Klassisk tro – kirke i endring | FBB ved 100-årsjubileet

More documents

Recommendations

Info

FBB | <strong>Klassisk</strong> tro – kirke i endring Uten å la seg avspore av denne utviklingen fortsatte lutheranerne å utvikle forståelsen av det gjensidige forhold mellom Kristus og kanon. Det gjorde de både ved å understreke likheten mellom kirkefedrenes og sin egen kristosentriske bibelfortolkning, 38 og ved å utforske en hermeneutikk som så på Bibelen som en Kristus-sentrert litterær enhet. 39 Også den lutherske bibellesning begynte imidlertid nokså tidlig å vise en tendens i retning av å forstå Bibelen som formell autoritet. Dette ser vi allerede i Chemnitz’ polemikk mot tokilde-modellen fra konsilet i Trient. Hans forsvar for «sola Scriptura» er nemlig begrunnet i en forståelse av Bibelen som den ufeilbarlige, skrevne kopi av den opprinnelige åpenbaringen. 40 Denne tendensen forsterkes av Johann Gerhards forståelse av inspirasjonen, som innebærer at det består fullstendig harmoni og motsigelsesfrihet mellom alle Bibelens deler. 41 Luthers forståelse av Skriftens klarhet, som hang nært sammen med retorikkens lære om ordets overbevisningskraft, er altså blitt omgjort til en lære om Bibelen som en ufeilbarlig og motsigelsesfri dogmatikk-lærebok. 42 Ved siden av forståelsen av Bibelens ufeilbarlighet). Det ligger nær den framstillingen jeg her har gitt. 38 Martin Chemnitz (1522–1586) utfoldet dette på en måte har gitt ham respekt også blant gresk-ortodokse; se J. Francis Watson, «Martin Chemnitz and the Eastern Church: A Christology of the Catholic Consensus of the Fathers», St Vladimir’s Theological Quarterly 38 (1994), 73–86. 39 De viktigste bidrag kom fra Chemnitz, Matthias Flacius Illyricus (1520–1575) og Johann Gerhard (1582–1637). Yeago, «The Spirit, the Church, and the Scriptures» gir en nyansert vurdering av deres bidrag. 40 Martin Chemnitz, Examination of the Council of Trent, oversatt av Fred Kramer, St. Louis, Mo.: Concordia Pub. House, 1971, I,1, seksjon 2. For et sammendrag av hans argumentasjon, se J.A.O. Preus, The Second Martin: The Life and Theology of Martin Chemnitz, St. Louis: Concordia Publishing House, 1994, 221–222. 41 Se Yeago, «The Spirit, the Church, and the Scriptures», 80, som også gir sitater fra Gerhards avsnitt om Den hellige skrift i hans Loci Theologici. 42 Til dette aspektet ved den lutherske ortodoksi, se Bengt Hägglund, Die Heilige Schrift und ihre Deutung in der Theologie Johann Gerhards: Eine Untersuchung über sas altlutherische Schriftverständnis, Lund: Gleerup, 1951, 209–212, og Gottfried Hornig, «Lehre und Bekenntnis im Protestantismus», i Carl Andre- 24
Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedde som eksempel for oss» budskap som det som forener fellesskapet av dens fortolkere som de som sakssvarende bibellesere, plasserte en altså dens formelle autoritet sikret med en teori om dens ufeilbarlighet og fullkomne motsigelsesfrihet. 6 | Bibelens moderne fangenskap og muligheten for dens befrielse Ved å forsvare Bibelens autoritet ved hjelp av teorier om dens historiske og læremessige ufeilbarlighet gjorde imidlertid den protestantiske ortodoksi seg avhengig av forestillinger om sannhet og rasjonalitet som avvek fra dem som opprinnelig hadde styrt dannelsen av den bibelske kanon. Deres bibelforståelse var derfor ikke holdbar i det lange løp. Hvis det er slik at det integrerende perspektiv bak den samling av tekster vi kjenner som Bibelen, er at de oppretter og opprettholder kirken som et troende og bekjennende fellesskap gjennom sine narrative og performative kvaliteter, så er det å ville forsvare Bibelens autoritet ved å se etter bevis for at dens perfeksjon og motsigelsesfrihet et håpløst prosjekt. Den kritiske bibelforskning som ble utviklet på opplysningstiden, forstod dette. Den var imidlertid selv fanget av modernitetens forutsetninger. Det gjorde at muligheten for å vende tilbake til den førmoderne bibelforståelse som var avgjørende for reformasjonen i dens tidlige fase, ikke en gang var innenfor horisonten. 43 Resultatet av det moderne og kritiske arbeidet med Bibelen var derfor en ensidig reduksjon av referansen for den bibelske sen (red.), Handbuch der Dogmen- und Theologiegeschichte, Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht 1988, 71–287, 77–86. 43 Jf. vurderingen i Yeago, «The Spirit, the Church, and the Scriptures», 78: «Modernist hermeneutics covertly trades on the very understanding of scriptural authority it deplores in fundamentalism.» Det eneste viktige unntak i det 18. århundre er Johann Georg Hamann (1730–1788); se Oswald Bayer, A Contemporary in Dissent: Johann Georg Hamann as Radical Enlightener, oversatt av Roy A. Harrisville og Mark C. Mattes, Grand Rapids: Eerdmans, 2012. 25
Page 3: Klassisk tro - kir
Page 6 and 7: Boken er utgitt av FBB - Foreningen
Page 9 and 10: FBB 100 år | Klassisk</str
Page 13 and 14: «Disse ting skjedde som eksempel f
Page 15 and 16: Klassisk tro - kir
Page 17 and 18: Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedd
Page 25: Knut Alfsvåg | «Disse ting skjedd

Klassisk tro – kirke i endring | FBB ved 100-årsjubileet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?