VerdiStrek2017_web

8
9
Tid for forankring
Nå har alle vært så lenge ”i flyt” at det er på tide å finne et feste.
Det er håpet
at noen holder i den andre
enden av tråden
Etter tiår med fokus på forandring er vi sultne på forankring
og fordypning. I stedet for å komme i flyt, kan det være på
tide å snakke om å finne et feste? Vi er litt slitne av å flyte
omkring, vi er klar for å finne et feste. Vi har fokusert på
forandring i flere tiår. Jeg tror det er tid for forankring. En
forutsetning for god forandring, er forankring. Forankring i
verdier, menneskesyn, livssyn og mening.
Da jeg kåserte i P2 for flere år siden, snakket jeg en
gang med hele Norges kåsør, Odd Børretzen. Jeg drev
Forandringsfabrikken og vi snakket om navnet. Han sa:
“Alle er opptatt av å forandre. Jeg er mer opptatt av å
forankre og fastholde den jeg er og det andre ønsker å
være.” Han hadde et poeng. Kanskje vi trenger hjelp til å
henge sammen, finne et feste, se sammenhenger og finne
mening? Integrere vondt og godt til en helhet som er oss.
Som kan bli et vi. Som kan bli del av et fellesskap.
Hvilke verdier har du med deg?
Forankringsarbeid inviterer til en refleksjon og bevisstgjøring
rundt verdiene våre og hva vi tror på. Hva vi lener oss mot.
Grunnfjellet. Kjernen. Det som ingen kan ta fra oss. Det vi
har med oss av syn på livet som vi vil bygge på. Verdiene
du har fått med deg fra familie og slekt. Tenk over det,
hva har du med deg av verdier som er viktig for hvordan
du lever og møter andre? Hvilke verdier fant du ikke i
oppveksten som du har søkt deg fram til selv? Kanskje du
til og med har tatt avstand fra deler av menneskesyn og
livssyn du vokste inn i og kjenner til hvor smertefullt det
kan være å miste et feste for å finne et annet?
Flere er i gang med nettopp dette: Å bli bevisst på å
arbeide med jordsmonnet som livsfrøene våre skal spire
og vokse i. Flere ser betydningen av å både ha feste i noe
å tro på, stå for, kjempe for og leve for. Fordi holdningene
kommer ut av verdiene og den vi er og det vi gjør vokser
fram av holdningene våre. Derfor er jordsmonnet viktig.
Vi heles i relasjonene
Forankret i det unikt likeverdige menneskelige som forener
oss, er det lettere å verdsette forskjeller. Forankret i aksept
av vår egen og andres sårbarhet, av egen og andres
iboende muligheter og livskraft – er det mulig å heles,
forandres og forløses.
Når menneske møter menneske gjennom ord, men også
innenfor ordenes begrensninger, kan vi heles gjennom
møtet. Vi heles i relasjonene. Vi klarer oss ikke alene.
Overlever ikke uten et feste. Den som har et feste, kan
lettere kaste seg ut i livet. En drake som skal fly høyt oppi
luften, trenger ikke rammer, men et feste. For å utvide
horisonten og fly ut i det ukjente.
Å være et feste for en annen
Noen ganger trenger vi rammer for å beskytte oss. Men
når vi skal øve oss på å leve mer tro mot oss selv. Når
vi skal se egen utilstrekkelighet og eget mørke i øynene.
Når vi skal ta spranget ut i det vi IKKE vet, åpne dørene til
rommene vi av ulike grunner stengte igjen, når vi trenger å
slippe løs livslidenskapen, når vi skal integrere det vi har
fornektet, møte det vi ikke har kontroll på, da trenger vi
ikke rammer, men et feste. I oss selv. I noe større enn oss
selv. Noe som gjør at vi ikke synker når vi hopper.
I tillegg til at forankring kan gi økt trygghet til å utvide
horisonten, kan det også gi mot til å gi enden av tråden til
et annet menneske.
Vi kan også noen øyeblikk i tiden være den andres feste.
Slik at hun eller han ikke synker. Det virker som de viktige
tingene ikke alltid kan beskrives, men forløses. Ansikt til
ansikt. Hånd i hånd. Side ved side. Kropp leser kropp. Sjel
finner sjel. Gåte ved gåte.
“Vi trenger også en forankring i vår
egen fortelling – på godt og vondt, for å
kunne bli medforfattere i andres.”
De store eksistensielle spørsmålene har ofte nære, enkle
svar. Kanskje trenger vi forankringsledelse, forankringsprosesser
og forankringsagenter?
Forankringsarbeid starter med verdiarbeid. Hva er et
menneske? Hva er du redd for? Hva er du glad for? Hva
holder du fast ved når mye raser? Hva tror du på? Hva
tenker du om døden? Hva betyr mye for deg?
Som medmennesker skal vi ikke først og fremst dele ut
egne fine blomster, men være og handle slik at vi får
andres frø til å spire. Noen ganger ligger frøene gjemt
langt nede i den frosne jorden. Ofte av gode grunner.
at det finnes et feste
at noen uten å vite det
alltid
har vært på vei mot deg.
Kanskje i et forsøk på å beskytte det innerste. I håp om
at noen en dag varmer så lenge at isen smelter og frøet
begynner å spire. Å legge til rette for at andre kan finne
sin forankring, sin tro, sitt håp og sine verdier, er også
medmenneskelighet, det er også hjelpekunst.
Forankrede mennesker står i stormen
Vi skal ikke forandre den andre, men gjennom å være
et feste for den andre, gjennom å oppdage den andre,
oppdager vi oss selv på nye måter. På den måten kan
vi komme nærmere hverandre og bety en forskjell for
hverandre.
Forankrede mennesker blir ikke redde om det stormer.
De synker ikke. De har et feste.
Forankrede mennesker er ikke
redde for å la vindene føre seg
dit de ennå ikke har vært. De
har et feste.
Eva Dønnestad,
Formidlings- og kommunikasjonsleder ved RVTS Sør