VerdiStrek2017_web

35
profil
- Lytt til VerdiStemmen
– Når du går dypt inn i noe menneskefaglig, går du samtidig dypt inn i verdiene. Da møter du deg
selv. Ditt eget liv. Det aktiveres en refleksjon som også kan få følger for hele livet, ikke bare faglivet.
For meg ble det å hoppe av en karriere i forsvaret og bli psykolog, sier nytilsatt psykolog ved RVTS
Sør, Inge Bergdal.
Inge Bergdal har kjent på hvordan man kan ha det godt,
men allikevel gjennom fordypning finne inn til verdier som
gjør at man tar nye veivalg. Han har erfart hvordan fagliv og
menneskeliv henger sammen. At faglig fordypning kan bli
til nye menneskelige erkjennelser både som privatperson
og som fagperson.
Hans vei til psykologyrket, har på mange måter vært
noe utradisjonell. Da han gikk på krigsskolen, valgte
han psykologi som valgfag. Møtet med faget og en god
veileder og lærer, Ivar Borgersen, gjorde en forskjell. Det
gjorde at interessen ble vekket. Da Inge var ferdig med
krigsskolen, var det tid for 4 pliktår der han jobbet på en
varslingsstasjon som lærer og veileder. I denne perioden
la forsvaret til rette for studier ved siden av arbeid i
forsvaret.
– De hadde nok regnet med å beholde meg, smiler Inge, -
men noen dagers opphold alene ved havet, førte til et annet
valg. Jeg var kommet til hovedoppgaveskriving, fordypet
meg i schizofreni og hadde Rolf Gråve som veileder. Jeg
var også blant annet ”rotteassistent” for Edward og May
Britt Moseid. På samme tid blir min far syk, jeg berøres, og
blir nok mer eksistensielt søkende, forklarer Inge.
Veien til et nytt valg – gjennom fordypning og refleksjon
For å klare å fordype seg nok til å skrive oppgaven, dro
han til foreldrenes hytte ved havet. Alene.
– Jeg leste, skrev og sov. Leste, skrev og sov. Reflekterte
og reflekterte. Og noe begynte å skje.
“Når du går dypt inn i noe faglig, går du
samtidig inn i verdiene. Det finnes noen
valg det er ekstra viktig å grunne på.”
De fleste av oss er vel kanskje ikke helt til stede i oss selv
og våre dypeste behov sånn i dagliglivet, vi fanges. Men
her i fordypningen, ble jeg heldigvis, tvunget til å ta meg
selv og livet mitt opp til vurdering. Jeg fikk en distanse
til det som fanger i hverdagen og en nærhet til verdiene,
følelsene og det jeg hadde av fortellinger og ønsker inni
meg, sier Inge.
– Det rare var at det ikke var misnøye som var utgangpunkt
for min vurdering av livet mitt. Jeg trivdes godt der jeg var
i livet. Men det at jeg trivdes, gav meg anledning til å søke
enda dypere, og det jeg fant, gjorde det lettere å ta nye
valg. Som var enda nærmere den jeg vil være og det livet
jeg vil leve, sier psykologen.
Skulle han fortsette i forsvaret – eller skulle han hoppe av
og begynne som psykolog i arbeid med dem som trengte
det mest, kanskje barn og unge? Han hoppet.
Ytre stemmer får ofte størst plass
– Hva var det som gjorde at du turte å gå fra noe du
visste hva var, til noe du ikke visste hva var – når
du til og med hadde det fint?
– Altfor ofte er det de ytre stemmene som får
stor plass: Krav, tilbakemeldinger, kritikk eller
ros. Vi kan kjenne på komfort eller misnøye
i forhold til dette. Men altfor sjelden lar
vi den indre stemmen bli stor nok. Den
indre stemmen overgår behovet for
trivsel. Den vil noe dypere. Ved havet
på hytta hadde jeg et mektig øyeblikk.
Det var ikke bare en klarhet, men en
sterk følelse av lettelse over å være
ÆRLIG MED SEG SELV. En ærlighet
som bunner i at vi kjenner etter litt
lenger inn. Jeg skulle ønske jeg hadde
hatt flere slike øyeblikk i livet mitt,
sier Inge, som sa opp i forsvaret og
bestemte seg for å jobbe for dem som
ikke var privilegerte, de som hadde hatt
det vondt i livet. Der trodde han at han
kunne gjøre en større forskjell.
”Du kan få mer lønn, sa sjefen min i
forsvaret, - du må ikke slutte.” – Men det
var ingen vei tilbake. Jeg var fast bestemt.
– Hvorfor tenker du at slike fordypningsopplevelser
før valg er viktige?
– Fordi det er mulighet til å velge igjen og igjen. Valgene
må være forankret i noe som er vikig for oss.
“Hva som er viktig for oss, kan endre
seg i løpet av livet. Jeg ser på det som
noen frø de fleste har i seg. Det kan være
som ønsker, drømmer, eller det å ville
være tro mot seg selv og sine gaver og
ressurser.”
Jeg tror de kan vokse om vi gir dem næring og lys. De kan
trykkes ned i mørket. Jeg velger å se på slike sannheter vi
bærer i oss som frø. De blomstrer når de er klare. De kan
fryses ned, men de dør aldri dersom de er en del av den vi
skal være i verden. Det koster å vokse som menneske og
nye valg kan være en del av denne veksten.
Det er det vi gjør med kjærlighet som setter spor, som
er avgjørende. Hvis du skal møte mennesker og være
der fullt og helt, da vil forpliktelsen og kjærligheten til de
menneskene komme fram - og da blir du ansvarliggjort.
Dette er lettere om vi er tro mot oss selv og ikke går på
akkord med den vi er, understreker Inge Bergdal.
Lytt til VerdiStemmen
– Har RVTS Sør ansatt en filosofisk psykolog?
– Alle mennesker har mulighet til å tenke igjennom hvem
de vil være og hvordan de vil leve. Ekstra viktig er det for
oss som selv er verktøyene i arbeidet vårt. Det er like mye
den vi er, som det vi kan, som er ute og møter hjelpere og
de vi skal hjelpe. Som møter mennesker. Derfor må både
vi som lærer opp hjelpere og hjelperne alltid arbeide med
oss selv og den vi er og vil være. Tja, jo, jeg er kanskje litt
lettere filosofisk anlagt. En jordnær filosof, smiler Inge.
“Ved større veiskiller erfarer vi at vi er
bundne og fri på samme tid. Friheten
vil du oppdage hvis du bruker tid på å
utforske det du er bundet av. Det krever
mot å sette lys på eget liv. ”