pdf-fil (9,5Mb) - Nordisk Konservatorforbund Danmark

UTREGNET AREALBEHOV FOR NYE MAGASINER
Foreløpig er behovet for nytt magasinareal utregnet
for 8 fylker og det utgjør ca. 35.000 m² . Ut fra
dette er det anslåtte magasinbehov på landsbasis for
fylkenes museer på minst 85.000 m² (fig.1).
Fig. 1 Diagram over de magasinbehov det frem til 2004 er
kartlagt for de norske fylkesmuseer.
HVORDAN DEKKE BEHOVET
De fleste museer ønsker seg mer plass til gjenstandene,
men har ofte ikke øye for at de kanskje allerede
har tilstrekkelig areal. Derfor ser vi en mulighet
i å dekke en del av behovet ved å oppfordre
til rydding, innredning med hyller og også i visse
tilfeller kassasjon.
Hvor disse muligheter ikke finns må det skaffes
plass utenom de eksisterende bygninger, men det
er langt fra alle museer som ønsker seg at deres
gjenstander skal flyttes for eksempel til nabokommunen.
Og tanker rundt et fylkesdekkende fjernmagasin
er ikke populært.
Vår primære hensikt må være å få hevet standarden
for oppbevaring når gjenstander flyttes og de følgende
muligheter er aktuelle mange steder:
• Nybygg – lokale eller fjernmagasiner
• Utnyttelse av eksisterende museumsbygg ved mer
hensiktsmessig innredning.
• Innredning i fredede bygninger, så de ikke skades ved
innredningen.
• Utnyttelse av alternative muligheter –
• Landbruksbygninger, låver, fjøs, båthus. Inneholder
ofte store arealer som, med bygningsmessige
forbedringer, kan brukes som magasin. (Fig. 2)
Fig. 2 Tradisjonell laftet låvebygning.
12
• Fjellhaller, gruver, militæranlegg. Ofte lokaler
som gir store sikkerhetsmessige fordeler, men
som krever gode klimainstallasjoner. (Fig. 3)
Fig. 3 Rogaland fellesmagasin er innredet i klimatiserte
fjellhaller som har tilhørt forsvaret.
• Industribygninger og lagerhaller. ( Fig. 4)
Fig. 4 Den tyske ubåtbunkeren DORA i Trondheim planlegges
som et fremtidig ABM -senter med magasiner, biblioteks- og
arkivtjenester.
DET ARBEIDES MED SAKEN
En klar konsekvens av tilstandsregistreringene er
en større bevissthet rundt museumsgjenstandenes
oppbevaringsforhold. Det er i dag oppmerksomhet
om temaet, men med de økonomiske midler som i
dag er til rådighet vil de 85.000 m² ligge langt ute i
fremtiden.
Men fra sentralt hold i ABM-Utvikling og Kulturdepartementet
gis det både økonomiske tilskudd og
oppfordring til nye samarbeidsformer mellom museene
for å få en bedre ressursutnyttelse.
Dermed blir det til slutt museumspersonalets oppgave
å finne ut hvordan de på best måte vil være i
stand til å arbeide innen de nye rammer. Her er det
samarbeid og nettverk i konsoliderte museumsenheter
som i tillegg til utstrakt kursvirksomhet og opprettelse
av konserveringstjenester som skal fremme
arbeidet med oppbevaringen av vår kulturarv.
REFERANSER:
Hernes, E., Peacock, E.E., Sommer-Larsen, A., Sæterhaug,
R., Trøndelagsundersøkelsen 1994-1995.
Norsk Museumsutvikling. Skriftserie nr. 4/95
NOU 1996:7, Museum, mangfald, minne, møtestad.
Kulturdepartementet.