Ressursbok i geometri for lærerutdanningen

More documents

Recommendations

Info

8 generelt, skal vi her trekke inn i drøftingen de didaktiske rammene som eksisterer hos oss i dag. Disse er uttrykt i opplæringslovens formålsparagraf og dens nærmere utmynting i læreplanverkets (L97s) generelle del. Fra Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ([12], s.14.) §1–2 Formålet med opplæringa [Fastsatt 17. juli 1198. Vedtatt uten endringer av Stortinget] Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ... vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen ... skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ... Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, ... , mellom skole og heim, ... Alle som er knytte til skolen ... skal arbeide for å hindre at elevar ... kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord og handlingar. Fra forordet til L97 vil vi fremheve to punkter (omtalt som generelle mål og prinsipper for den videre utviklingen av grunnskolen): • Ei opplæring som medverkar til eit felles kunnskaps-, verdi- og kulturgrunnlag hos alle, og som sikrar behovet for kompetanse både hos den enkelte og i samfunnet • Ei opplæring som gir god fagleg og pedagogisk samanheng mellom barnehagen, grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. I [7], generell del, finner vi idéer om hvordan de overordnede målene bør komme til syne i opplæringen. – Her kan en være enig eller uenig. I lys av de synsmåtene jeg har presentert i avsnitt 2.1 kan jeg for min del ikke være enig i alt. Idéene er samlet under sju store overskrifter. Vi siterer/kommenterer ut fra vårt synspunkt: • Det meningssøkende menneske Under denne overskriften står det forunderlig nok ingen ting om mennesket som et vesen som søker mening. (Men under Det skapende menneske står det noe om verdien av "søking på ulike områder", selv om et store ordet mening ikke er nevnt.) Kulturarv og identitet Her sies det lite eller ingen ting om vår avhengighet av den europeiske kulturarv. For meg står det slik at en her overser historiske fakta. • Det skapende menneske Tre tradisjoner "Opplæringen må ... tuftes på og vise tidligere tiders bidrag, slik de har nedfelt seg i menneskenes store tradisjoner for skapende arbeid, søking og opplevelse. Kjennskapet til disse tre tradisjonene [den første knyttet til praktisk virke og læring gjennom erfaring, den andre hvor ny viten er hentet gjennom teoretisk utvikling og den tredje som er vår kulturelle tradisjon] viser at hver generasjon kan føye nye innsikter til de foregåendes erfaring, at vanetenking kan brytes og kunnskap kan ordnes på nye måter ..." Undervisningen skal inngi respekt for det som tidligere tider har frembrakt, men i samme monn oppmuntre til å krysse grenser – både slike som ligger i egen uvitenhet og vegring og slike som ligger i etablerte tankebygninger. Det undrer oss at den tredje tradisjonen, den kulturelle, ikke tenkes å innbefatte vitenskap og teknologi. Øistein Bjørnestad 2005
Vitenskapelig arbeidsmåte og den aktive elev "Menneskene har opp gjennom historien bygget en felles arv av kunnskap som er nedfelt i ulike vitenskaper. ... Det er ... vesentlig at elevene får del i denne kultur-arven gjennom opplæringen. Samtidig er det viktig at de ikke oppfatter vitenskap og teori som evige og absolutte sannheter. Utdanningen må finne den vanskelige balansen mellom respekt for etablert viten og den kritiske holdning som er nødvendig for utvikling av ny viten ..." • Det arbeidende menneske "Undervisningen må legges opp med nøye omtanke for samspillet mellom konkrete oppgaver, faktisk kunnskap og begrepsmessig forståelse." • Det allmenndannede menneske Konkret kunnskap og helhetlige referanserammer "Erfaring og forskning viser at jo mindre en