VerdiStrek2017_web

55
Eva dypper
pennen
Kjærlighetsbegrepet
og hjelpekunsten
Hjelpekunst springer ut av menneskesyn, verdier, kunnskap, klokskap og erfaringer. Sann hjelpekunst
kan med fordel ha kjærligheten som bærebjelke. Eller for å snu på det: Kjærlighetsbegrepet rommer
sann hjelpekunst i all sin faglighet og menneskelighet.
Noen sier: Vi må pøse på med kjærlighet, ikke kunnskap.
Andre sier: Kjærlighet er ikke nok, vi fagpersoner har
kunnskap som må tas på alvor.
Noen sier: Kjærligheten er for snill, her trengs det grenser.
Andre sier: Grenser og regler redder ingen, her trengs det
kjærlighet. Begge eksemplene reduserer kjærligheten. Og
definisjonen av kjærlighet.
“For kjærligheten rommer kunnskap,
men kunnskap uten kjærlighet er fattig.”
Kjærligheten rommer grensene. Hvordan skal vi ellers
beskytte mot det som skader?
Kloke ”Kine”
Denne uken intervjuet jeg ”Kine”. Hun lærte meg noe om
kjærlighetens nyanser og kraft, og om hva den rommer.
”Dere må ikke fjerne kjærligheten fra hjelpearbeidet. Den
er jo alt, men den både forstår og utfordrer, sånn at vi kan
komme videre og få det bedre”, sier ”Kine” 20 år, som har
erfart både voksne som ikke ser, og voksne som hjelper.
Medmenneskelig kjærlighet skal ikke fjernes fra verken
hjelpekunst, fra relasjoner eller i samholdet mellom
mennesker. Men – den må gis innhold som gir mening
i virkeligheten til dem vi skal hjelpe. Vi må hele tiden ha
åpne samtaler om hva som ligger i begrepet og hvordan
kjærligheten viser seg i møtene mellom oss. Kjærlighet
er ikke noe som kan pålegges tjenestene, tres over
menneskene med en oppskrift som en metode, nei,
den vokser fram i de feilbarlige og gode livene til hvert
enkelt menneske og må vise seg i væren, holdninger og
handlinger. Kjærligheten defineres kanskje best av dem
som mottar den.
Ta dialogen og begrepsdefinisjon
Tjenestene som arbeider med profesjonell omsorg og
terapi, bør også jevnlig ta dialogen om hva som ligger i
kjærlighetsbegrepet og hvordan det settes ut i livet. På
samme måte som de bør reflektere over bruk av andre
begreper som omsorg, likeverd, verdighet, verdsetting av
forskjeller, resiliens osv.
Kjærlighet i hjelpekunst – hva er det, og hva er det
ikke? Den er kanskje ikke alt. Vi må også presisere at
det er kjærlighetens bunnstoff - den medmenneskelige
kjærligheten - vi snakker om i profesjonell sammenheng.
Men det er like fullt en del av kjærlighetens valører. Så
finnes det kjærlighet som hører hjemme i forholdet mellom
Gud og mennesker, og kjærlighet som hører hjemme i
parforhold og nære familiære relasjoner. Der får den
andre uttrykk.
Kjærligheten setter grenser for menneskeverdkrymping
Kjærligheten er kraften som kjemper fram menneskeverd
og likeverd. Kjærligheten rommer den andre på godt og
vondt, vil hele og slippe den andre til med sin livskraft. Gir
verdi til både egen og den andres væren i verden. Men det
roper ut mot krenkelser og urett og setter grenser for alt
som vil krympe menneskeverdet.
“Kjærligheten finner vi ikke helt formelen
til, men den tar i bruk både kunnskap,
klokskap, erfaringer og sunt folkevett.”
Om vi fjerner noen av disse ingrediensene og reduserer
kjærligheten, kan vi ende med fattig kunnskap eller
kjærlighet uten substans.
Selvfølgelig vil vi på best mulig måte ut fra menneskesyn
og verdier, ta i bruk all kunnskap fra mange fagområder.
Psykologi, filosofi, poesi/litteraturvitenskap, musikk,
sosialantropologi, historie med mer- for å på best mulig
måte gi mennesker hva de trenger. Selvfølgelig vil vi
bruke erfaringer. Vi følger kunnskap med klokskap ut i
menneskemøter. Og like selvfølgelig vil vi forsøke å elske
vår neste som oss selv og anerkjenner at alle har noe å
bidra med til fellesskapet.
“Kjærligheten må ikke reduseres til
snillisme i profesjonell sammenheng,
ikke ellers heller, for øvrig.”
Det fine med kjærligheten er at den rommer feilbarlighet,
nye starter og styrkeutlevelse. Å vise kjærlighet vil derfor
også kunne være å vise forståelse for nyansene mellom
å slite litt for tiden og det å ha en sinnslidelse som er
mer dyptgripende, som man trenger profesjonell hjelp
for å leve med. Da er kjærligheten også en del av denne
profesjonaliteten. Kjærligheten er aldri noe annet sted
enn der menneskene er - og den leter alltid etter hvordan
den, på best mulig måte, kan møte og favne den andre.
“Gjennom min aktive kjærlighet, ved å gi meg selv,
idet jeg trenger inn i den annens vesen, finner jeg meg
selv, oppdager jeg meg selv - oss begge - oppdager jeg
mennesket.”
Skrev Erich Fromm i boken “The Art of
Loving” fra 1956.