Klassisk tro – kirke i endring | FBB ved 100-årsjubileet
Klassisk tro – kirke i endring speiler en trofast 100-åring; en samling artikler som kaster lys over viktige historiske og aktuelle perspektiv ved Bibelen og bekjennelsen. Innholdet spenner vidt, fra kirkens forhold til klimakrise og abort til den økumeniske betydning av sola Scriptura og lutherdommens stilling i verden i dag. Samtidig får vi et velskrevet, bredt biografisk bilde av FBB – For Bibel og Bekjennelse – foreningens hundreårige historie. Noen artikler er av fagteologisk art, andre har et mer populærteologisk preg.
Klassisk tro – kirke i endring speiler en trofast 100-åring; en samling artikler som kaster lys over viktige historiske og aktuelle perspektiv ved Bibelen og bekjennelsen.
Innholdet spenner vidt, fra kirkens forhold til klimakrise og abort til den økumeniske betydning av sola Scriptura og lutherdommens stilling i verden i dag. Samtidig får vi et velskrevet, bredt biografisk bilde av FBB – For Bibel og Bekjennelse – foreningens hundreårige historie. Noen artikler er av fagteologisk art, andre har et mer populærteologisk preg.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedde som eksempel for oss»<br />
2 | Bibelens og <strong>kirke</strong>ns opphav<br />
Kirken har aldri vært uten Bibelen. Det <strong>kirke</strong>n kaller Det gamle<br />
testamente (GT), er som en forholdvis fast skriftsamling eldre enn<br />
<strong>kirke</strong>n, 2 og fortolkningen av disse skriftene var en vesentlig oppgave<br />
både for Jesus og apostlene slik disse er gjengitt i Det nye<br />
testamente (NT). Sentralt i den kristne fortolkning av GT var overbevisningen<br />
om at Jesus gjennom sin undervisning og de sentrale<br />
begivenheter i sitt liv hadde vist seg å være oppfyllelsen av profetiene<br />
om en framtidig Messias. 3 Fortellingen om Jesus ble derfor<br />
ansett som fortsettelsen av den gammeltestamentlige åpenbaring,<br />
og <strong>kirke</strong>n ble til som fellesskapet av jøder og hedninger som<br />
så <strong>tro</strong>en på Jesus som Messias som kjernen i sin <strong>tro</strong>. 4<br />
Den første generasjon av kristne opprettholdt <strong>tro</strong>sinnholdets<br />
integritet <strong>ved</strong> å lytte til apostlene. Da de døde, ble deres skrifter<br />
og skriftene som var nært forbundet med dem, tatt i bruk som<br />
hellige tekster på linje med GT. Apostlene ble på denne måten<br />
teologiske autoriteter på linje med GTs forfattere, og Jesus, som<br />
hadde gitt apostlene deres autoritet, ble dermed forstått som likeverdig<br />
med den Gud som hadde autorisert profetene. 5 Kanonisering<br />
av NT hang på denne måten nært sammen med <strong>kirke</strong>ns<br />
forståelse av seg selv som fellesskapet av dem som <strong>tro</strong>dde på<br />
Jesus som Herren. 6<br />
Den bibelske kanon og bekjennelsen og feiringen av <strong>tro</strong>en på<br />
Jesus kom derfor svært tidlig til å henge nært sammen som iden-<br />
2 Jf. referansen til de tre deler av den jødiske kanon, Loven, Profetene og Skriftene,<br />
i Luk 24,27.<br />
3 Jf. f.eks. «det som står om ham» i Luk 24,27, og Apg 2,22<strong>–</strong>36.<br />
4 Jf. Ef 2,14<strong>–</strong>18.<br />
5 Jf. Ef 2,20 og Joh 10,30.<br />
6 Se Tomas Bokedal, The Formation and Significance of the Christian Biblical<br />
Canon: A Study in Text, Ritual and Interpretation, London: Bloomsbury, 2014.<br />
Allerede den første kristne bekjennelse «Jesus er Herre» inneholder derfor<br />
kjernen i den kristne kanon som en enhet av GT og NT.<br />
15
Change language