Navigare 01-19

aktuelt
Nye regler om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger:
Trapper opp kampen
mot ulovlig opphugging
Et stort flertall av de store kommersielle europeiske handelsskipene
skrapes utenfor Europa, ofte under svært kritikkverdige
forhold for arbeidere og miljø. En ny forskrift som
trådte i kraft 1. januar i år, skal sørge for at norske skip gjenvinnes
på forsvarlig og miljøvennlig vis.
Werner A. Dagsland
Avd. Regelverk og Internasjonale avtaler, Sjøfartsdirektoratet
Det er godt dokumentert at deler av den
asiatiske skipsgjenvinningsindustrien er
forbundet med uforsvarlig risiko for liv,
helse og miljø. I et land som Bangladesh,
som ifølge NGO Shipbreaking Platform
og Høyesterettsdommer Rizwana Hasan
bare klarer å håndtere 40 prosent av sitt
eget avfall, fører utfasede europeiske skip
med seg mange arbeidsrelaterte skader og
dødsfall. I tillegg til dette kommer de
negative miljøkonsekvensene av praksisen
med gjenvinning av skip direkte på
strendene.
«Det skapes et inntrykk av at skipsgjenvinning
er en livsnødvendig næring for
Bangladesh», sier Hasan til representanter
for medlemsstater og rederinæringen i
EØS-området på et møte i Brussel i
februar i år. «Og 18.000 arbeidsplasser
høres også mye ut. Men en stor andel av
arbeidsplassene er sesongarbeidsplasser, og
i et land med 180 millioner innbyggere er
dette egentlig ingen stor industri.»
Mange mener det å håndtere vestens
avfall under de rådende forholdene koster
mer enn det smaker. De siste årene er det
årlig cirka 20 registrerte dødsfall knyttet til
skipsgjenvinning i Bangladesh.
HÅPER PÅ GLOBAL ENDRING
At det er viktig å få løftet sikkerhetsstandarden
på anlegg verden over er de
aller fleste enig om. Når vi vet at
Hongkong-konvensjonen dessverre
mangler tilstrekkelig oppslutning til å tre i
kraft, er håpet derfor at EU-forordningen,
som stiller krav til anlegg som skal motta
EØS-flaggede skip både i og utenfor
Europa, vil få en utvidet effekt og føre til
bedring globalt.
De nye reglene gjelder norske skip med
bruttotonnasje på 500 eller mer som ikke
bare utelukkende går i innenriks fart. Skip
er definert vidt, og omfatter blant annet
fiskefartøy, flytende og selvløftende
plattformer og undervannsfartøy. Nye skip
skal etter 31. desember i år ha om bord et
gyldig sertifikat for fortegnelsen over
farlige materialer (IHM-sertifikat). Fra
31. desember 2020 skal seilende skip også
ha et gyldig IHM-sertifikat.
LISTER OPP GODKJENTE ANLEGG
For norske skip som omfattes av disse
reglene, betyr dette at skip som skal tas
endelig ut av drift etter 31. desember i år,
bare kan gjenvinnes ved gjenvinningsanlegg
som står oppført på den såkalte
EU-listen over godkjente anlegg. Forut for
slik gjenvinning skal rederiet
1) Klargjøre skipet for gjenvinning ved å
inngå avtale med et godkjent
gjenvinningsanlegg
2) Begjære og få gjennomført
sluttinspeksjon
3) Få utstedt et gjenvinningssertifikat
Andre skip enn EØS-skip som anløper
EØS-området, skal fra 31. desember 2020
ha om bord en gyldig samsvarserklæring
utstedt av flaggstaten. Samsvarserklæringen
skal dokumentere at skipet har en oppdatert
fortegnelse over farlige materialer
om bord, og at denne er utarbeidet i tråd
med de materielle kravene i skipsgjenvinningsforordningen.
Denne kontrollen
med skip flagget utenfor EØS-området vil
bli viktig for å sikre så like konkurranse-
46 | Navigare 1 - 2019