Klassisk tro – kirke i endring | FBB ved 100-årsjubileet

More documents

Recommendations

Info

FBB | <strong>Klassisk</strong> tro – kirke i endring En kjernetekst når det gjelder Luthers forståelse av dette punkt er avsnittet om Skriftens klarhet i Om den trellbundne viljen (1525). 23 På denne måten vender Luther tilbake til prinsippene fra den kirkefedrenes og middelalderlige bibellesning både ved at han gjenoppretter forståelsen av Bibelens historiske mening som den kristologiske mening, og ved at han gjenoppretter den tropologiske mening gjennom sin insistering på at leseren alltid er inkludert i den bibelske fortellingen. 24 Luther bruker sjelden uttrykket «sola Scriptura», og han bruker det aldri i den prinsipielle betydning det siden fikk. Han delte den tradisjonelle oppfatning av Skriftens prioritet, men hos ham var dette nært knyttet til forståelsen av hvordan Gud er den som skaper virkelighet gjennom sitt ord. Den kritiske brodd i Luthers «sola» (alene) er derfor først og fremst rettet mot samvirkelæren hos via moderna-teologene, ikke mot betydningen av trosbekjennelsen, liturgien eller prekentjenesten. For Luther er disse ting tvert imot de avgjørende kjennetegn på Skriftens rette bruk. 25 Dette er godt oppsummert i Den augsburgske bekjennelse (CA), som gir det tydeligste uttrykk for sin bibelforståelse i artikkelen om kirken. 26 Kirkefedrenes forståelse av den gjensidige avhengighet mellom kirke, kanon og bekjennelse er altså avgjørende også 23 Luther, Verker i utvalg, 4,125–128. 24 Moderne teologer som leser sin egen sekulariserte forståelse av det historiske inn i Luthers tekster, har gjentatte ganger hevdet at Luther forkastet den allegoriske fortolkningen. Det gjorde han ikke, men han «begrenset dens anvendelse … og presiserte dens betydning» (Scott Hendrix, «Luther Against the Background of the History of Biblical Interpretation», Interpretation 37 (1983), 229–239, 231). Til denne problemstillingen se også Jan Lindhardt, Martin Luther: Erkendelse og formidling i renæssancen, København: Borgen, 1983. 25 Jf. hans insistering på trosbekjennelsen som Bibelens sakssvarende sammenfatning både i Om den trellbundne vilje (Luther, Verker i utvalg, 4,235) og i Om konsilene og kirken (1539; Martin Luther, Skrifter om Kristus, frelsen og kirken, oversatt av Knut Alfsvåg, Sigurd Hjelde og Joar Haga, Oslo: Luther forlag, 2017, 219). 26 Artikkel 7: «Kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett» (Mæland (red.), Konkordieboken, 31). 20
Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedde som eksempel for oss» for den lutherske reformasjonens selvforståelse. 27 Luther var selv opplært i via moderna, og hans forståelse av forholdet mellom tro og fornuft er ofte blitt kritisert for å være fanget i den ockhamistiske, fideistiske og sekulariserende forståelse av tro og fornuft som uavhengige av hverandre. Etter min oppfatning er dette en feilaktig kritikk. 28 Luther var uttrykkelig og konsekvent kritisk til via moderna både når det gjaldt erkjennelseslære, virkelighetsforståelse og frelsesforståelse. 29 Hans forståelse av skaperkraften i Guds ord ble derfor utfoldet i form av en semantisk teori uten spor av den understrekning av entydighetens betydning som vi finner i via moderna. 30 For Luther er det Gud som åpenbart i Kristus som er virkelighetsforståelsens fundament både når det gjelder natur og historie, og som derfor er den meningsfulle og troverdige nøkkel til utforskningen både av troen og livet. 27 Dette understrekes på en god måte i Najeeb G. Awad, «Should We Dispense with Sola Scriptura? Scripture, Tradition and Postmodern Theology», Dialog 47 (2008), 64–79. I sin diskusjon av Luther (s. 68) understreker Awad at Luther hverken aksepterte fortolkning forankret i «kirkens læreembete» eller «noen form for hermeneutikk basert på individualistisk fortolkning av tekstene. Han var overbevist om at Skriften, troen og kirkens fellesskap hører sammen». 28 For en gjendrivelse av denne kritikken slik den fins hos Alistair MacIntyre og John Milbank, se Knut Alfsvåg, «Contra Philosophos – the Lutheran Reformation as Critique of the Rationality of Modernity», i Göran Gunner og Carl-Henrik Grenholm (red.), Justification in a Post-Christian Society, Eugene: Pickwick Publications 2014, 192–206. 29 I tillegg til det som er anført i forrige fotnote, se også avvisningen av at det skulle være noen parallell mellom via moderna-forståelsen av Guds absolutte makt og Luthers forståelse av den skjulte Gud i Alfsvåg, What No Mind Has Conceived, 214–215, og i Theodor Dieter, «Luther as Late Medieval Theologian: His Positive and Negative Use of Nominalism and Realism», i Robert Kolb, Irene Dingel og L’ubomír Batka (red.), The Oxford Handbook of Martin Luther’s Theology, Oxford: Oxford University Press 2014, 31–48, 41. 30 Slik Luther så det, blir menneskelig delaktighet i den guddommelige realitet gitt gjennom metaforenes kraft; se Alfsvåg, What no mind has conceived, 226–238. 21
Page 3: Klassisk tro - kir
Page 6 and 7: Boken er utgitt av FBB - Foreningen
Page 9 and 10: FBB 100 år | Klassisk</str
Page 13 and 14: «Disse ting skjedde som eksempel f
Page 15 and 16: Klassisk tro - kir
Page 17 and 18: Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedd
Page 21: Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedd
Page 27: Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedd

Klassisk tro – kirke i endring | FBB ved 100-årsjubileet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?