Det norske språk- og litteraturselskap. Henrik ... - Bokselskap.no

S:T:
[Utenpå:]
Frue Amalie Wergeland
bet. a/Christiania.
Camilla og Peter Jonas Collett var nu bosatt i Christiania. Prostens søstersønn
Nicolai Storm Wergeland, som var oppvokset på prestegården i Eidsvoll, feiret
bryllup med Sophie Schøyen den 13. oktober. Noen nærmere selskabelig omgang
mellem disse familier og Henrik og Amalie kunne det ikke bli – dertil var
motsetningene for dyptgående, omgangskretsene for forskjellige.
Svalen hadde den sommermorgenen også kretset et øyeblikk over Wergeland
selv – i kampens bitterhet kunne nok også han stundom trenge trøst –; men
da fløy den videre.
da den medeet fik see,
at jeg endnu kunde lee,
at min Vrede
i mit Bryst, det blomsterkrandste,
aldrig over Aftnen levte,
Intet kunne knekke hans freidige natur. Men motstanderne nådde dennegang
langt i forsøkene på å mistenkeliggjøre og isolere ham. Wergelands dypeste sorg
var at Daa, hans fordums venn, nu med koldt blod ville ødelegge ham som dikter
og patriot. Wergelands smerte og harme gav seg så ville og lidenskabelige uttrykk
at hans far fortvilet måtte samstemme med «Den Constitutionelle» når bladet
skrev: «Gud bevare hans Forstand!»
Men i samme blad stod 16. september 1841, under den tyngste kamp, diktet
«Min Hustru», hun som, glad og sikker, «fast har klynget til det vilde Fjeld sit
Liv». Ravnene kan kretse om fjellet, sorte skyer leire seg over det. Men
… hvor kan min Pande skræmme
dig med sine Skyers Hast,
naar du bort dem kan fortrylle,
deres vrede Rullen tæmme
converted by Web2PDFConvert.com