har med seg av forhåndskunnskaper som en kan knytte ny kunnskap til, desto langsommere og mindre overkommelig blir læringen. Særlig viktig er de grunnleggende referanserammene i de forskjellige fagene." • Det samarbeidende menneske • Det miljøbevisste menneske • Det integrerte menneske I og med den skandinaviske tilbakeholdenheten i verdispørsmål (se avsnitt 2.1), blir L97 etter mitt syn preget av en monumental gråhet. Det er videre en del appeller til baron von Münchhausens tvilsomme metode med å trekke seg selv opp etter håret. I læreplanene for de ulike fagene i [7] ser vi så hvordan (de anonyme) forfatterne tenker seg de overordnede idéene (mål og prinsipper) nedfelt i undervisningen. Når det gjelder matematikken, er det få egentlige overraskelser. Alle momentene "ligger i tiden". ____________________________________________________________________________________________ Henvisninger 2 [1] Bjørndal, Bjarne og Sigmund Lieberg. Nye veier i didaktikken? Aschehoug, Oslo, 1978. [2] Brezinka, Wolfgang. Erziehung und Kulturrevolution. Die Pädagogik der Neuen Linken. Ernst Rein- hardt Verlag, München, 1974. [3] Feyerabend, Paul. Against Method. 3. utg. Verso, London, 1993. [4] Flasch, Kurt. "Mitten im geistigen Leben der Gegenwart." http://www.BerlinOnline.de/kultur/lesen/sach/.html/sach.199945.01.html. (Kurt Flasch er prof. em. i filosofi ved Ruhr-Universität Bochum.) [5] Gundem, Bjørg Brandtzæg. Skolens oppgave og innhold: En studiebok i didaktikk. 4. utgave. Univer- sitetsforlaget, Oslo, 1998. [6] Imsen, Gunn. Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk. Tano Aschehoug, Oslo, 1997. [7] Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt læremiddelsenter, Oslo, 1996. – Refereres til som L97. [8] Lorentzen, Svein og andre. Fagdidaktikk: Innføring i fagdidaktikkens forutsetninger og utvikling. Uni- versitetsforlaget, Oslo, 1998. [9] Lyon, David. Postmodernity. 2. utg. Open University Press, Buckingham, 1999. [10] Myhre, Reidar 1966. Grunnlinjer i pedagogikkens historie. 2. utgave. Ad Notam Gyldendal, Oslo. [11] Skagen, Kaare og Tom Tiller (red.) 1983. Fag – skole – samfunn. Aschehoug, Oslo. [12] Stette, Øystein (red.) 1999. Opplæringslova med forskrift. Forarbeid og kommentarer. PEDLEX Norsk Skoleinformasjon, Oslo. [13] Uljens, Michael (redaktør) 1997. Didaktik – teori, reflektion och praktik. Studentlitteratur, Lund. [14] Wittmann; Erich 1981. Grundfragen des Mathematikunterrichts. 6., omarbeidede opplag. Vieweg, Braun- schweig. ____________________________________________________________________________________________ Øistein Bjørnestad 2005 9
Page 1 and 2: Ressursbok i geometri for lærerutd
Page 3: Del I Hvorfor geometri? Forsøk på
Page 6 and 7: 2 2 Didaktikk og fagdidaktikk - beg
Page 8 and 9: 4 i det hele) ikke er noen autonom
Page 10 and 11: 6 - Hva er grunnene til at mitt fag
Page 14 and 15: 10 3 Fra drøm til virkelighet - et
Page 16 and 17: 12 The goal is to make the student
Page 18 and 19: 14 eksempel parallelle linjer og no
Page 20 and 21: 16 minst understreket en at det er
Page 22 and 23: 18 But [Thom's] interpretation of "
Page 24 and 25: 20 faget ikke kunne forsvare den pl
Page 26 and 27: 22 need to build up layers of exper
Page 28 and 29: 24 4 Er matematikk "naturlig"? I de
Page 30 and 31: 26 og på den andre siden våre dag
Page 32 and 33: 28 er forbundet med visse tabufores
Page 34 and 35: 30 spillene. En av Roths kategorier
Page 36 and 37: 32 Åpenhet Matematiske idéer er o
Page 38 and 39: 34 - nærme seg gjennom kontekster
Page 40 and 41: 36 og uten overlappinger.) Et annet
Page 42 and 43: 38 5 Forsøk på en oppsummering Je
Page 44: 40 beviset. Den som måtte lese dis

Ressursbok i geometri for lærerutdanningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?