viktigst, jeg ønsket å bidra til å skape “en trygg plass”
for disse barna som har opplevd så mye utrygghet.
Kraften i lek og vennlighet
– Nå er første halvår snart over, hvilke erfaringer har dere
gjort?
– De ansatte ivaretar oppgavene sine. Det har virkelig
blitt et varmt og vennlig sted, og vi får hver eneste uke
tilbakemeldinger på dette. Både fra kursdeltakerne våre,
og fra ulike mennesker som er innom på omvisning. Alle
ansatte hilser hyggelig, vi har en god og humoristisk tone
oss i mellom, det er stor raushet de ansatte i mellom.
– Å starte et senter helt fra bunn, er en stor og tidkrevende
jobb. Dagene varierer fra praktiske ting som skal på plass,
opparbeide et faglig godt innhold, IT-systemer som skal
bygges fra bunnen av, overholde alle mulige reglement for
drift, til å gjøre tilbudet kjent over hele landet og trygge
både familier og hjelpere som vurderer tilbudet.
Men når jeg kjenner at administrative oppgaver gjør meg
helt “nedsnødd”, stikker jeg inn på senteret og bare nyter
det som møter meg: Barn og voksne som leker, løper
rundt, klatrer, snakker stille sammen, lærer om seg selv
og andre, spiser god mat, gir gode klemmer og ler høyt,
kunne være bare barn. Kanskje blir jeg med på å kle meg
ut, kanskje hiver jeg meg ned i sofaen foran peisen og får
en god kopp kakao av et av barna, kanskje blir jeg med
å danse på plenen mellom hyttene, kanskje tar jeg en
kopp kaffe med en av de voksne eller bare tuster rundt
og kjenner at jeg finner igjen grunnene til at jeg er akkurat
her. Fint, rett og slett. Jeg er heldig! Sier Kristin stokke og
smiler med hele ansiktet.
– Jeg har fått en forsterket tro på nettopp kraften i vennlighet,
gode menneskemøter og lek, gjennom samarbeidet
vi har med Stine Sofie Senteret, sier prosjektleder Ruben
Gausdal. – Når vi også hører fra deltakerne, barn, unge
og voksne som har vært her, at dette er noe som gjør en
forskjell, er vi kanskje på rett spor. Jeg blir både imponert
og rørt når jeg hører hvordan senteret helt åpenbart
har klart å skape trygge nok omgivelser til at barn og
voksne kan dele sine historier, delta i lek og skape gode
opplevelser og mestringsfølelse, sier seniorrådgiver ved
RVTS Sør og prosjektleder for
kompetansehevingssamarbeidet
med Stine Sofie Senteret, Ruben
Gausdal.
Tekst: Eva Dønnestad