Navigare 01-19

smånytt
NYTTIG INFORMASJON
I neste treningsspalte skal temaet være kosthold,
men i mellomtiden finner du mange gode
kostholdstips på «baredu». Det dreier seg blant
annet om å spise regelmessig og variert, gode
typer mat og størrelse på porsjoner.
Det er også et eget tema om
nøkkelhullmerket mat og hva dette er. Ved å
bruke nøkkelhullmerkede matvarer spiser du
mindre mettet fett, sukker og salt, og får
samtidig i deg mer fiber. Du kan også få hjelp
til røykeslutt og råd om alkoholbruk, samt gode
tips for bedre søvn. Det er også informasjon om
hvordan en kan styrke sin psykisk helse.
Livskvalitet handler om det som gir livet verdi
og mening, og spørsmålet blir hva skal til for at
du kjenner på positive følelser som glede,
mestring og mening.
ALTERNATIVET TIL TRENING
Noen trenger støtte, mens andre trenger trusler.
Vi er alle forskjellige når det gjelder hva som
motiverer og får oss i gang. Mens hjelpemidlene
på siden «baredu» kan være gulroten, kan ferske
funn fra Tromsøundersøkelsen, som gikk fra
1080 til 2018 fungere som pisk. Ingen av oss
ønsker, eller bør være en del av disse tallene:
Bare 30 prosent av befolkningen får den
mosjonen de trenger. Det er også mer
stillesittende arbeid i samfunnet, fra 35 prosent i
1985 til 56 prosent i 2016.
I følge verdens helseorganisasjon WHO vet
vi at mangel på fysisk aktivitet øker risikoen for
blant annet hjerte- og karsykdommer, flere typer
kreft, diabetes og svekket mental helse. Forskere
påpeker at fysisk aktivitet er det enkleste du kan
gjøre for å bedre helsen din. Og videre påpekes
det at inaktive mennesker kan ha gode
helsegevinster av å være bare litt aktive.
ANBEFALT FYSISK AKTIVITET
Utgangspunktet er en anbefaling om minimum
150 minutter fysisk aktivitet i uken. Den bør
gjøre deg lett andpusten. Ved høyere intensitet
kan det være tilstrekkelig med 75 minutter. Økt
dose (inntil et visst nivå), gir økt helsegevinst.
Du finner mange gode tips på siden
helsenorge.no.
Og du er hjertelig velkommen til å ta kontakt
med Sjømannsidretten på idrett@sdir.no om du
ønsker personlig veiledning.
Selvkjørende vannbusser
og regelverk
Interessen for elektriske, selvkjørende båter
vokser flere steder i Norge. Sjøfartsdirektoratets
oppgave blir å finne likeverdige og sikre løsninger.
Jack-Arild Andersen og David Johnsen representerte
Sjøfartsdirektoratet i et møte med prosjektgruppen for fjernstyrte
og autonome skip på «Vannbusseminaret» i Stavanger.
Seminaret ble holdt i regi av stavangerbaserte Nordic Edge Smart
City Innovation Cluster, 19. januar.
VIL BLI LEDENDE INNEN 2021
De har som mål å bli en drivkraft for utvikling av smartere byer og
samfunn, og bli ledende i den nordiske regionen innen 2021.
Sammenslutningen består av elleve kjerneselskap og 50 ulike
samarbeidspartnere. Gründere, private selskap, forskning og
utdanningsinstitusjoner så vel som offentlig sektor er representert.
– Dette var et veldig interessant seminar, der vi fikk presentert en
rekke prosjekter knyttet til «vannbusser». Flere byer i Norge har
allerede startet opp, forteller Jack-Arild Andersen.
I Stavanger brukes begrepet «vannbuss» om et mindre
passasjerfartøy som skal brukes til en smartere og mer effektiv
persontransport internt i byen – og på den måten erstatte buss og
bil.
BEMANNET OG AUTONOMT
En rekke andre byer har også planer om liknende prosjekter, og noen
av dem har i utgangspunktet tatt høyde for bemanning med én
person (fører), mens andre har planlagt med sikte på autonome
fartøy. Felles for alle prosjektene er at fartøyene som tenkes brukt
skal ha elektrisk fremdrift. Kapasiteten på fartøyene slik de ulike
aktørene ser for seg, skal spenne fra 20 til 60 passasjerer.
Både Arendal, Tønsberg, Stavanger, Haugesund, Kristiansund og
Trondheim jobber med slike prosjekter.
Navigare 1 - 2019 | 45