VerdiStrek2017_web

38
39
Hjelpere fra Lykkeland og
Herjedalen trenger hverandre!
– Det gjelder å snakke så barn lytter. Det gjelder å lytte så barn snakker. Hvis vi blir underaktive og
bare lytter, tør ikke barn snakke med oss. Da blir de ansvarlige for samtalen. Om vi blir overaktive,
blir de stille og ramler ut. Vi må finne balansen. Det er magi i turtaking, sier Magne Raundalen.
Lykkeland
Da vil jeg snakke om fordeler og ulemper. Kanskje først:
Hvordan blir du som hjelper hvis du har en oppvekst som
kort og godt kan beskrives som følger: Du har vokst opp
i Lykkeland. Hvordan blir du som hjelper da? Hva skal du
kanskje være litt obs på? Hva trenger du?
Det er en styrke, men det er også en veldig begrensning.
Den største faren er at du i ditt arbeid i psykisk helsevern,
eller ikke minst, i barnevernet, bruker din egen barndom
som norm og utgangspunkt. Det må du fri deg fra. Det er
ganske vanskelig, og jeg er ikke sikker på om du klarer
det. Jeg er ikke sikker på om jeg har klart det helt selv
heller, for jeg har også vokst opp i Lykkeland. Jeg faller
ofte. Men jeg har en løsning som har berget meg i land.
Jeg røper den mot slutten her.
Herjedalen
- Hvordan blir du som hjelper hvis du har en oppvekst fra
Herjedalen?
Det har skjedd mye som du bærer på. Det kan handle
om det å ikke å bli sett, om traumatiske opplevelser, om
brudd og om de voksne som sviktet deg. Det går langt
tilbake. Kanskje du til og med har vage minner om det
verste? Dette er en oppvekst som verken er anbefalelsesverdig
eller verdig. Du har kanskje vært utsatt for en del
ting som vil falle under straffeloven. Spørsmålet med en
slik barndom er: Hvilke fordeler har du og hvilke ulemper
har du når du går inn i barnevernet?
Den store fordelen du har, er at du har kommet deg gjennom.
Du har klart deg og sitter i ”Lysefjell Barnevern”,
sammen med 20 andre med utdannelse. Du har klart utdannelsen.
Du har funnet mening. Du vet hva du vil gjøre
– sitter med erfaringsgrunnlag og en menneskekunnskap
som er ganske unik.
MEN det er av stor betydning at du ikke normfester noe
av dette, og at du ikke normaliserer det unormale og at
du ikke aksepterer det som er helt uakseptabelt. Men der
tror jeg du passer på veldig godt. Det store rådet jeg vil gi
til deg er: Du må rydde både på kjelleren og på loftet – litt
skikkelig. Ja.
Da har jeg en god nyhet til deg til slutt, kjære hjelper:
Du må finne deg en medarbeider! Jeg som kommer fra
Lykkeland og skal hjelpe noen med mine trangsynte briller
–holdt jeg på å si, - jeg trenger deg og din kunnskap, men
da må det være åpenhet og vennskap mellom oss.
Hele norges barnepsykolog og
RVTS Sør-spaltist. Brenner for
barns rett til beskyttelse og livsutfoldelse.
Han er spesialist i
psykologi med mange års erfaring
med mennesker i krisesituasjoner.
Tekst: Magne Raundalen